Carneval!

1 02 2015

Mat og vinklubben Smak tok februar og karnevalstiden på forskudd i år. Vertskapet inviterte til en fargerik fest med fargerikt bord, fargerik mat og fargerike mennesker!

IMG_6218

 

Oppdekningen inviterte til lystig lag der trompetblåsing og karnevalsmasker preget aftenen. Men pynt alene blir det ikke fest av. Maten og vinen hører med!

IMG_6226

Det hele startet med en Pisco Sour etter oppskrift fra bartender Waldemar på Bon Lio. 1 del god og friskpresset eplejuice, 1 del sitronsaft, 1 del limesaft, 1 del agavesirup og 2 deler pisco (eller rom hvis man ikke har tilgang til det peruvianske brennevinet). Litt eggehvite får drinken til å skumme. Og på toppen strør man litt friskrevet søt lakris. Mens salsarytmene dannet bakgrunnsstemning var vi med ett i Peru.

IMG_2651

Som amus bouche serverte vertskapet luksusnachos, den ene med guacamole, indrefilet, cheddar og ristet løk, den andre med salsa, pulled pork, cheddar og creme fraiche.

Til bords kom det hvite viner i glassene. Vi holdt oss til regionen og testet 3 ulike druer fra 3 ulike steder. Først en Torrontes fra vinhuset Colomé i Argentina, deretter en Gewurstraminer fra Cono Sur i Chile og til slutt en Chardonnay fra La Posada i Argentina.

Den første forretten var en ceviche con leche de tigre med kamskjell, salmalaks, rødløk, marinert søtpotet og mais. Marinaden besto av lime, chili, ingefær, persille, hvitløk, kondensert melk og fiskekraft. På toppen ristede hvite quinoa.

IMG_2658

 

 

 

Selskapet tok parti for Gewurzramineren til cevichen. Fin balanse mellom sødme og syre. Når det kom til den neste forretten, vill-gambas fra Argentina, ble imidlertid chardonnayen den foretrukne vinen. Rekene ble servert rett fra grillen med skallet på og de utleverte plasthanskene kom godt med. Deilig å kunne pille av skallet uten å brenne fingrene og samtidig være ren på hendene etterpå. Takk igjen til restauranten Bon Lio for tipset!

IMG_6254

Når man skal spise sør-amerikansk kommer man ikke unna Asada – den argentinske varianten av grillparty. Heretter ble kvelden temmelig rustikk. Fat med mat kom på bordet. Dipper i flere varianter. Empanadas fylt med pulled pork, rødløk, mais, cashewnøtter, chili, lime, allehånde, spisskummen, persille, hvitløk, vårløk og revet cheddar ble en klar vinner. Bolinhos av mandelpotet og utvannet klippfisk passet godt til husets chimichurri – en dipp bestående av persille, oregano, hvitløk, eddik og olivenolje (til venstre på bildet nedenfor).

IMG_6270

Men vinene må ikke glemmes. For nå gikk det i rødt. Mendoza i Argentina respresenterte 2 av de røde: Ferrers 100 % Malbec og Weinerts carrascal med Cabernet Sauvignon, Malbec og Merlot. Det var close race mellom de to. Men når Odfjells Orzada av 100 % Carmenere kom i glassene, var det ingen tvil: Den var best!

IMG_6264

Dippene var det mange av: Guacamole, Aioli, Ketchup, Chimichurri og her husets salsa med friske tomater, chili, vårløk, rødløk, hvitøk, lime, rukkola og persille.

IMG_6263

 

Huset bolinhos kunne vært saltere. Vertskapet hadde muligens vannet ut klippfisken for mye. Eller glemt balansen mot slutten. Konsistensen var det imidlertid ikke noe å si på. Lett og bløtt fyll, skikkelig crunch på utsiden. Dette skyldes to lag panko, først finmalt, deretter grov. Og høy temperatur på fritér-gryta!

IMG_6274

 

Asada er grillfest på sør-amerikansk. Det skal være overflod av farger og smakfullt grillkjøtt og pølser. Vertskapet hadde valgt indrefilet fra Uruguay, marinert i lime og øl, grillet mais, asparges, friske tomater og hardstekte chorizo-pølser.

IMG_6276

I tillegg hadde man forsøkt seg på pølsemakerfaget og laget noen krydrede pølser av malt kjøtt av okse og svin tilsatt mye smak. Selv om svinetarmen sprakk 3 ganger under pølsemakeriet, fikk man det til til slutt.

IMG_6280

 

Og da var det kun desserten som gjensto. Inspirert av Masterchef Australia kunne det bys på en limekule av grønnfarget hvit sjokolade fylt med lime-curd ved siden av en «cupcake» av den samme hvite sjokoladen fylt med en sitrus-ostekake med italiensk marengs. Det nærmeste kanskje man kommer en sør-amerikansk dessert. Og velsmakende ble det!





Nyttårskake

2 01 2015

IMG_6034

Mat- og vinklubben Smak ønsker alle våre lesere et riktig Godt Nytt År. Dette gjør vi med oppskriften til årets Nyttårskake!

IMG_2559

Oppskriften er stjålet fra sesong 2 av bakekonkurransen Hele Norge Baker. Vi har bare gjort noen få endringer som gjorde kaken til en suksess som dessertkake på fjorårets nyttårsfest. Kombinasjonen av sjokoladeostemasse, karamell og peanøtter gjør denne kaken til en fest i seg selv.

Til ostemassen trenger du 300 gram sjokolade, 100 gram usaltet smør, 0,5 dl kaffe, plommen og hviten fra 3 egg (separat), 4 plater gelatin, 100 gram sukker, 0,5 dl kaffelikør og 200 gram naturell kremost. Vi erstattet 70% med en blanding av mørk og lys sjokolade. Kun mørk sjokolade gir en kraftig og mørk sjokolademasse. Med lysere sjokolade blir kaken lettere og litt søtere, noe som står i god kontrast til de salte nøttene. Syntes vi. Vi er heller ikke så glade i likør i kaker. Derfor droppet vi kaffelikøren.

Til karamellfyllet trenger du 100 gram sukker, 2 dl fløte (bruk 1,5 dl for å lage et ikke fullt så rennende fyll), 100 gram hvit sjokolade, 40 gram usaltet smør, 70 gram peanøtter (øk gjerne til 100 gram hvis du ønsker enda mer krønsj).

Bunnen lages av 100 gram peanøtter, 60 gram melis, eggehvite fra 3 egg og 50 gram sukker.

Men først sjokoladeostemassen: Smelt sjokoladen i biter sammen med smør i vannbad. Legg gelatin i vann og smelt den i varm kaffe. Rør sammen eggeplommer, kremost, gelatin/kaffe og sjokolademasse.

Pisk de første 3 eggehvitene og sukker til marengs. Vend dette forsiktig inn i sjokolademassen og legg det hele i en 20 cm kakeform. Sett kaldt.

Smelt sukker, hell i fløte, la det koke jevnt og fint, legg i den hvite sjokoladen i biter og rør inn smøret. Kjøl den ned og hell den så på den stivnede ostemassen. Strø over peanøtter.

Til bunnen kjører du nøtter og melis i en prosessor/termomix. Pisk de siste 3 eggehvitene og sukker til marengs. Rør det inn og fordel utover en kakeform, gjerne en som er litt større enn 20 cm (22), slik at den passer når den er stekt (da krymper den litt). Stek på 170 grader i ca 25 minutter. Kjøl ned og legg den på toppen av formen som ligger til kjøling.

Ved servering løsner du ringen forsiktig (varm den litt opp med en varm klut). Snu kaken opp ned. Strø kakao på toppen og pynt med friske bringebær. Strø melis over bærene.

Igjen: Godt Nytt År!





Når Smak drikker julen inn

31 12 2014

For femte år på rad samles mat- og vinklubben Smak sine tropper for kåring av årets juleøl. Men i år var evenementet flyttet fra førjulstiden til romjulstiden av logistikk-messige årsaker. Det er faktisk enklere å samles mellom jul og nyttår enn i den hektiske adventstiden.

IMG_2534

Ølglassene står og venter i spenning

Og når juleøl skal smakes, skal der også spises. For juleølsmaking er for Smak-klubben ikke bare en forskjøvet oktoberfest. Man samles til lystig lag for også å nyte medbrakte kulinariske herligheter. Så også i år.

IMG_2528

Godt å spise er viktig følge til godt å drikke

Her var det både røkelaks, hjemmelaget sellerisalat, focacciabrød med aioli, spekeskinke, asiatisk kylling i hjertesalat, små kanapeer med dansk leverpostei og bacon, enebærrøket ørret med bløt eggerøre og manchego på tapenade med en liten dæsj aprikosmarmelade. Og sist men ikke minst årets morsomme variant av julematen: pulled pinnekjøtt,dampet, strimlet og simret i sukkerlake, lagt på lefse med snøfrisk, salat, fritterte kålrot-tråder og revet brunost. Det ble en fest selv før ølet skulle smakes for alvor.

IMG_2527

Pulled Pinnekjøtt med frittert kålrot og brunost

20 sorter øl var kjøpt inn. Vi startet med den eneste butikkølen som var med i Smakslaget: Nøgne Ø: Julesnadder. Dette var en hyggelig overraskelse. Frisk og god med fin balanse mellom krydderier og en ellers tradisjonell bokk. Og så gikk det slag i slag. For ikke å kjede leseren med for mange detaljer, kommer det her en oppsummering: Svenskene stakk av med seieren. For 3dje året på rad kom Mariestads Juleøl høyt på listen. Dette året helt på topp. Synd å bli slått av svenskene, men sånn er det nå av og til. Snart er det VM på ski og da får vel pipa en annen lyd.

IMG_2544

I år var Sverige og Danmark best!

Rett bak Mariestad fulgte Jacobsen Golden Naked Christmas Ale, enda en gang en av klubbens klare favoritter. Og nå må vi se oss slått av både svensker og dansker. Jacobsen er som kjent Carlsbergs eget mikrobryggeri i de gamle bryggerilokalene i København. Men det lyser i horisonten, for trønderne klatret også mot toppen og kom på en delt andreplass med dansken. Løkka Jul fra Grünerløkka Brygghus kom på en fjerde plass. Aass kom ikke opp denne gangen. Det gjorde heller ikke Ringnes Sterk, Hansa Julebrygg og de klassiske polølene fra Nøgne Ø, selv om flere av disse har gjort det godt i tidligere smakinger. Helt på bunnen kom Slogen Juleøl fra Trollbryggeriet på Sunnmøre. Et søtt og klamt øl med en underlig og ubehagelig bismak.

Vel, nå er jula på hell. Et nytt Smaksår venter oss. Vi gleder oss til store kulinariske opplevelser. God Jul og Godt Nytt År.





Herlige smaker!

12 11 2014

Mat- og vinklubben Smak møtes hver annen måned til kulinarisk festaften. Forrige lørdag ble smaksløkene pirret i trivelig lag. Vertskapet kunne by på deilig mat og spennende viner. Her er detaljene.

IMG_2221

Vertsparet er kjent for sine kreative amus bouche. Her fikk vi 2 butterdeigsruller, den ene fylt med pesto og gruyere, den andre med cashewnøtter og parmesan. Til herlighetene ble vi servert bobler fra Champagne, nærmere bestemt en Mercier Brut.

IMG_2217

Til bords dukket en spennende vin opp i glassene, en Holm Oak Riesling fra Tasmania. Et ukjent område for både vertskap og gjester. Forventningene var høye. Derfor var kanskje også skuffelsen merkbar, siden vinen rett og slett manglet karakter, fasthet og syre. Den ble rett og slett en litt kjedelig opplevelse.

Men vertskapet ga seg ikke så lett. Et nytt glass kom på bordet. Denne gangen med vin fra et kanskje enda mer spennende område: Selveste Baskerland. Itsas Mendi #7. Druen var også ukjent for oss. Txakolina. Dette var noe annet! Frisk, syrlig og blomsteraktig. Kunne sende tankene over mot vest, til en god Albarino.

Til vinen ble det servert en ekstra liten forrett, en smakfull fiken med bacon, pekannøtter, gruyere, comte og honning. Enda mer nam.

IMG_2231

Etter denne starten på måltidet sto smaksløkene nærmest og dirret av forventning. Og forventningene ble innfridd med konfitert laksefilet fra Frøya. Konfitert laks, tenkte vi, og fikk assosiasjoner til langtidsvarmet and i sitt eget fett. Her var laksen varmet opp i smør til fiskekjøttet nådde 39 grader. Dette ga en fantastisk myk og fin konsistens og herlig mild smak. Tilbehøret var blomkålpure, smørdampede erter og en beurre blanc. En fet rett, men likevel overraskende lett og fin mot ganen.

Vinen som ble servert til denne retten var en Savienneres fra Patrick Baudouin, Loire-vin basert på 100% Chenin Blanc.

IMG_2234

 

Vi visste at vertskapet elsker smakfulle supper. Også denne gangen fikk vi en nydelig smak som mellomrett, en ertesuppe med lime og dott av creme fraiche. Loire-vinen sto godt både til suppen og laksen.

IMG_2237

 

Så til hovedretten: Langstekt glasert svinenakke, potetpuré med trøfler og mascarpone, røtter og kremet hvitløkskrem.

Her kom det to stk. rødt i glassene, en Fenocchio Barbera d’Alba 2012 Superiore og en Fuero Real Crianza, Ribero del Duero. Spaniolen var vår favoritt, selv om Barberaen også sto svært godt til svinekjøttet.

IMG_2249

 

Og da var vi fremme ved desserten: en 3-lags sjokolademoussekake med lime/kokos-is. Dessertvin ble det også. En perle av en Chateau de Myrat, Grand Cru, Sauternes, fra det berømte året 2005. Vi takket vertskapet for flotte smaksopplevelser og gikk mette og fornøyde ut i høstnatten.

IMG_2258





Beste spisesteder i Oslo

8 10 2014

Medlemmene i Mat- og vinklubben Smak nyter gjerne et glass og en matbit også utenom våre faste gourmet-aftener. Venner har spurt om vi kan anbefale det vi synes er «Best i Oslo» når det gjelder spisesteder. Vi tar oppfordringen og lister opp de spisestedene som vi har de beste minnene fra. Det betyr ikke at disse restaurantene rent objektivt nødvendigvis er best innen sin genre. Det betyr bare at vi likte det vi fikk, at service og stemning var bra, og at vi syntes vi fikk valuta for pengene.

Og her er listen:

Beste gastropub: Grünerløkka Bryggerhus

Beste soul food: Smelteverket

Beste formiddagskaffe og -kake: Halvorsen konditori

Beste danske «frokost» (lunsj): Fyret

Beste afternoon tea: Vinterhaven/Bibliotekbaren Bristol

Beste lunsjmeny (pris/variasjon/kvalitet): Pascal

Beste fisk: Mares

Beste fiskesuppe: Havsmak

Beste wienerschnitzel: Bakkekroen

Beste indiske: Jewel of India

Beste franske brasserie: Brasserie Blanche

Beste burger&fries: Burger Bar

Beste grillrestaurant: St. Lars

Beste asiatiske fusion: Hanami

Beste tradisjonelle japanske: Sato

Beste tapas: Bon Lio

Beste texmex: Mucho Mas

Beste thai: Sawan

Beste italienske: Pinerolo

Beste sør-amerikanske: Piscoteket

Mest for pengene: Vognmand Nilsen (med Cru på en meget god 2ndre plass)

Beste toppkvalitet for pengene: Fauna

Beste biff tartar: Brasserie Hansken

Beste nykommer: Kontrast

Beste norske husmannskost: Dovrehallen (Norges bruneste restaurant)

Beste totalopplevelse (utsikt, peiskos, stemning, service, mat): Grefsenkollen

 

Runner ups (to be tested):

Beste fish&chips: Fiskeriet

Beste biff: Nygård Steakhouse

Beste pizza: QUI (Skøyen)

Beste dim sum: Dinner

Beste salat: Salon de Thé (Nasjonalgalleriet)

Beste egg og bacon: Mat og mer

 

Kamskjell og kveite cevice på byens beste tapasrestaurant: Bon Lio

Kamskjell og kveite cevice på byens beste tapasrestaurant: Bon Lio





Burgunderaften med mykje attåt

13 09 2014

 

IMG_2011

 

Det hele startet med champagne fra Burgund og fortsatte aftenen gjennom med hvite og røde viner fra dette fantastiske området øst i Frankrike. Så godt at Mat- og vinklubben Smak har besluttet å planlegge sin første mat- og vinreise. Nettopp til Burgund! Referat følger en gang på disse tider neste år.

Men nå til september 2014 og det 25te ordinære møtet i klubben. Møte og møte. Vi snakker ikke bedehusforsamling. Når Smakgjengen møtes er det i maten og vinens tegn. Vertskapet står helt fritt til å overraske med tema, vinvalg og kulinariske hemmeligheter. Det eneste som kreves er gode forberedelser og at man gjør sitt ytterste for å skape en flott stemning og de virkelige gode smaksopplevelsene. Og for en stemning! Og for noen smaker!

For å sammenlikne 2 musserende viner, begge produsert på samme måte, men på ulike druer og ulike steder, serverte vertskapet både en Veuve Cliequot og en italiensk Ferrari. Det er mulig at Ferrarien raste over målstreken et knapt sekund foran den franske. Nydelige små bobler var det i begge flasker. Og som tilbehør til boblene fikk vi 2 amus bouche, som var så gode at de ble borte på et blunk. Den ene nachos med limemarinert laksetartar, nærmest en laks ceviche, og pepperrotkrem, den andre sprøstekt parmaskinke med rømme og lakserogn. Morsomme smakskombinasjoner. En perfekt start på måltidet.

Til bords fikk vi mere burgunder i glasset. Nå en Louis Jadot i artig kontrast til en sauvignon blanc fra Cloudy Bay. Forretten var grillet krabbe med jordskokk, jordskokkchips og ramsløk. Meget velsmakende! Begge viner sto godt til retten. Særlig var referenten begeistret for burgunderen til den nydelige sausen, som var en reduksjon av jordskokkfløte (jordskokk i melk og fløte over natten), pisket sammen med iskaldt klaret smør og ramsløk. En sikker vinner! Og kudos til kokken for å ha reist hovedstaden rundt for å finne de største krabbeklørne.

IMG_2020

Enda en forrett sto på programmet. Steinbit med baconsurrede dadler, ertepuré, pannestekte poteter og soyasmør. Her ble gjestene bedt om å smake både hvitt og rødt, en amerikansk Chardonnay på burgund-metoden (Chateau St. Michele) og (igjen) en ekte burgunder, denne gangen en rød pinot fra Laboure Roi. Både det hvite og røde passet godt til steinbit. Bacon, dadler, litt rustikt preg og soyasaus flørtet muligens mer mot det røde enn det hvite.

IMG_2033

Enda en pinot fant veien til glassene. En franskinspirert newzealender fra Saint Clair. Og så kom kalvefileten på bordet. En flott kreasjon med stekt skorsonnerot, puré av samme grønnsak, egenplukkede traktkantareller, en stuing av samme sopp og en fantastisk reduksjon med timian, fløte og hvitvin.

IMG_2045

Og da var vi fremme ved desserten. Vi fikk favoritten, Moscato d’Asti i glasset. Denne gangen fra Castillon. Og på tallerknene kom det søte saker. Lemon marengpai, bringebærsalat og pistasjnøtter. En lang og flott mat- og vinaften fikk en verdig avslutning. Samtalen gikk kontinuerlig og livlig over bordet. Enda en Smakkveld å glede seg over. Nå gleder vi oss til den neste.

IMG_2048





Italiensk aften #2

22 06 2014

Når mat og vinklubben Smak samles til festaften forventes som regel at vertskapet kommer med nyskapende kreasjoner og spennende nye smaker. Men ikke denne gangen. Det er sommer og har vært varmt lenge i hovedstaden. Det frister til salater, enkle og rene smaker og totalt fravær av tunge sauser og fete puréer. Derfor gikk tankene til Italia. Et klassisk italiensk sommermåltid med 4 retter har vært servert i klubben før. Men det kan aldri gå galt. Og hvorfor ikke gjenta noe som er så godt? Så vi valgte å vri litt på menyen som ble servert for 4 år siden, uten å fravike det italienske familiemåltid (som vi forestiller oss inntatt på en høyde i Toscana med utsikt over vinmarkene). I tillegg spredte vi på med noen amus bouche da gjestene kom.

Image

Skagenrøre er ikke italiensk. Danskene og svenskene krangler om hvem som har opphavsretten. Men hvorfor ikke erstatte dillen med strimlet basilikum? Så får vi i hvert fall et hint av Italia likevel.

Image

Caprese er definitivt italiensk. Her servert som munnfuller med halve søte småtomater og mozarellakuler. Tomatene er skåret i to og dyppet i balsamicokrem.

Image

Bresaola er oksealternativet til parmaskinke. Tynne skiver av oksefilet er tørket og saltet. Mindre fet og kraftigere i smaken enn sin svinebror. Her er oksefileten rullet rundt en krem av pisket gorgonzola og créme fraiche, tilsatt sitronskall og pyntet med akasiehonning og fiken.

Image

Siste munnfull før forretten var crostini med geitost fra Håøya og – nei, ikke de klassiske bruchetta-tomatbitene, men her altså sommerens norske jordbær barinert i basilicum og litt sukker. Nydelig balanse mellom salt, syrlig og søtt.

Men så til måltidet. Og aller først til vinene. Vi hadde en lang diskusjon med vår vinleverandør om italienske hvite viner egentlig holder mål i forhold til tysk riesling og fransk chablis og puilly-fumés. Uansett. Skulle det være italiensk, så skulle det være italiensk. Og selv om altså de fineste italienske restauranter serverer franske hvite viner, og selv om sommelieren rister på hodet når hvite italienere forespørres, så ville vi ha italienske hvite viner på bordet. Og helst noen varianter av sorten.

Vi endte med 3 hvite fra 3 regioner med 3 ulike druer. En Fiano di Avellino fra vinhuset Le Masciare i innlandet innenfor Napoli, en Soave Classico fra produsenten Pieropan, og en Arneis fra selveste Bruno Giacosa. Distriktene: Campagna, Veneto og Piemonte. Druene: Fiano, Garganega og Arneis.

Meningene var mange. Noen likte soaven best med sin blomstrende fruktighet. Andre syntes den mer markante og nesten flintstenaktige smaken i vinen fra Campagna var spennende. Men alle falt for Bruno Giacosa sin Arneis. Den passet utmerket til både salaten og pastaretten som fulgte. En vin som også utmerket godt kan drikkes alene. Synd at den er relativt høyt priset. 245 på polet.

Image

Sommermåltidet startet med en frisk salat med syltet villaks og kongekrabbe, crispi, rosso, litt valnøtter, finstrimlet purreløk, agurk og sukkererter, med en enkel vinaigrette, etterfulgt av en vermicelli vongole, englehårspasta med hjerteskjell. En klassiker.

Etter 3 hvite viner måtte det rødt i glassene. Vertskapet hadde en Barbaresco Produttori fra 99 liggende. Den fikk selskap av en vesentlig yngre Chianti Classico fra Fontodi. Piemonte møtte Toscana. Nebbiolo møtte Sangiovese. To helt ulike viner. Der Barbarescoen brysket seg med tøffe tanniner, viste Chiantien en eleganse og bløt fruktighet som de fleste syntes sto best til hovedretten.

Image

For nå sto kalvekjøtt på menyen. Vitello tagiata rukkola grana. Skiver av kalvefilet på en seng av rukkola overstrødd med granaost og rosépepper og overrislet med god olivenolje. Deilig sommermat. For anledningen pyntet med ananastomat og perlepoteter sautert i balsamicosirup.

Før desserten fant en Moscato d’Asti veien til glassene. Denne musserende søtsaken er blitt en gjenganger i klubben vår. Passer alltid til fruktbaserte desserter, særlig desserter med jordbær. Og siden det nå er sesong for norske jordbær måtte (også selvsagt) desserten ha friske jordbær som en av hovedingrediensene.

Image

Vertskapet kombinerte 2-3 forskjellige ideer de fant på nettet og kom fram til denne kombinasjonen:

Crumble av digestivkjeks, brunt sukker og smør i bunnen. Et lag med mascarponekrem blandet med hvit sjokolade. Jordbærcoulis med sitronmelisse og balsamicoeddik. Marinerte jordbær i sitronmelisse, basilicum og sitronskall. På toppen ristede pistasjnøtter. Fin konsistens. Fin balanse. Muligens litt i søteste laget for noen, da bærsyren nesten er fraværende i årets norske jordbær. Søtere, sunnere søtsak finnes jo ikke!

Vi møtes igjen til høsten. God sommer!








Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 570 andre følgere