Vi føler oss franske

16 11 2015

Mat- og vinklubben Smak sin siste ordinære festaften i 2015 ble viet våre beste restaurantminner. Vi synes det passet godt lørdag, siden de fleste av disse minnene er fra reiser til Paris. I tillegg hadde vertskapet, igjen for å hedre demokratiets høyborg, valgt utelukkende franske viner.

Først ut var det eksklusive hotellet l’Hotel, et bortgjemt og fasjonabelt etablissement i latinerkvarteret. Bordet var pyntet i samme stil, mørkt og diskret luksuriøst, med høye kandelabre, krystall, tallerkener av mørkt glass og blomsteroppsatser med roser og druer.

IMG_9039

Og aperitiffen som møtte gjestene var inspirert av hotellets barmeny. På denne baren kan man nemlig nyte den ginbaserte drinken Grandma’ Hendricks i tekopper. Kult og annerledes. Originalen balanserer fint mellom syrlig og søtt med agurk og en anelse anis av frisk estragon. Kopien var laget av Hendricks gin (selvsagt), ananas- og agavesirup, bringebærlimonade, frisk estragon og agurk. Til drinken vanket det 3 ulike amus bouche, alle servert i mini-krumkaker bakt etter gammel oppskrift, men uten sukker. Første variant var med skagensalat, den andre en lun sellerirotpuré med bacon og den tredje en crispy duck variant med hoisin-majones, agurk, vårløk og grillede strimler av andeconfit.

IMG_1231

I glassene kom aftenens første vin, en Pinot Blanc fra produsenten Bernhard Reibel i Alsace. Vinen var frisk og fruktig og sto godt til kveldens første rett, en tartar av dorade med urter, inspirert av Restaurant Monsigneur Bleu i Paris. Finhakket skinn- og benfri doradefilet (det lønner seg å fryse fileten litt før man deler den opp i like terninger) blandet med rikelig med friske urter (persille, estragon, dill og gressløk) sitronsest, sitronsaft, olivenolje, salt og pepper.

IMG_1242

Vinen fungerte også bra til kveldens andre rett, men nå kom også en rød burgunder i glassene. En Pommard Vieille Vignes 2005 fra Vincent Girardin. Bløt og frisk mot ganen, rikelig med syre, men samtidig med fasthet og fylde og med rund smak av røde bær. Og retten var inspirert av Restaurant l’Absinthe i Paris; bokhvetepannekaker med fyll av andebryst, rukkola, parmesan og pinjekjerner.

IMG_1245

Den neste hvite i glassene var fra Burgund, nærmere bestemt en Mersault produsert av  Henri Boillot. Og i dype tallerkener kom en skalldyrbisque med smørtunge, sjøkreps, hjerteskjell, urter og lakserogn. Denne gangen søkte ikke vertskapet inspirasjon i Paris, men hos Michelinstjernerestauranten Simply Fosh i Palma, Mallorca.

IMG_1246

Før hovedretten kom på bordet ble det igjen skjenket rødt, denne gangen en Haute-Medoc fra Chateau Cissac (2005). Bordeauxvin fra Medoc er som kjent den perfekte vinen til lam. Og lam ble det. I 3 ulike varianter. Lammefilet, lammepølse og lammecarré fulgt av confitert potet med fois gras, rødløk, rosenkål og glaserte røtter. Over det hele en sherrysky. Skyen var en reduksjon av sherry, lammekraft og rødvin tilsatt hvitløk, sjalottløk, timian og rosmarin. Etter at kraften var redusert til ca. 1 dl tilsatte vi rikelig med kaldt smør i terninger.

IMG_1251

Litt ost før desserten. Ost og syltetøy kalte vi retten, inspirert av Restaurant Kontrast i hjemlige Oslo. På Kontrast fikk vi nemlig for første gang servert revet blåskimmelost på en seng av søt marmelade. Og vi tenkte: Hvorfor ikke gjøre det samme med andre oster. En kirsebærgelé fikk følge av raspet manchego, en marmelade av eple og karve ble dekket av revet brie og til slutt kopierte vi Mikael Svensson, dro en Kontrast og serverte smuldret Kraftkar over syltet blåbær. Og til det hele serverte vertskapet en herlig frisk og ikke for søt Sauterne fra Madame de Reine.

IMG_1256

Dessert. Igjen fant vi inspirasjon i Oslo. Fra Kari Innerås nye flaggskip BA53. Det ble sjokoladesoufflé med karamellsaus, havsalt og karamelliserte valnøtter, vaniljeis og friske bær.

IMG_1258

Nok en Smakkveld var gjennomført. Gjester og vertskap var fornøyd. Nå er det juleølsmaking og julebord. Og ny festaften i februar.

 

 

Reklamer




Havets frukter

19 06 2012

Igjen var det tid til å samles i Mat- og vinklubben Smak, en klubb som stadig når nye kulinariske høyder. Søk etter «referat» for å finne omtale av alle våre Smakskvelder. Denne gangen var aftenen 100 % dedikert havets delikatesser.

Vi startet utendørs med sprudlende viner og butterdeigsvafler med ulike typer kaviar og pisket rømme. En nydelig start på kvelden, mens sola senket seg over terrassen. Vi fikk servert 2 typer prosecco fra samme område, men likevel ulike. Begge av merke La Robina, den ene fra apellasjonen Valdobbiadene, den andre fra området rundt. Valdobbiadene-vinen var friskere, syrligere og mer fruktig på samme tid. Mer smakfull. Absolutt å anbefale! (vinen på bildet)

Innendørs møtte vi et lekkert dekket langbord dit sjømat fant veien på rekke og rad, omtrent som i barnesangen til André Bjerke (den om lasset med lisser). Først kom det nemlig et stort fat med krabbetwist med ingefærmajones (vakkert dandert i krabbeskall) og fritterte fingre av lyst brød. Men det var ikke saft på karafler som fulgte den herlige retten. Dette var nemlig en kveld i hvitvinens tegn,

og krabben fikk følge av kveldens første Chardonnay, ikke mindre enn en Meursault fra Cote de Beaune i Burgund. Selvsagt burde klubben ha gjenkjent den mineralske og eikeaktige «gule» smaken av fransk hvit burgunder på sitt beste. Men det var først etter å ha smakt vin nummer to, en Chablis fra  Chateau des Viviers at vi forsto at vertskapet ønsket å vise oss hvor ulike to chardonnay-viner kan være. Mens Chablis’en var relativt enkel og rett fram i sin smak av gule epler og klare sitruspreg, var vinen fra Meursault det vi etter hvert har forstått ligger i begrepet «mer kompleks». Sistnevnte Chardonnay «vokste» i glasset og ble bare bedre og bedre å drikke. Begge viner passet perfekt til skalldyrrettene som etter hvert fant veien til bordet.

Det fortsatte nemlig med chili- og hvitløksmarinert kongekrabbe med hjemmelaget soyadressing, persille og hvitløksgratinerte blåskjell, gratinert sjøkreps, hummer naturell med crème fraiche, samt ferske reker. Tilbehøret var hjemmelaget foccacia, avokadokrem, guacamole, ananassalsa og cocktaildressing. Enda en Chardonnay fikk vi stifte bekjentskap med. En tradisjonell Bourgogne som skapte ytterligere bredde i opplevelsen av Chardonnay-basert fin fra Frankrike. Og da var vi framme ved desserten.

Det søte besto denne kvelden av friske bær, en nydelig sorbet av sitron og granateple, crème fraince med lime og noen herlige hjemmelagede pikekyss. En fryd for både øye og gane. Tusen takk til vertskapet for nok en herlig aften med Mat- og vinkubben Smak.





Kongekrabbe bechamel

3 09 2011

Denne retten ble servert på Mat og vinklubben Smaks festmiddag for en uke siden.

Både krabbekjøtt og hvit saus (bechamel på fransk) er bløte i konsistens og søte på smak. Derfor la vertskapet vekt på å skape balanse og kontrast i retten ved å legge til ovnstørkede tomater, en syrlig vinaigrette og blader av rubarb-salat.

Cherrytomater ble lagt i ovnen noen timer før gjestene kom (minimum 5 timer). Jo lengre de ligger desto bedre blir de. Sluttproduktet skal minne om soltørkede tomater. Og bestemmer du deg for å servere denne retten sånn i siste liten, kan du til nød bruke de soltørkede rett fra pakken.

Vinaigretten ble pisket sammen av god olivenolje, riseddik, soyasaus, lime og finhakket sjalottløk. Med sødmen i tomatene og krabben trengtes ingen søte ingredienser her.

Hvit saus ble laget slik hvit saus skal lages, med smør, mel og melk. Og litt salt. Kongekrabben var kokt og kunne renses på forhånd. Kjøttet ble sautert så vidt i litt smør før servering. Små salatblader, vinaigrette og tomater ble lekkert dandert langs kanten på tallerkenen. Krabbekjøtt og saus i midten. Særdeles velsmakende.

Til retten serverte vertskapet en Colli Orientali Del Friuli Friulano Vecchia Vigna al Clivi 2009, en kuriositet fra det absolutt østligste Italia, helt mot grensen til Slovenia. Flere mente at vinen kunne minne om en Sancerre, og det er faktisk visse likhetstrekk mellom Friulano-druen og Sauvignon Blanc. Vi regner derfor med at for eksempel en Reverdy Sancerre 2008 også hadde gått fint til denne krabberetten.





Krabbe-maki

1 09 2011

På Mat- og vinklubben Smaks festaften lørdag ble det blant annet servert makiruller med en krydret krabbesalat. Vi lovet bloggens lesere oppskriften, og her kommer den:

Kok sushi-ris. Følg instruksjonene på pakken eller følg disse enkle reglene: Skyll risen godt. Kok den mør. La den kjøle litt. Tilsett sukker, ris-eddik og litt salt. Smak til, slik at du får den perfekte balansen mellom syrlig, salt og søtt. La risen kjøle seg helt.

Lag krabbesalaten av hjemmelaget majones, litt sterk (ikke søt) chilisaus, litt soyasaus, strimlet kokt kongekrabbe, finhakket rødløk, finhakket chili (eller jalapeno), vårløk og bladpersille. Lag fine små terninger av mango ved å skjære ut stenen, kutte fruktkjøttet ned mot skallet i rutemønster og deretter skjære vekk skallet.

Klipp et nori-flak i strimler. Bruk ostehøvel og skjær tynne flak av agurk (på langs). Rull agurkflakene sammen til en sylinder og «lim» den på plass med nori-strimmelen som et belte. Du får den til å sitte ved å væte den litt i enden. Prøv deg fram!

Legg først en liten klump sushi-ris i bunnen av agurk-sylinderen. Fyll på med krabbesalat. Pynt på toppen med fine terninger av mango.

Så til det viktigste: Ikke spis disse med kniv og gaffel. Bruk fingrene eller pinner og ta hele sylinderen i ett jafs.

Vintips: En halvtørr Riesling, for eksempel en Schloss Lieser Riesling Kabinet fra Mosel.





Sommerfesten

5 06 2011

Mat og vinklubben Smak har nettopp avholdt sin tiende festmiddag. Vertskapet hadde lagt opp til en helaften i sommerens tegn med blant annet skalldyr, salater og grillmat på menyen.

Husets strawberry daiquiri

Været viste seg fra sin beste side. Forsamlingen startet derfor sommeraftenen under åpen himmel med husets strawberry daiquiri i glassene og fingermat fra sydlige strøk.

Følgende dikt var utgangspunkt for kveldens meny:

Fingermat 1

Fingermat

Saft av tomat

Skalldyr på fat

Grill og salat

Terrin Chocolat

Fingermaten var blant annet speltkjeks med Iberico-skinke og Manchego-ost og med fois gras. I tillegg halve aprikoser fylt med Gorgonzola, ristede pinjekjerner og honning (se bildene).

Fingermat 2

"Saft av tomat"

Ved bordet ble «saft av tomat» servert i martiniglass. I New Orleans serveres denne helt spesielle gazpachoen. Fullmodne tomater kjøres så hvidt i en blender sammen med et rikelig utvalg krydderurter, gjerne timian, persille, oregano og basilicum. Blandingen helles over i et klede som henges opp, slik at saften kan dryppe ned i en bolle. Overraskende nok er saften tilnærmet fargeløs. Fargestoffet i tomatene sitter i skallet. Derfor er det også viktig at blandingen ikke kjøres for hardt i blenderen. Bollen settes kaldt etter noen timer. De røde fargestoffene som evt. har dryppet ned i bollen, vil over natten synke til bunnen. Den fargeløse tomat- og kryddersaften ble servert iskald i martiniglass med frosne kuler av gul vannmelon og basilicumsorbet. Bilde og omtale følger i eget innlegg.

Salmalaks og tunfisk-kaker

Etter denne tilleggs-aperitiffen kom fisk og skalldyr på bordet sammen med en hjemmelaget aioli, en søt chilisaus laget på honning, hvitvinseddik, hvitløk og chili, samt husets egen ponzu-saus med lime, søt soyasaus, asiatisk gjæret fiskesaus og en teskje hoi sin saus.

Det ble servert asiatiske tunfisk-kaker, honningmarinert salmalaks dekket med sesamfrø og kongekrabbe med sitron- og timiansmør. Aiolien var spesielt ment å være til kongekrabben, ponzu-sausen til salmalaksen og den søte chilisausen til tunfisk-kakene, som for øvrig senere i uken vil bli presentert i et eget innlegg.

Etter skalldyr på fat ble det grill og salat. Grillspyd med marinert svinefilet og kalkunbryst fikk følge av Strøm Larsens egne Krakow-pølser. I tillegg kom flere salater på bordet. En blanding av jordbær og mango med limesaft falt særlig godt i smak som tilbehør til det marinerte kjøttet. Det gjorde også en lun potetsalat med tomatbasert saus, rosmarin, vårløk og pinjekjerner, samt husets spesialsalat: Rukkola, røde druer (delt i to), biter av chevre fra Haukeli, syltet rødløk og valnøtter. Dressingen besto av manajuice, lime, sukker, salt og pepper.

Sjokoladeterrin og appelsinsorbet

Og pølsene fikk følge av hjemmelaget sennep og ketchup. Oppskrifter kommer i senere innlegg.

Desserten var en sjokolade-terrin med hvit mousse av Valrhona-sjokolade og en appelsinsorbet, en vidunderlig kreasjon som krever sin konsentrasjon, og som også blir presentert senere.

Hva drakk vi så til maten? Vertskapet arrangerte blindsmaking av franske og spanske viner, to hvite og to røde. Resultatene kommer i et eget innlegg. Til skalldyr og fisk ble disse to vinene satt opp mot hverandre:

Alberino vs. Chardonnay

Fourchaume Chablis Premier Cru «Vielle Vignes», 2007, en 100 % Chardonnay til kr. 230 på Vinmonopolet.

og

Santiago Ruiz, Rias Baixas, 2010, en 100 % Alberino innkjøpt i Spania til ca. 15 € pr. flaske.

Til grill og salat var det disse vinene som ble blindtestet:

Domaine Des Deux Anes Corbieres Fontanilles, 2008, en blandingsvin fra Languedoc med Grenache som viktigste drue til ca. 140 kroner på Vinmonopolet (selv om Vinmonopolet oppgir blandingsforholdet i denne vinen til å være 60 % Carignan og 40 % Syrah og Grenache, siterer vi fra etiketten 50 % Grenache og den andre halvparten fordelt på Syrah, Mourverdre og Carignan)

og

Hermanos Pascuas Vina Pedrosa Crianza, 2007, en 100 % Tempranillo fra Ribera del Duero innkjøpt i Spania til rundt 20 € pr. flaske

Dessertvinen passet perfekt til sjokolade og appelsin:

Fleur du Cap Noble Late Harvest Bergkelder Selection, 2009, en Chenin Blanc basert søt hvitvin fra kapp-området i Sør-Afrika til ca. 140 kroner for en halvflaske.

Det tiende møtet i Mat- og vinklubben Smak var over og medlemmene gikk mette og fornøyde hjem i den lyse sommernatten.





De morsomme munnfullene

30 04 2011

Hvor mange av oss har ikke blitt overrasket på restaurant med en eller to morsomme små munnfuller «på huset» før første bestilte rett. Det kan være en liten salat, en suppe i et shotglass, en serveringsskje med noe lekkert, en bit melon med en skinkekrøll, eller en kjeksbit med hjemmelaget paté.

Hvorfor overlate denne kreativiteten kun til restaurantene? Vi i Mat- og vinklubben Smak har hatt stor glede av å servere hverandre slike munnfuller som tilbehør til aperitif, eller som en hel liten rett alene. Noen kaller det fingermat. Vi kan også kalle det «det lille ekstra».

I Mat- og vinklubben Smaks korte historie har det vært servert økologisk fruktsnacks, baconsurrede vannkastanjer, hvetekjeks med trøffeltapenade, rødløksblad med kaviar, samt fikenkompott med parmaskinke og snøfrisk (bildet).

Og da vi fikk gjester i påsken, lagde vi denne lekre munnfullen:

Det er jo tid for asparges. Men når det gjelder de grønne, er det som regel den øverste tredjedelen som smaker best. Den nederste delen brekker vi av og kaster. Hva med den i midten? Jo, den passer utmerket til å lage aspargeskrem.

Kok aspargesbitene møre i 2 minutter i fosskokende vann med lokk på. Da holder fargen seg bedre. Avkjøl umiddelbart i iskaldt vann. Da blir fargen enda finere. Ha bitene i en blender eller kjør dem til en mousse med stavmikser. Ha oppi litt smør, salt og pepper, samt litt finkuttet persille eller gressløk. Vend til slutt inn litt pisket krem.

Legg opp en skje med aspargeskrem og pynt med en reke, en krepsehale (som her) eller en bit kongekrabbe. Strø litt finkuttet gressløk over. En morsom munnfull.





Havets frukter

18 03 2011

Kveite, tunfisk, scampi og kamskjell er festmat for de fleste av oss. Og om vi skal ha gjester og alle skal spise seg mette, kan slik eksklusiv sjømat bli en ganske så kostbar affære. Derfor anbefaler vi i Mat og vinklubben Smak å anskaffe litt av hver sort og lage en selvkomponert «havets frukter». Det skal ikke så mye til for å gi gjestene noe smakfullt og eksklusivt, dersom man ikke trenger å kjøpe inn kilovis. Mengden nedenfor passer til en liten hovedrett eller en stor forrett. Til 8 personer.

Det holder med én scampi til hver. Og ett kamskjell. Og til sammen et par stykker kveite, samt en skive tunfisk. Du kan erstatte tunfisk med laks og kveita med torsk. Et kveitestykke har 4 fileter. 2 skiver blir 8 fileter. En til hver tallerken. Og tunfisken kan lett deles på langs etter strukturen i fiskekjøttet, slik at det også blir en liten bit til hver. Dette er mat som må legges opp, siden du vil beregne akkurat like mye til hver person.

Men først sausen. Rens scampi og ha skallene oppi en liten kjele. Ha i litt smør, et par kløfter hvitløk og noen biter rødløk eller sjalottløk. Surr det sammen på høy varme. Ha i litt vann og litt hvitvin og la det koke inn. Når du siler av denne kraften, har du et fantastisk utgangspunkt for den herligste skalldyrsaus. Du kan nå piske inn litt kaldt smør, du kan ha litt maisenna for å tykne den, eller ha oppi litt fløte. Du kan også finhakke noen krydderurter å ha i sausen. Mulighetene er mange. Om du synes sausen trenger mer smak, kan du tilsette litt salt, pepper og/eller sitronsaft. Du kan til og med ha i litt karri. Det smaker deilig til fisk og skalldyr.

Stek kveiteskivene, tunfisken og skalldyrene i pannen. Kveita trenger litt mer tid enn de andre ingrediensene. Scampi og kamskjell skal kun ha et snaut minutt på hver side. Tunfisken kan du steke litt lenger, men det er avhengig av hvor tykk skiven er. Den bør være litt rosa i midten.

Ved siden av fisken kan du dampe litt grønnsaker. Vi har brukt finkuttet purre og sukkererter. Du kan gjerne bruke finstrimlet gulrot også, men her har vi holdt oss til de grønne fargene. Derfor har vi også laget en puré av sellerirot og purre. Vi brukte et par poteter, litt sellerirot og den grønneste delen av purren. Fargen blir litt gusjegrønn, men den smaker himmelsk. Tilsett litt av sausen og kjør de kokte grønnsakene med stavmikser. Smak til med enda litt salt, pepper, sitron og smør, dersom det trengs.

Dette er mat som krever en tørr hvitvin. Vi anbefaler en Sauvignon Blanc, som med sine syrlige friskhet vil balansere fint med sødmen i fisk, skalldyr og saus. En Chardonnay can også fungere bra, for eksempel en Chablis. Men vi valgte en Sancerre, nemlig vår egen favoritt: Reverdy Sancerre. Den har en eleganse som gjør den til en nytelse alene eller sammen med havets frukter. Pris på Vinmonopolet: 174 kroner.