Tapastips

25 10 2015

Gode venner på besøk en lørdag kveld. Vi kjører tapas. Mange små retter kan være en utfordring, men med god tid og et glass på kjøkkenbenken er dette bare kos. Tapas, som all annen mat, krever tid og omtanke. Her er tips til noen klassiske tapasretter som smaker godt og som ser bra ut. Og som ikke tar så altfor lang tid å lage.

Reker i hvitløk. Bruk vanlige norske reker. Du kan bruke scampi, men reker smaker minst like godt. Dessuten er det reker de bruker i Spania. Problemet er at de rekene man normalt får tak i her hjemme allerede er kokt. De tåler altså ikke noe særlig mer varmebehandling før de blir harde å tygge. Bruk solsikkeolje og rikelig med skivet hvitløk og finhakket chili. Varm den opp og la den være varm en stund, men ikke så varm at hvitløken svir seg. Ta oljen til side, hell i litt god olivenolje og masse finhakket persille. Legg rekene i et dypt serveringsfat og hell oljen over.

IMG_1126

Det er tid for lam. Tørrmariner noen lammefileter med krydderurter, salt, pepper og hvitløk en times tid. Stek kjøttet i panne i noen få minutter. Skråskjær og legg skivene på en seng av rukkola. Pynt med frisk rosmarin.

IMG_1130

Kjøp store champignon. Ta vekk stilken og grav ut litt av soppkjøttet fra innsiden av hodet. Sett hodene i en ildfast form. Finhakk spekepølse, bacon eller spekeskinke, løk og hvitløk. Bland det sammen og legg det oppi hodet. Legg på litt ost, gjerne blåost. Kutt grønne asparges der de knekker eller kjøp bare skuddene. Kok dem i 1 minutt. Ha under iskaldt vann. Legg dem i samme formen. Strø over grovt havsalt, nykvernet pepper, grovt sukker (knus noen sukkerbiter) og smuldret parmesan. Sett alt under grillen i noen minutter.

IMG_1127

Kjøp god spansk spekeskinke. Gjerne pata negra. Styr klar av den billingste serranoskinken. Legg skinken flatt på et fat. Ikke pynt fatet.

IMG_1114

Bryt et stykke manchego i biter. Legg bitene på frisk salat, evt sammen med noen åpnede fiken. Drypp akasiehonning over. Rist noen nøtter i tørr panne og strø disse over.

IMG_1117

Så en litt avansert en til slutt. Dette er en variant av patatas bravas signert Sergi Arola i Barcelona. Kutt litt store poteter med en kniv til kuber og «spikk» hjørnene med en grønnsakskreller slik at kubene blir sylindre.  Grav ut toppen av sylindrene med en skarp skje eller et kulejern. Legg potetsylindrene i en ildfast form og hell på nøytral matolje eller andefett til sylindrene er dekket av fettet. Sett i ovnen på 100 grader i én time. Øk temperaturen mot slutten til sylindrene blir lys brune på utsiden. La sylindrene dryppe av seg på kjøkkenpapir. Sett dem på et serveringsfat og fyll toppene med aioli. For litt sterkere smak, ha i noen dråper tabasco eller litt sterk bravas-saus under aiolien. Spises med fingrene. Nam.

IMG_1119

En grønn salat, ovnsbakte småpoteter og varmt, hjemmebakt brød hører med. Kanskje også en av disse salatene? Og da er det bare å åpne for gjestene og helle kald Cava Reserva i høye glass.

Reklamer




Paris! Paris!

12 10 2015

Vi tok høstferien i Paris. Nydelig vær. Byvandringer på mellom 5 og 10 km hver dag. Mye deilig mat og vin. Kan man ha det bedre?

IMG_1011

Vi måtte prøve det nyeste først og hadde hørt mye bra om Monsieur Bleu, den art deco inspirerte restauranten i nasjonalgalleriet på Place de Tokyo, designet av Joseph Dirand (20 Av. de New York). Det ble lunsj. En flott lunsj og en herlig start på oppholdet ble det. Deilig og annerledes, fransk i bunnen, men lekent og morsomt og langt fra de klassiske rettene. Vi nøt en herlig tartar av dorade med friske krydderurter, torskefilet i saffransaus med fennikel og det som ble aftenens desidert største nytelse: en linguini de vongole som vi aldri har smakt maken til.

IMG_0971

Absolutt rikelig, med smaken i sentrum. Litt dyrt, men verdt det. En lunsj for 2 kom på 1300 kroner med elendig eurokurs og en herlig Pouilly-Fumé. Og det hjemmebakte surdeigsbrødet kom ikke på regningen, men dukket opp på bordet i rikelige mengder gjennom hele måltidet. Absolutt å anbefale.

Neste dag var det middag på brasseriet La Fontaine de Mars. Dette er noe av det mest parisiske man kan oppleve. Litt synd at Obama bestemte seg for å spise her med sin familie på et av hans Parisbesøk. Siden det har stedet vært et yndet reisemål for amerikanske turister. Ikke like sjarmerende som før, men maten er like god og absolutt klassisk parisisk. Her får man vårkylling med morkelsaus, entrecote med pommes frites, confit de canard og alle de andre franske klassikerne. Akkurat slik de skal serveres. Akkurat så tradisjonsrikt som man kan forvente.

La Fontaine de Mars ligger i 129 Rue Saint-Dominique, like ved Champs de Mars. Stedet er muligens litt overpriset. Middag for 2 kommer fort opp i et sted mellom 1500 og 2000 kroner, dersom man ikke velger det rimeligste på vinkartet (bildet er stjålet fra etablissementets egen nettside).

F2MTable

Dag 3. Lunsj midt i handlestrøket ved Marché Saint-Honoré. Restaurant L’Absinthe. Kult, morsomt, en krysning mellom en moderne gastropub og en formell business-lunsj-restaurant. Maten var også spennende, annerledes. Taco av friterte bokhvete-crepes med andebryst, ruccola og pinjekjerner, succini med stekt kalvebrissel, burger av konfitert and og fois gras (bildet) og cevice av red snapper på presillrotpuré. Alt var artig og likevel respektfullt anrettet med fokus på de gode smaker. Prislappen kom på en tusenlapp for 2 med en relativt rimelig vin og uten dessert. Det var så rikelig med mat at vi rett og slett ikke orket desserten.

IMG_1046

Da var det like greit å rusle bort til Madelaine, der gourmetsjappene ligger vegg i vegg; Caviar Caspia, La Maison de la Truffe, Fauchon, Maison de Chocolat, og endelig Laduree, kakemonsenes mekka. Vi gikk litt berserk i glassmonteren og spiste dessert til vi nesten sprakk da vi kom tilbake til leiligheten.

IMG_1006

Dag 4. Vi lengtet tilbake til gode gamle Le Coupe Chou, restauranten som på 60- og 70-tallet ble et ikon og der både Beatles og Stones spiste og drakk etter sine konserter i den franske hovedstaden. Restauranten som på 80-tallet måtte besøkes av oss som gikk glipp av Paris under studenteropprøret og som fortsatt ligger der, kloss inntil Sorbonnes eldste bygning i Rue de Lanneau.

De gamle inngangsdørene er sperret av bord på innsiden. Alle må gå inn fra bakgården, gjennom kjøkkenet og huke seg ned gjennom lave dører. Her har man presset inn så mange sitteplasser som det er mulig. Klimaet er heller ikke det beste, men stemningen og servicen er det ingen ting å si på. Maten derimot var ikke en høydare. Helt greit. Tartaren på bildet smakte godt, men den canard d’lorange som restauranten ble berømt for var ikke den samme. Her har nok tiden gått litt for fort framover. Stinn brakke betyr ikke alltid topp kvalitet. Prismessig midt i laget. 150 euro for 2 med en helt grei, men ikke altfor god vin, kaffe og dessert.

IMG_1062

Dag 5. Vi hadde store forventninger til den anbefalte søndagsrestauranten Les Fou de L’ile. Og det var fullt. Og det var svært så hyggelig. Og det var kjempegodt! Rustikt. Litt crazy. Navnet betyr «de gale på øya». Og det var litt galskap med hanefigurer overalt og lure smil fra blide kelnere. Og rikelig med deilig mat. Et herlig søndagsmåltid på øya midt i Seinen. På bildet en gazpacho med quenelle av rødbetsorbet. Og hvitløksbrød til. Namm. 33 Rue des Deux Ponts.

IMG_1064

Anbefaling: Book bord på forhånd. Dette er populære restauranter. Leit å komme sulten og ikke få bord. God tur til Paris!