Vakkert og smakfullt

Litt forsinket referat denne gangen fra en smakfull gourmet-aften i Mat og vinklubben Smak i begynnelsen av februar. Med en virus som slår beina under deg når du minst venter det, så får skribleriene etter en festaften vente.

Denne gangen var bordet pyntet med flotte farger i kontrast til det sorte og elegante. Og som sedvanlig var de små smaksbombene gjort klar før bordsetting, akkompagnert av musserende viner fra Frankrike og Sør-Afrika, nærmere bestemt Pol Rocher Brut Reserve og Boschendal Chardonnay Pinot Noir. Det må sies at Sør-Afrikaneren falt litt gjennom sammenliknet med den nydelige champagnen fra Pol Rocher. Men bobler er uansett alltid godt, og til smårettene passet de utmerket.

Smårettene var bakt skorsonerrot med rosmarin og bacon, samt et utvalg oster og norzolakrem på crostini. En deilig start på festen.

Til bords ble glassene fylt av en nydelig Txakolina fra det nordligste Spania av produsenten Rezabal, et godt følge til første rett, en ceviche av salma og friske urter, marinert i lime og kokoskrem. Herlig frisk som vinen i glasset.

Mer hvitt i glassene, denne gangen en organisk chardonnay fra Bonterra Vineyards i California, etterfulgt av enda et glass, men denne gangen et glass med mat! Et kreativt lokk av rösti og nede i glasset basilikumkrem, sprøstekt cerrano og erteskudd. Morsomt, vakkert og velsmakende.

På tide med noe rødt. Og fra Østerrike denne gangen. Fra produsenten Heinrich Naturtalent. Neida, han heter ikke det, men vinen heter Naturtalent, og Weingut Heinrich er kjent for sine unge naturviner som likevel tåler litt lagring. Dette var en ca 50/50 Zweigelt og Blaufränkisch, aromatisk, myk og deilig mot ganen. Og når glass nummer 2 ble fylt av rødmende vin fra Burgund av produsenten Jean-Claude Boisset, så forsto vi at nå var det noe digg på gang.

Og digg var det. Pannestekt skrei. Selleri og mandelpotetpuré. Urte og baconsmør. Say no more. Rødt til skrei er et must. Særlig når tilbehøret har flotte umami-smaker. En særdeles vellykket rett.

Mer vin? Å jada! Vi fortsetter med rødt, og denne gangen en noe mer tanninrik versjon, nemlig en 100% syrah fra Crozes-Hermitage av Domaine Belle, en intens og noe lakrispreget, spennende vin, som fikk smaksløkene til å lure på om det kanskje ble kjøtt på tallerkenen.

Og det ble det. Røkt lammefilet med gresskarpuré og rosenkål, garnert med frityrstekt purre, fenalår og ristede gresskarkjerner. Nam! Og syrah’en passet perfekt til kjøttet. For liksom å kjøre på litt ekstra, så kom det enda en rødvin i glassene, en kuriositet fra Østerrike, kun kaldt «The Butcher», en ganske kraftig pinot med fine bærtoner som også sto godt til lammet.

Og da var vi framme ved desserten.

Det gikk rykter om at husets datter skulle ha æren for denne lekre kaken, dekket av hvit sjokolade og bringebær-glace, med mousse av melkesjokolade, bringebærgelë, bringebærmousse og en bunn av karamelliserte nøtter og corn flakes. Vi lot oss særlig imponere av den skinnende glace’en og perfekt temperert hvit sjokolade. Det ble ikke ett, men minst to stykker.

Takk til vertskapet for nok en vakker og velsmakende festaften i Mat og Vinklubben Smak.