Vi føler oss franske

16 11 2015

Mat- og vinklubben Smak sin siste ordinære festaften i 2015 ble viet våre beste restaurantminner. Vi synes det passet godt lørdag, siden de fleste av disse minnene er fra reiser til Paris. I tillegg hadde vertskapet, igjen for å hedre demokratiets høyborg, valgt utelukkende franske viner.

Først ut var det eksklusive hotellet l’Hotel, et bortgjemt og fasjonabelt etablissement i latinerkvarteret. Bordet var pyntet i samme stil, mørkt og diskret luksuriøst, med høye kandelabre, krystall, tallerkener av mørkt glass og blomsteroppsatser med roser og druer.

IMG_9039

Og aperitiffen som møtte gjestene var inspirert av hotellets barmeny. På denne baren kan man nemlig nyte den ginbaserte drinken Grandma’ Hendricks i tekopper. Kult og annerledes. Originalen balanserer fint mellom syrlig og søtt med agurk og en anelse anis av frisk estragon. Kopien var laget av Hendricks gin (selvsagt), ananas- og agavesirup, bringebærlimonade, frisk estragon og agurk. Til drinken vanket det 3 ulike amus bouche, alle servert i mini-krumkaker bakt etter gammel oppskrift, men uten sukker. Første variant var med skagensalat, den andre en lun sellerirotpuré med bacon og den tredje en crispy duck variant med hoisin-majones, agurk, vårløk og grillede strimler av andeconfit.

IMG_1231

I glassene kom aftenens første vin, en Pinot Blanc fra produsenten Bernhard Reibel i Alsace. Vinen var frisk og fruktig og sto godt til kveldens første rett, en tartar av dorade med urter, inspirert av Restaurant Monsigneur Bleu i Paris. Finhakket skinn- og benfri doradefilet (det lønner seg å fryse fileten litt før man deler den opp i like terninger) blandet med rikelig med friske urter (persille, estragon, dill og gressløk) sitronsest, sitronsaft, olivenolje, salt og pepper.

IMG_1242

Vinen fungerte også bra til kveldens andre rett, men nå kom også en rød burgunder i glassene. En Pommard Vieille Vignes 2005 fra Vincent Girardin. Bløt og frisk mot ganen, rikelig med syre, men samtidig med fasthet og fylde og med rund smak av røde bær. Og retten var inspirert av Restaurant l’Absinthe i Paris; bokhvetepannekaker med fyll av andebryst, rukkola, parmesan og pinjekjerner.

IMG_1245

Den neste hvite i glassene var fra Burgund, nærmere bestemt en Mersault produsert av  Henri Boillot. Og i dype tallerkener kom en skalldyrbisque med smørtunge, sjøkreps, hjerteskjell, urter og lakserogn. Denne gangen søkte ikke vertskapet inspirasjon i Paris, men hos Michelinstjernerestauranten Simply Fosh i Palma, Mallorca.

IMG_1246

Før hovedretten kom på bordet ble det igjen skjenket rødt, denne gangen en Haute-Medoc fra Chateau Cissac (2005). Bordeauxvin fra Medoc er som kjent den perfekte vinen til lam. Og lam ble det. I 3 ulike varianter. Lammefilet, lammepølse og lammecarré fulgt av confitert potet med fois gras, rødløk, rosenkål og glaserte røtter. Over det hele en sherrysky. Skyen var en reduksjon av sherry, lammekraft og rødvin tilsatt hvitløk, sjalottløk, timian og rosmarin. Etter at kraften var redusert til ca. 1 dl tilsatte vi rikelig med kaldt smør i terninger.

IMG_1251

Litt ost før desserten. Ost og syltetøy kalte vi retten, inspirert av Restaurant Kontrast i hjemlige Oslo. På Kontrast fikk vi nemlig for første gang servert revet blåskimmelost på en seng av søt marmelade. Og vi tenkte: Hvorfor ikke gjøre det samme med andre oster. En kirsebærgelé fikk følge av raspet manchego, en marmelade av eple og karve ble dekket av revet brie og til slutt kopierte vi Mikael Svensson, dro en Kontrast og serverte smuldret Kraftkar over syltet blåbær. Og til det hele serverte vertskapet en herlig frisk og ikke for søt Sauterne fra Madame de Reine.

IMG_1256

Dessert. Igjen fant vi inspirasjon i Oslo. Fra Kari Innerås nye flaggskip BA53. Det ble sjokoladesoufflé med karamellsaus, havsalt og karamelliserte valnøtter, vaniljeis og friske bær.

IMG_1258

Nok en Smakkveld var gjennomført. Gjester og vertskap var fornøyd. Nå er det juleølsmaking og julebord. Og ny festaften i februar.

 

 





Nyttårsfesten fortsetter …

4 01 2012

Hovedretten i tidligere nevnte champagnemeny på Nyttårsaften var urtemarinert kalvefilet med champagnesaus. Dette er en enkel rett å tilberede, men som ser imponerende ut på tallerkenen.

Start med å binde opp fileten, slik at den blir lang og tynn og mest mulig sylinderformet. Plei kjøttet godt. Stek det i olje og smør i en jernpanne til alle sider er brune og fine. Sjekk temperaturen og la kjøttet hvile, mens du forbereder paneringen.

Kjør tørkede krydderurter, en tynn skive gammel loff og noen biter parmesan hardt i en mixer, helst Thermomix, til det blir pulverisert. Rull fileten i pulveret til alle sider er dekket. Om ikke kjøttet er fuktig nok til at pulveret fester seg, kan du smøre på litt fett fra pannen eller litt saus.

Sausen kan du starte med tidlig. Surr hvitløk, krydderurter og sjalottløk i olje og hell over 2 dl musserende vin og 4 dl kalvekraft (bruk gjerne fond fra flaske og bland med vann). La det koke inn til halvparten. Sil sausen og tilsett en skvett fløte blandet med maisennamel for å gi tykkelse. Før servering røres inn litt smør. Smak til med salt og pepper.

Etterstek kalvefileten i ovnen på 180 grader i noen minutter til oppnådd kjernetemperatur på 62-63 grader. Det burde gi en fin og rosa kjerne. Denne delikate retten bør ikke være for rå. Skjær opp i 7-8 cm lange sylindre og plasser på høykant midt på tallerkenen. Tilbehør kan være glasserte rotgrønnsaker, potetpuré eller som her, en potetterte laget av skivede poteter og en gnocchiblanding som fyll.

Til denne retten serverte vi en Grand Cru blanc-de-noir fra Champagne. Vi ville aldri ha trodd at champagne skulle fungere så bra til kjøtt, men til denne retten var den modne og fyldige musserende vinen perfekt. Alternativt drikke er selvsagt en ung og lett burgunder eller noe friskt og rødt fra Italia.





Fløyelsfisk

25 05 2011

Vi i Mat og vinklubben Smak fryder oss hver gang det kommer nye matprodukter på markedet. Særlig dersom produktene legger vekt på kvalitet og spennende nye smaker. Vi frydet oss over Salma og Strøm. Og nå er det altså Fløyelsfisk.

Fløyelsfisk er en norsk oppfinnelse. Den produseres i Valdres. Og utgangspunktet er rakfisk. Men likevel ikke. For Fløyelsfisk har en mild smak, som … ja som fløyel. Den egner seg supert som sushi eller på flattbrød med rømme til. Vi falt for rakfisk-lefse-varianten. Og selv om det snart er juni og rakfisk i lefse for mange hører jula til, så er dette likevel annerledes, friskt, syrlig, bløtt og nesten sommerlig.

Framstillingen av Fløyelsfisk er komplisert, og det tok Fjell og Fjord Mat AS i Valdres lang tid å utvikle produktet. Det baserer seg på at man tilsetter en sukkerblanding som gjennom en såkalt Biotrica-metode stimulerer en utvikling av melkesyrebakteriene i fisken. Resultatet er altså en fløyelsmyk fisk med tydelig, men mild smak, og som sikkert kommer til å bli fast innslag i matretter framover, både på hjemmekjøkken og på restauranter. Vi kan umiddelbart tenke oss Fløyelsfisken tilsatt en kremet pastasaus, som ekstra spiss på fiskegryter og -supper, som sashimi med sesamfrø, og altså, i lefse med urterømme.

Du blander rett og slett rømme, litt sitron, salt, pepper, samt rikelig med dill, persille og gressløk. Blandingen kan med fordel stå kaldt noen timer før den brukes. Så smøres den utover en bondelefse. Fisken skjæres i strimler og legges på urterømmen. Så rulles det hele sammen og skjæres i skiver. Nydelig!