Endelig!

19 06 2021

Så åpnet endelig restaurantene i Oslo opp igjen, og den bordbestillingen vi hadde gjort for november, som hadde blitt utsatt til januar, og så til mars, og så til mai, ble det mulig å få til i juni. Sebastian Myhre, kjent fra kokkelandslaget og Top Chef, vil med Restaurant Stallen vise en annen side av seg selv, etter å ha drevet Fyr Bistronomi i flere år. Og Stallen holder hus, nettopp, i den gamle stallen bak Fyr. Akkurat der Bogstadveien skifter navn til Hegdehaugsveien. Vi ble med på en kulinarisk reise i norske herlige råvarer behandlet med respekt og dandert til perfeksjon. Se bare her:

Chips og dipp med kaviar av rognkjeks

Syltet sild med nypotet

Taskekrabbe med agurk og dill

Tarteletter med sellerirot og røyka reinsdyrtunge

Kroketter med bresert oksehale

Konfitert rødløk med rabarbra, andeleverparfait og revet andehjerte

Råreker med bønnkarsemajones, pepperrot og hylleblomst

Kongekrabbe med ertepuré, tagetes og jernurt

Sjøkreps-salat

Sei med kraft av fermentert asparges, røkt krem og blomkarse

Asparges med kyllingskinn, eggeplomme og kjernemelk

Brissel med blomkål, ølvinaigrette og bygg

Lammeterrin på brødpudding med syltet kantarell og tyttebær

Lammefilet med gulrot og karve

Hvit undredalsost med yoghurt, tørkede plommer og maltolje

Curd av honning og kvede med beter, bringebær, fennikel og dill

Sablé Bretôn med jordbær, rabarbra, basilikum og kjørvel

TAKK FOR MATEN!





Vårsommerfesten!

3 06 2021

Det var dekket til fest både ute og inne da Mat- og vinklubben Smak endelig kunne møtes igjen. Vakre bord skulle fylles med nydelig mat og drikke denne midtsommervarme maiaftenen. Vi hadde gledet oss! Og gleden delte vi. Til sent på kvelden. Veldig sent.

En sommerlig cocktail startet gildet; husets variant av Strawberry Daiquiri. Oppskriften holdt vertskapet for seg selv, og avslørte kun at det hadde gått med en potte basilikum til sukkerdecoren. Vakker, frisk og smakfull var drinken.

Det har blitt en tradisjon i vår kjære mat og vinklubb at fat med fingermat starter gildet. Her var det fat på fat. Og glassene fyltes opp av bobler. Cocktail først, og så bobler. Dette måtte bli bra! I glassene: En Cremant fra Jura, laget utelukkende på Chardonnay og produsert av Maison Ligier, pluss en knusktørr Champagne Brut Nature av André Clouet.

Og fatene svømmet over av crostini med husets tapenade, laksemousse, bakt jordskokk, der kjøttet var most til puré før bakingen, baconrullader med kremost og urter, samt små toast med røkelaks, pepperrotkrem og kremost.

Referenten vil heller kalle feståpningen en buffét enn amus bouche. Alt var særdeles smakfullt og gjestene måtte legge bånd på seg, for de visste at mer var i vente.

Og mer kom!

Førte rett etter buffeten var en vakkert tilberedt okse-carpaccio med tynne skiver av ytrefilet lagt på et penselstrøk sennep og pyntet med makademiapuré, pisket krem, makademianøtter, smakstomater, avokado, basilikum og vårens spiselige blomster. Det hele overrislet med en enkel vinaigrette av sitron og olje. Skikkelig digg!

Og i glassene (for boblene var selvsagt drukket opp under bufféten) en herlig Chianti Classico. Hva passer vel bedre til italiensk klassiker. Og ikke en hvilken som helst Chianti heller, men fra den svært så anerkjente vingården Castell’in Villa, drevet av enke og prinsesse Coralia. Jeg sier ikke mer. Den dama er verdt et googlesøk.

Vi var klare for neste rett. Og hva er sommerfest uten skalldyr? Kongen av all sjømat, hummeren selv, fikk skinne i en nydelig bisque med rikelig klokjøtt. En lekkerbisken av en rett. Og til hummeren serverte vertskapet brød og smør. Neida, vinen «brød og smør», eller Bread and Butter, som den heter, dvs. produsenten av vinen heter det.

Bread and Butter ligger i Napa Valley utenfor San Francisco. En kraftig eikelagret Chardonnay med mye smør og (faktisk) brød i smaken og med et hint av vanilje. En skikkelig kraftbombe av en Chardonnay som trengte en minst like kraftig bisque å bryne seg på. Sammen fungerte de helt supert!

Og rettene fortsatte å komme. I glassene dukket en østerriksk Grüner Veltlinger opp. Herlig lett og frisk, og med passe restsødme etter den tørre Chardonnayen.

Og til vinen serverte vertskapet en deilig liten komposisjon av chilimarinerte scampi, jordbær, fetaost og en salsa av avokado og koriander. Et kreasjon av fritert loff rundt ruccola og feta var et kult tilbehør

Sola gikk ned. Det var tid for å gå innendørs. Det ventet rødt i glassene og rødt kjøtt på tallerknene. Det var tid for hovedrett, en perfekt stekt tournedos med fries, asparges og en spennende bernais-variant med Bristol Cream. Og det røde i glassene var en Travaglini Gattinara fra Piemonte og en Rioja Reserva fra Finca Ygay. Riojaen var altså fra en vingård ganske langt nord-vest i dalen, der vinene er de aller beste. Og Nebbioloen var simpelthen framifrå.

Tid for dessert! Og her hadde husets datter trådt til med sin egenkomponerte sjokoladedrøm. En drøm av en avslutning på en drøm av en kveld. Og nå drømmer vi om neste mat- og vinkveld i klubben Smak.