Øst-afrikanske inspirasjoner

17 02 2019

Vertskapet for den bimånedlige kulinariske festaften i Mat- og vinklubben Smak denne lørdagen ferierte på Zanzibar i fjor. Et hyggelig møte med matkultur fra Ethiopia og Tanzania. En blanding av det indiske, det afrikanske og det arabiske kjøkken. Mye grilling. Gode og enkle bakevarer. Ofte sjømat, særlig blekksprut og tunfisk.

Vertskapet kastet seg over utfordringen og serverte mat inspirert av råvarer og smaker fra sommeren 2018.

IMG_4804

Bordet var også pyntet med tema fra Afrika. Den Sør-Afrikanske nasjonalblomsten Protea er ikke lett å få tak i. Prøv Hennes og Maurits sin nye interiørbutikk på Karl Johan i Oslo. De har også blomster. Og bestikk i gull. Servicet er Con Gusto fra Culina. Glassene Riedel. Lys fra Kolset. Servietter og annet tilbehør fra Essentials på Frogner i Oslo.

57202518436__931CD62E-109B-4BC8-88EE-D3AD33BFF931

Vi har for vane å starte disse kulinariske kveldene med å innta noen småretter i sofaen før vi går til bords. Denne gangen ble det servert den afrikanske varianten av det indiske brødet chapati (som kjevles i lag, som butterdeig og stekes med mye olje). Deigen er enkel; mel, salt og vann. Og litt (eller mye) matolje.  2 ulike dipper fulgte brødet; en mango- og ananas-salsa og en salsa verde som kunne minne om guacamole, men med spinat og rukkola i tillegg til avokado + en rekke krydderier. Munnfullene var små terteskjell med tunfisk-tartar (tilsatt soya, lime, portvin, sesamfrø, chili og urter) og utbenede kyllingvinger med peanøtt- og bbq marinade. For utbening av kyllingvinger, se YouTube. Morsomt og artig å kunne spise hele vingen uten å tenke på gnaging på bittesmå bein.

IMG_0326

Drikke til smårettene var vår favoritt-cocktail fra Zanzibar: Dawa. Dawa er en mojito-variant med den lokale ginvarianten Konyagi, masse lime, men uten mynte, tilsatt honning i tillegg til brunt sukker. Frisk, syrlig og søt. Bruk vanlig lynghonning, ikke akasie. Da blir smaken perfekt. Mye knust is og en dæsj sprite gir en ekstra piff. Og så var det bare å gå til bords.

Første rett var blekksprut, nærmere bestemt baby-squid fylt med en blanding av taskekrabbe, agurk, koriander, chili, lime og ingefær. Hodene var helt umulig å få tak i ferske på denne tiden av året, så vi måtte ta til takke med frosne fra vår lokale asiatiske butikk i Brugata i Oslo. Men de fungerte helt greit. Det viktigste når man varmebehandler akkar, er å understeke heller enn å la dem ligge for lenge i panna. Vi la dem i smør i panne på moderat varme i ca 3 minutter totalt. På forhånd hadde vi kokt inn sjalottløk med hvitvin og pisket inn kaldt smør og rikelig med persille. Den kremete beurre blanc-varianten ble helt over akkar-hodene.

IMG_0332

2 ulike hvite viner ble servert til forretten, en aldeles praktfull Weisburgunder fra Wagner-Stempel i Rheinhessen og en nydelig Chablis fra Laurent Tribot. Tyskland slo Frankrike denne gangen. Folket var enige om at Weisburgunderen var et funn. Prismessig ligger begge viner på mellom 250 og 300 på Polet.

Vinene ble beholdt i glassene gjennom neste rett. I tillegg ble det servert en Barbera fra La Ca’Nova i Piemonte. For når man serverer grillet tunfisk, medium rå med crunchy salsa, soyavinaigrette, grønn olje og gresskarpuré, går assosiasjonene fort til en kjøttrett. Derfor altså den røde. Likevel vant den hvite tyskeren, som viste seg å fungere maksimalt både til tunfisk og skalldyr.

IMG_0334

Men nå ble det rødt for alvor i glassene. Vi nærmer oss det rustikke afrikanske, inspirert av det indiske kjøkken, og da ble det en litt spicy men forholdsvis mild variant av lam biryani og safrankokt basmatiris med garam masala. Til dette måtte vi lete en stund for å finne en rødvin som passet. Vi landet på noe så sjeldent som en spansk pinot noir, en vin som har blitt vår favoritt og som har det herlige navnet Bassus og kommer fra Utiel-Requena, litt vest for Valencia. Vinen har sterk karakter og varer lenge i munnen, men er likevel så bløt og sødmefylt, uten antydning til kraftige tanniner, at den fungerte bra til den krydrede lammeretten.

IMG_0339

Siste kjøttrett var ytrefilet av bøffel. Nå må det sies at bøffelkjøttet skuffet når det gjaldt mørhet. Slakteren har fått beskjed. Men smaken var god, og med tilbehør av grillet okra og gresskar, en lammesky med portvin, samt potetkaker laget av rotgrønnsakene Eddo og Cassava, så var vi definitivt i Afrika. Og hva passer bedre til vill bøffel enn Cote de Rhone. For anledningen hadde vertskapet gravd innerst i vinkjelleren og funnet en Mostue Cornas fra 2009. Nam.

IMG_0344

Framme ved desserten. Og selvsagt ble det eksotiske frukter. Posjert fersken, ferskencoulis, rambutan, pasjonsfrukt og mye mer. Men vi var også inspirert av siste sesong av Masterchef Australia, der Nigella Lawson var gjestedommer. Hun presenterte sin White Chocolate Cookie Doe Pot, og den måtte gjenskapes. Sammen med hjemmelaget vaniljeiskrem og bringebærsorbet. Mange smaker. Syrlig og søtt. Slik vi liker en god dessert. Ingen søte viner til denne. Kun kaffe avec. Og da var det slutt.

IMG_0346

Reklamer




Minst like godt som hos proffene

6 11 2018

Mat- og vinklubben Smaks medlemmer frekventerer ofte restauranter både i innland og utland, og vi er som regel på jakt etter det aller beste. Men denne gangen var amatørmat tilberedt på hjemmekjøkkenet vesentlig bedre enn mye av det vi smaker ute. Det betyr vel kanskje at klubbens medlemmer har lært litt underveis, og at vi har utviklet oss en smule siden vi startet klubben for litt over 9 år siden.

IMG_0023

Vertskapet denne lørdagskvelden tidlig i november er kjent for sine amus bouche. Her i form av tortillas med laks, afrikansk smøreost og chilimajones, samt butterdeigsbiter med tomatsalsa og fetaostkrem.

IMG_0024

Til disse små herlige munnfullene ble det servert en musserende italiener som var frisk og spennende. Nei, ikke en Prosecco, men en italiener produsert etter «methode champagnoise» med det klingende navnet «Hei Bolla», eller på lokalt: Bolla Ciao! fra vinhuset Fontanafredda i Piemonte. Fulgt av en ikke så spennende men desto mer klassisk Taittinger fra selveste Champagne.

IMG_0032

Til bords fikk vi først en hvit burgunder i glassene fra Fanny Sabre, en biodynamisk vin av håndplukkede druer som har høstet anerkjennelse internasjonalt. Til de deilige dråpene ble det servert rekeboller med ponzusaus og chilimajones. Rekebollene var frityrstekt, nesten som brandade, men i stedet for klippfisk og potet, var de fylt med reker, mozarella, sushiris, løk, hvitløk og egg.

IMG_0034

Før neste rett kom en ny hvit burgunder i glassene, denne gangen en virkelig fryd for ganen, en Premier Cru fra Marc Morey i Chassagne-Montrachet. Mer preg av eik enn den første og usannsynlig frisk og balansert. Vinen sto meget godt til den andre forretten, en reduksjon av blåskjellkraft med smørflyndre, skjell og reker. Nam!

IMG_0039

Kjøtt på tallerkenen betyr rødt i glassene. Filet av villhjort fra Haugen Gardsmat med søtpotetpuré, krem av kantarell, karamelliserte hasselnøtter, bacon og rødvinsaus. Og glassene fyltes igjen av vin fra Burgund. En bløt og fyldig rødvin fra produsenten Chateau de Santenay og med pinot-druer fra gamle vinstokker i Mercurey.

IMG_0044

Og som om ikke det var nok. Beskyldningen om å servere flere kjøttretter bare for å kunne skjenke flere herlige røde viner blir nok ikke sett på som en fornærmelse av vertskapet. Fra hjort til lam. Og for et lam! Nydelig og mør filet på en seng av parmesanfylt risotto. Og altså mere rødt: Denne gangen fra Ribera del Duero. Finca Villacreses er kjent for sin rimelige Pruno. Men følget til lammet var fra deres topplinje, som bare heter Finca Villacreses. Med samme jordsmonn som Vega Secilia (rett på andre siden av veien) og den bordeaux-inspirerte blandingen av tempranillo, cabernet og merlot kan man ikke bli skuffet. Rik på tanniner og fylde og et flott selskap til lammet.

IMG_0048

Dessert! En pastei av Valhrona sjokolade med karamelliserte popkort, bringebær og karamellis. Nok snakket. Takk for en framifrå kveld. Vi har sluttet å gå på restaurant.





En klassisk aften

13 02 2018

Det var duket for den 39de festaften i Mat og Vinklubben Smak. Denne gangen var fokus klassiske retter fra 70 og 80-tallet. Om enn med en liten lokal vri. Menyen besto av røkelaks med eggerøre, skinke og melon, blomkålsuppe, avokado med reker, kyllingmousse med eksotiske frukter, laks med sandefjordsmør, biff med løk og bearnaise, samt en sjokolademousse med vaniljeis til dessert.

IMG_4230

Bordet var dekket til fest, men før vi gikk til bords fant klassikeren Bollinger Grand Cuvé veien til glassene. Røkelaksen og eggerøren ble servert, nærmere bestemt et varmrøkt stykke salma med langtidsbakt eggekrem, skinken var av pata negra (bellota) og blomkålsuppen ble servert i små glass med crispy baconsmuler på toppen. Altså litt annerledes enn originalene.

Til bords kom det hvitt i glassene. Diel er en knusktørr riesling fra Nahe. Bestillingsvare på Polet og kan absolutt anbefales. Her fikk den følge av vertskapets vri på avokado med reker; en luftig avokadokrem (med piskede eggehviter og lime) i bunnen, lime-marinert agurk over og på toppen marinerte råreker kjøpt på båten Luna ved Rådhusbrygga bare noen timer tidligere. Rårekene har en sødme og motstand i bittet som passet godt til den syrlige, lette og myke avokadokremen.

IMG_4221

Men så var det slik at vertskapet hadde kjøpt inn en Beaujolais Nouveau fra George Deboeuf den tredje torsdagen i november (ja, det var da den ble sluppet), en primeur-vin som det hastet litt med å få drukket. Og hva kunne passe til den? Det ble en kyllinglevermousse med salat og eksotiske bær og frukter og toppet med crispy kyllingskinn.

IMG_4222

Det skulle snart bli noe varmt på tallerkenen. Fet fisk krever knasende tørr hvitvin, gjerne en hvit burgunder. Så ble det to stk Chardonnay, den ene fra Jura (Domaine de Savagny), altså enda lenger syd, og den andre fra nabolandet Italia, helt nede fra støveltuppen, fra Sicilia (Planeta). Og følget til vinen var altså laks med sandefjordssmør, denne gangen av konfitert salma i 40 grader i 20 minutter (sous vide), tykk og kremet smørsaus og tynne friterte poteter, samt noen søte erter til. Det var ulike meninger rundt bordet om hvilken av chardonnayene som passet best, men det virket som om Sicilianeren stakk av med seieren.

IMG_4232

Etter de hvite kom det rødt i glassene, her også en fransk og en italiensk, en St. Emilion Grand Cru fra Chateau Peymouton og en Brunello de Montalcino fra Collosorbo, begge fra 2010. Det skulle bli kjøtt. Skikkelig langtidslagret ytrefilet på beinet, stekt etter alle kunstens regler, med hjemmelaget bearnaise og langtidsbakte småpoteter med salt og urter.

IMG_4220

Vi har tidligere berømmet hobbykokkene i Masterchef Australia, særlig for deres kreative desserter. Og vi har tidligere skrevet om karamell, sjokolade og peanøtter. Her hadde vi funnet en litt enklere variant av samme dessert, med tilbehør av sjokoladekjeks-smuler, italiensk marengs og hjemmelaget vaniljeis. En morsom og kompleks dessert med mange smaker og konsistenser, men ikke all verdens vanskelig å lage, takket være Ida Gran Jansens forenklede versjon. Særlig morsomt å oppleve Fjellhonningens evne til å skape ekstra fyldig og nydelig karamell som alternativ til sukker og glukose.

IMG_4236

Det ble kaffe og mer vin ut over i de små timer. Og den gode samtalen mellom venner som alltid følger et godt måltid. Nå gleder vi oss til neste gang.

 

 





En spennende kulinarisk reise

6 11 2017

Etter mer enn 40 festaftener der det har vært servert mer enn 200 retter i Mat- og Vinklubben Smak, er det en utfordring å stadig finne på noe nytt. Denne gangen hadde vertskapet tatt utfordringen på strak arm og tok gjestene med på en reise i spennende og uvant terreng.

Det hele startet med to spennende amus bouche med godt følge av to musserende herligheter, den første en Sør-Afrikansk blanc de noir av produsenten Cave de Pongracz, fyldig og tørr og et godt følge til begge smårettene, Den første av disse var varmrøkt laks på toast med søt chili, wasabikrem og fersk tang.

IMG_4020

Mer musserende kom i glassene. Denne gangen en virkelig perle, noe så sjeldent som en årgangs-champagne av 100% Chardonnay, mineralsk, tørr og fruktig på samme tid og med bittesmå bobler som en fontene fra bunnen av glasset. Nærmere bestemt Launois Grand Cru Blanc de Blanc Brut fra 2010. Perfekt til den andre småretten, som ikke var mindre kreativ enn den første: argentinske tiger-reker marinert i en sirup av whisky, brunt sukker og chili. Vi visste ikke helt om vi var i Sør-Amerika eller Asia. Spennende var det! Og super-godt.

IMG_4023

Til bords vanket flere overraskelser. Først en kuriositet i glassene, Dinavolino er navnet, en italiensk naturvin fra Emilia-Romagne, et kanskje litt underkjent vinområde mellom Veneto og Toscana. Vinen var en orangevin, altså en hvitvin med tanniner. Når tradisjonell hvitvin produseres, presses druene med én gang, slik at druesaften fjernes fra skallet. Men i orangevin blir skallet med i gjæringen (slik man lager røde viner). Fargen blir derfor lys orange og vinen var aromatisk med en nesten røykaktig smak av bitterhet som kan få tankene over på appelsinskall,

IMG_4030

Dette passet utmerket til retten som like etter kom på bordet; brent purre fylt med ørretrogn og sæterrømme. Sotsmaken sammen med rogn og søtt purrekjøtt var godt balansert. Spennende, kreativt og rett og slett nydelig mot ganen.

Neste vin var en fyldig og tanninrik rødvin fra Tenerife. Herfra har det dukket opp flere herligheter på polets liste og Suertes de Marquez la Solana var intet unntak. Kraftig smak av modne røde bær og balanserte tanniner gjorde denne vinen til et glimrende følge til neste rett, posjert rullade av kylling fra Holte gård fylt med pistasjnøtter og lakris og lagt på en ananas og rødbet-chutney med ristede pistasjnøtter ved siden av.

IMG_4033

Igjen demonstrerte vertskapet tradisjonelle metoder i vågal kombinasjon av uvante smaker. Det hele var usedvanlig vellykket. En flott rett vi gjerne spiser flere ganger.

Men det kom mere vin i glassene. Retten fikk også følge av en hvitvin. De fleste av oss trodde vi var i Burgund, men vi måtte litt lengre syd og øst, til Jura, Rolet Cotes La dent de Charnet Chardonnay, frisk og saftig med klassisk chardonnay-preg av sitrus og eple. Og igjen passet vinen svært godt til maten.

Den sjette vinen ble sjenket. Og nå kom Bordeaux-glassene frem, for her fikk gjestene servert en flott Chateau d’Arsac Margaux fra 2009, fyldig og med bløte tanniner som fikk selv de som vanligvis ikke er altfor begeistret for garvestoffer til å juble.

IMG_4042

Og til denne flotte rødvinen kom det nok en artig rett på bordet. Panert ytrefilet av lam med salvieaioli, soyadip med worcestershire-saus, tabasco og lime, samt en yoghurtdip med kanel. Eksplosive smaker fulgt av deilig mørt lammekjøtt som vi helst spiste med fingrene.

Og vi som trodde at desserten var neste post på programmet, ble gjort til skamme. Hvitt i glassene. Denne gangen en musserende riesling fra Markus Molitor i Moseldalen. Forventningene gikk fra kjøtt til fisk, og denne gangen fikk vi rett.

IMG_4043

Filet av villfisket piggvar på en seng av avokado og laksemousse med en klassisk beurre blanc. Fantastisk. Og nå var vi framme ved desserten.

Vertskapet overrasket igjen med servering av Ringnes Julebokk til det søte. Et flott følge. Og det søte var rett og slett et rede av churros fylt med eplechutney og hjemmelaget vaniljeis, raust tildekket med karamell.

IMG_4049

Ja, hva skal vi si? Vertskapet viste at dersom man bare lar ideene få fritt spillerom på kjøkkenet, kombinert med nennsomme hender og flotte råvarer, så er det absolutt mulig å skape helt nye smakskombinasjoner. Resultatet var en reise vi ikke kommer til å glemme.

 





Høstfarger og herlige smaker

9 10 2017

Da Mat- og Vinklubben Smak møttes i september, skulle det bli en aften med høstfarger, blomster og deilige smaker av sensommer. Vertskapet vartet opp med deilige amus bouche sammen med 2 organiske Cavaer som begge smakte særdeles friskt og godt. En MIM Brut Reserva med duft og smak av epler og sitrus og en Privat Brut Reserva Nature med smak over mot fersken og blomster, men likevel herlig frisk. Den siste ble vår favoritt. Og munnfullene besto av sprø kjeks med finhakket indrefilet av reinsdyr, snøfrisk, granskuddsirup og tyttebær, samt røstipotet med laks og en nydelig dillrømme med maskarpone.

IMG_3759

Til bords kom det både rødt og hvitt i glassene. Liedls Barolo er en kuriositet. Den kan ikke kjøpes på Vinmonopolet, men er blitt en bestselger i Sverige. Vinen har ikke de kjennetegnene man vanligvis forbinder med en moden Barolo. Den var frisk, fyldig og hadde god syre, men lite tanniner. Derfor var den også et godt valg til den lette og smakfulle retten som fulgte. Vin nummer to var en organisk Riesling fra produsenten Jean Biecher i Alsace. Glimrende følge til retten den også, men med et helt annet smaksbilde. Et godt eksempel på at svært ulike viner kan passe til samme rett.

Og retten var gravet indrefilet av reinsdyr med vinaigrette, syltet gresskar, jordskokkpuré og ruccola. Vakkert for øyet og herlig mot ganen.

IMG_3766

Til neste rett ble det også servert 2 viner, en hvit og en rød: en klassisk Chardonnay fra produsenten Chandesais i Burgund og en mer kuriøs Barbera fra Pico Maccario; fruktig, syrefrisk og med modne tanniner. Spennende med både hvitt og rødt til langtidsstekt salmalaks med persille/pepperot-saus, blomkålpuré og parmesan-chips. Visuelt og med flotte konsistenser, fint balansert. En vinner-rett!

IMG_3773

Det var morsomt at vertskapet hadde valgt uortodokse viner til rettene. Den neste vinen var også et ganske uvanlig følge til høstens vilt, en rosé fra Lavignerons de Tavel i Rhone med smak av granateple og kirsebær, frisk og med god syre. Spennende og flott følge til indrefilet av reinsdyr med rødvinssaus, stekte og stuede kantareller og gulrøtter i alle farger. Den friske rosévinen fremhevet det delikate kjøttet og forsvant absolutt ikke i tilbehøret.

IMG_3780

Aftenens finale var vertskapets komposisjon av chili-marinerte bringebær, mousse med dill, bringebærcouli og sjokoladefudge med karamellsaus. En smaksbombe som fikk følge av en gammel kjenning og et sikkert valg til dessert med bær, en Moscato de Asti. Denne gangen fra produsenten Castion.

IMG_3785

Vi takker vertskapet for minnerike sanseinntrykk og flotte smaker og gleder oss allerede til neste gang.





Muligens 5 av de beste (spanske) røde

22 08 2017

IMG_3684

Ja, vi er over gjennomsnittet begeistret for viner fra Ribera del Duero. Derfor er 4 av vinene på bildet derfra. Men Rioja er også representert; en perle godt gjemt i Polets bestillingsutvalg, Ugarte Reserva 2008 til snaut 200 kroner pr flaske. Vinen er utsolgt i Spania. 2012 er akkurat lagt ut for salg til 240 kroner pr flaske. I Spania. Altså et meget godt kjøp. I Norge.

Men altså: Ribera del Duero. Det nesten magiske vinområdet på høysletten mellom Madrid og Bilbao. Stort sett samme druer som i Rioja, men et helt annet klima. Knusktørt og hett om sommeren. Iskaldt om vinteren. 1000 moh. Og hjemsted for noen av de (etter vår mening) beste røde man kan hygge seg med.

På motorveien nordfra mot Madrid, like før man kommer til byen Aranda de Duero, dukker det opp en romstasjonliknende vingård på venstre side av veien. Det er Portia. Ta en tur innom. Du vil ikke glemme besøket. Eller vinene.

Noen har hørt om Vega-Secilia. Noen lukker øynene og smatter med tungen når de hører navnet. Noen sukker henført. Og noen synes vinene derfra er oppskrytte og altfor altfor dyre. Det er kanskje en gåte hvordan én vingård blant veldig mange produsenter kan selge sin vin for stort sett 10 ganger så mange penger pr flaske som naboene. Vi vet ikke hvordan det er mulig. Sannheten er at de får det til. Og hvordan smaker en Unico? Helt fantastisk. Verdt pengene? Det har vi rett og slett ikke kompetanse til å uttale oss om.

Rett over veien fra Vega finner vi Finca Villacreces med den flotte V’en på etiketten som vi kjenner fra bestselgeren Pruno. Flott vin det også. Og her får man veldig mye for pengene. Går man til Polets bestillingsutvalg kan man få enda mer. Der har de en Crianza fra 2012 som også er himmelsk.

Men vår yndling er og blir en bitteliten produsent som egentlig ligger i feil retning, et stykke øst for Aranda, i den lille byen La Vid. Hvis du vil oppleve Ribera del Duero og bare har tid til én overnatting, så dra dit, spis middag der om kvelden, drikk vinene de produserer og sov i et av de ganske spektakulære rommene i hotellet. Du vil ikke angre.

 





Masterchef dessert Mistique på vår måte

3 05 2017

Som nevnt i forrige referat ønsket vertskapet for klubbens 38de festaften å prøve seg på en variant av den lekre Masterchef Australia finaledesserten «Mistique». Etter prøving og feiling fant vi ut at smakene av hasselnøtt, mørk sjokolade, marsmellows, banan og pasjonsfrukt ikke var så digg som vi håpet. Dessuten er mengden stivelse i kaka (i form av gelatin og pektin) så voldsom at sjansene er store for å mislykkes og skape gummi eller klumper. Derfor bestemte vi oss for å beholde konseptet, men droppe stivelsen og lage vår egen vri. Resultatet ble svært så vellykket. Derfor ønsker vi i motsetning til hva vi pleier å gjøre å dele hele oppskriften med våre lesere.

Sånn så den ut på TV:

36605F1100000578-3694950-image-a-98_1468813149873

Det første vi gjorde var å forenkle. Vekk med den blå kula og sjokoladeplatene på toppen. Vi kjenner vår begrensning. Vi halverte også oppskriften. Dersom mengden oppgitt på TV-seriens nettsider er korrekt, må kaka ha vært enorm eller svinnet tilsvarende.

Vel, her er vårt resultat:

IMG_3268

Ikke så verst, syntes vi. Innholdet ble også ganske annerledes enn originalen.

Det første man må gjøre (sitat Torbjørn Egner) er å kjøpe riktige silikonformer. Uten disse er oppgaven nesten helt umulig. Tro oss, vi prøvde!

Etter mye googling fant vi denne lenken: meilleurduchef.com. Voilá! Der var de! Sendt med UPS fra Frankrike akkurat slik de var i matserien og rett opp på vår egen kjøkkenbenk!

IMG_3278

Poenget er nemlig å lage kaka i den lille formen først, fylle den store med mousse og senke den lille oppi den store. Og mellom hver prosess skal kaka i fryseren.

Siden vi ikke er i besittelse av den famøse «blast chiller» som er nærmest et must for alle deltagere i Masterchef Australia, så trenger man ganske mye tålmodighet. Hvert lag må nemlig sette seg. Og det tar litt tid i en vanlig fryser eller kjøleskap. I tillegg til fryseren trenger du en vanlig kjøkkenmaskin, alternativt også en Termomix, en kokeplate, en ovn, et godt steke/baketermometer og noen kjeler.

Vår variant består av 9 ulike elementer (originalen har 14):

  1. Italiensk mareng
  2. Bringebærkrem
  3. Karamellglasur
  4. Brownie
  5. Lys sjokolademousse med karamell
  6. Appelsin og kakao-sablé
  7. Ristede nøtter med salt
  8. Lys sjokoladeglasur
  9. Mørk sjokoladeglasur

1, Italiensk marengs

Ha 85 gram sukker i en kjele sammen med 25 gram vann. Kok opp til det når 140 grader. Samtidig stivpisker du 35 gram eggehvite og tilsetter frøene fra en vaniljestang. Når sukkerblandingen har nådd riktig temperatur skrur du opp farten på kjøkkenmaskinen og tilsetter sukkerblandingen i en tynn stripe langs kanten av bollen. La maskinen gå helt til alt er kommet ned i romtemperatur. Det tar litt tid. Konsistensen skal være klebrig, tykk og blank.

Hell marengsen i den minste silikonformen. Det beste er å bruke en sprøytepose. Det er lett å søle oppover veggene i formen. Laget skal ligge fint nederst i buen og dekke 1 cm opp.

Sett formen kaldt. Den behøver ikke stå i fryseren. Marengs fryser uansett ikke. Den beholder konsistensen ved alle temperaturer.

Derfor kan du umiddelbart sette i gang med lag 2:

2. Bringebærkrem

1 pose frosne bringebær (400 gram) kjøres i mikser til alt er oppløst. Sil saften gjennom en finmasket sil for å bli kvitt alle bringebærstenene. Kok sammen med 150 gram sukker. Skru ned varmen og rør inn en og en eggeplomme, til sammen 6 stk. Rør til den tykner. Må ikke koke. Ta den av platen og rør inn 40 gram kaldt usaltet smør i terninger.

Same procedure. Legg et jevnt lag på en snau cm i silikonformen oppå den italienske marengsen. Rett i fryseren for å sette seg.

3. Karamellglasur

Neste lag er en myk karamell. Grunnlaget er kondensert og søtet melk. Fåes på boks i de fleste større matbutikker. Ha den i en kjele sammen med 1 dl brunt sukker, 80 gram usaltet smør i terninger, frøene fra en vaniljestang og en dæsj lys sirup. Kokes opp og røres til den tykner (ca 5 minutter).

Bringebærkremen må ha stivnet før du har på karamellglasuren. Legg den oppå karamellen i et nytt lag på en snau cm tykkelse. Bruk pose.

4. Brownie

Her fulgte vi oppskriften på nettsidene til Masterchef, men droppet bananen. Etter vår mening har banan ingen ting i en kake å gjøre. I hvert fall ikke i denne.

Smelt 120 gram lys sjokolade over vannbad, for eksempel Valrhona Jivara 40%. Ha 150 gram usaltet smør, 80 gram sukker og 90 gram muscovadosirup i en kjøkkenmaskin og rør (ikke visp) til det har en kremet konsistens. Ha i 70 gram siktet hvetemel pluss litt revet muskatnøtt og tilsett 3 egg, ett egg om gangen, mens du fortsatt rører. Tilsett den smeltede sjokoladen. Hell den ferdige blandingen over i en liten kakeform slik at det blir ca 1 cm tykt. Stek på 200 grader i 20 minutter.

Lag en mal som passer til silikonformen og skjær ut et «hjul» av brownien når den er ferdig. Legg den oppå laget med karamell. Nå skal silikonformen være full.

5. Lys sjokolademousse med karamell

Smelt 150 gram lys sjokolade (40%) over vannbad. Ha 40 gram sukker i en panne og brun på høy varme. Varm opp 75 gram fløte og pisk inn i sukkeret til en lysebrun karamell. Ha i en kjøkkenmaskin, tilsett 1 eggeplomme.  Vend inn den smeltede sjokoladen. Pisk 150 gram fløte til krem. Vend kremen forsiktig inn sjokoladeblandingen. Ha det hele i en sprøytepose og fyll oppi den store silikonformen.

Ta ut det som nå skal være fast og fint i den lille formen og «senk» det forsiktig ned i moussen. Innholdet skal dekkes av moussen på alle kanter. Pass på å ikke dytt det for langt ned. Da blir laget for tynt på toppen (når du senere skal ta ut alt sammen og snu kaka).

6. Appelsin- og kakaosablé (= kjeks)

Kjeksen skal ligge på bunnen av kaka. Derfor skal denne lages som et hjul som passer til den største silikonformen. Siden den skal stekes, kan den flyte litt ut. I så fall må den skjæres litt ekstra langs kanten etter steking.

Ha 75 gram brunt sukker, 75 gram usaltet smør og revet skall fra en appelsin i bollen til en kjøkkenmaskin og rør det glatt. Ha 25 gram mandelmel, 45 gram potetmel, 125 gram hvetemel, 25 gram kakaopulver (helst 100% Valrhona kakao), en klype salt, litt raspet muskatnøtt og en klype kanel i en separat bolle. Rør det sammen og tilsett omtrent 1/3 i smørblandingen. Tilsett ett egg og rør glatt. Tilsett 1/3 til av det tørre, rør glatt. Tilsett et egg til og rør glatt. Tilsett resten av det tørre og rør glatt.

Rull kjeksdeigen mellom to ark bakepapir så tynn som mulig og sett kaldt. Skjær ut et «hjul» som passer til den største silikonformen og legg på et stekebrett. Stek på 200 grader i 12 minutter. Skjær på nytt mens den er varm til den passer formen perfekt. Sett kaldt.

7. Ristede nøtter med salt

Rist ulike typer nøtter i en tørr panne, for eksempel makademia, hassel og pistasj. Finhakk nøttene og tilsett litt salt. Sett til side (tørt).

8. Lys sjokoladeglasur

Kok opp 1 dl fløte sammen med 0,5 dl sukker. Ha 100 gram lys sjokolade i småbiter i en kjele. Hell over halvparten av den varme fløteblandingen og rør forsiktig med en slikkepott til all sjokoladen er oppløst. Hell resten av fløteblandingen og rør forsiktig.

9. Mørk sjokoladeglasur

Gjør som i punkt 8, men bruk mørk sjokolade i stedet for lys.

Til slutt:

Ta kaka ut av fryseren, vreng av silikonformen og sett kaka på kjeksbunnen oppå en rist. Hell over den lyse sjokoladeglasuren til hele kaka er dekket. Sett kaldt. Ta den mørke glasuren i en sprøytepose og lag mønster som på bildet. Strø nøtter rundt. Slik ser et kakestykke ut til slutt:

IMG_3275