Annes sitronmarengpai

11 05 2011

Bakedronninga i Mat- og vinklubben Smak er tilbake med den beste dessertkaken som finnes, en Lemon Mareng Pai med oppskrift fra Sør-Afrika. Og da snakker vi opprinnelig urbritisk, slik paien ble laget for 200 år siden, den gangen engelskmennene befestet sin tilstedeværelse i den gamle boerkolonien.

En av hovedingrediensene i denne paien er søt kondensert melk. OBS! Dette er ikke det samme som Viking melk. Søtet og kondensert melk finnes i hermetikkbokser hos store matvarebutikker og små innvandrerbutikker. Som regel er påskriften engelsk: «Sweetened Condenced Milk». Det er i utgangspunktet melk som er tilsatt rørsukker og kokt inn til ca. en tredel av opprinnelig mengde. Konsistensen er kremet og seig, omtrent som bløt karamell. Fargen er mørk beige/gul.

Paibunnen er tradisjonell. En pakke mariekjeks kjøres i blender eller kjøkkemaskin til en fin masse sammen med litt kanel, sukker og klaret, usaltet smør. Trykk blandingen ut i en paiform med knokene og sett i kjøleskap.

Ta en hel boks søt kondensert melk og bland med 1 dl sitronsaft og 2 eggeplommer. Hell dette over paibunnen. Stivpisk 2 eggehviter med 3 spiseskjeer sukker. Ha dette på toppen. Sett i ovn på 200 grader i ca. 15 minutter, eller til toppen er gylden brun.

Paien vil være litt bløt og rennende når den er varm. Noen foretrekker å spise den med en gang. Dersom du setter den i kjøleskapet i noen timer, vil fyllet få en fastere konsistens. Noen av oss synes paien blir enda bedre da. Supergod er den uansett. En perfekt blanding mellom syrlig og søtt, mektig og friskt, kremete og sprøtt.





Hos Yannick Alleno

7 10 2010

Vi er i Paris. På Le Meurice, kanskje det mest luksuriøse hotellet i verden. Nei, vi BOR ikke her. Vi er bare på besøk. Ikke i restauranten, der forrettene ligger på rundt 300 kroner. Men i baren. Bar 228. Vi er nemlig i Rue de Rivoli nummer 228. Den berømte gaten med Louvre og Tuilerihagen på den ene siden og radene med eksklusive hoteller og souvernirbutikker på den andre. Turistenes Mekka. Rue de Rivoli, gaten som Tom Hanks firte seg ned i, da han måtte hoppe ut av et lite Louvre-vindu i filmen Da Vinci-koden. Gaten som strekker seg helt fra Place de la Concorde til Bastillen.

Men altså: Le Meurice. Dette er 3-stjernes Michelin-kokk og Hellstrøm-venn Yannick Allenos rike. Det er lørdag kveld. Vi sitter i baren fordi vi vet at Allenos småretter kan bestilles her. Det er sent. Klokka har passert midnatt. Det er en av disse nettene i Paris som i følge 10CC  er som et år andre steder. Vi har vært innom noen andre barer. Den fredelige lobby-baren på det bortgjemte hotellet i latinerkvarteret som bare heter l’Hotel, der mediasky stjerner som Leonardo DiCaprio og Elton John velger å bo når de er i Paris. Hotellet der Oscar Wilde tilbrakte sine siste dager. Det påstås også at Jim Morrison døde der.

Men altså: Le Meurice. Vårt siste stoppested denne Paris-natten, etter at vi har vært innom baren på hotell Costes, den visstnok kuleste baren i hele Paris. Kult var det, men ikke så luksuriøst som her i Bar 228. Dempede samtaler. Levende jazz-musikk i hjørnet. As time goes by.

Rettene kommer. Noen små sandwicher, som ser relativt ordinære ut, men som ikke er det. Og en anretning med mildtrøket laks og mini-blinis (russiske pannekaker). Vi undrer oss over at vi må til Paris for å smake den beste røkelaksen vi noen sinne har puttet i munnen.

Så kommer desserten. De har bare én igjen. Det er sent. Kelneren trekker oppgitt på skuldrene. Men vi kan få resten. Kjøkkenet stenger. De har et stort stykke «tarte citron» igjen. Husets spesialitet. Stykket er digert. Paien smelter på tungen. Og selv om vi selv har servert lemon mareng pai utallige ganger i vårt eget hjem, må vi bøye oss ned i de støvløse dype teppene på Bar 228. Vi kjenner vår begrensning. Det er umulig å komme opp til Allenos standard.