Fløyelsfisk

25 05 2011

Vi i Mat og vinklubben Smak fryder oss hver gang det kommer nye matprodukter på markedet. Særlig dersom produktene legger vekt på kvalitet og spennende nye smaker. Vi frydet oss over Salma og Strøm. Og nå er det altså Fløyelsfisk.

Fløyelsfisk er en norsk oppfinnelse. Den produseres i Valdres. Og utgangspunktet er rakfisk. Men likevel ikke. For Fløyelsfisk har en mild smak, som … ja som fløyel. Den egner seg supert som sushi eller på flattbrød med rømme til. Vi falt for rakfisk-lefse-varianten. Og selv om det snart er juni og rakfisk i lefse for mange hører jula til, så er dette likevel annerledes, friskt, syrlig, bløtt og nesten sommerlig.

Framstillingen av Fløyelsfisk er komplisert, og det tok Fjell og Fjord Mat AS i Valdres lang tid å utvikle produktet. Det baserer seg på at man tilsetter en sukkerblanding som gjennom en såkalt Biotrica-metode stimulerer en utvikling av melkesyrebakteriene i fisken. Resultatet er altså en fløyelsmyk fisk med tydelig, men mild smak, og som sikkert kommer til å bli fast innslag i matretter framover, både på hjemmekjøkken og på restauranter. Vi kan umiddelbart tenke oss Fløyelsfisken tilsatt en kremet pastasaus, som ekstra spiss på fiskegryter og -supper, som sashimi med sesamfrø, og altså, i lefse med urterømme.

Du blander rett og slett rømme, litt sitron, salt, pepper, samt rikelig med dill, persille og gressløk. Blandingen kan med fordel stå kaldt noen timer før den brukes. Så smøres den utover en bondelefse. Fisken skjæres i strimler og legges på urterømmen. Så rulles det hele sammen og skjæres i skiver. Nydelig!





Smaks lille akevittest

5 12 2010

I forbindelse med duftopplevelsen av surstrømming og rakfisk beskrevet utførlig i forrige innlegg, ble det i nevnte anledning også testet et lite utvalg akevitter.

Av de utvalgte flasker fantes en svenske, Hallands «fläder» fra Falkenberg, nærmest til ære for surstrømmingen og broderfolket i øst. Ellers var det bare norske brune akevitter som ble testet, Oplandske Rakefisk Aquavit, klassikeren Gammel Opland, Løitens *** og Løitens Sommer Aquavit (for kuriositetens skyld).

Hallands-akevitten falt igjennom både mht. lukt, farge og smak. Den var lys gul, hadde liten lukt, og smakte tamt i forhold til de andre (lite krydder og egentlig ikke noe særlig godt egnet til den kraftige smaken og lukten av surstrømmingen i det hele tatt).

Løiten *** har, som Løiten Linie, rykte på seg for å være kraftig kost med sterkt krydderpreg, særlig av karve. Dette ble også panelets konklusjon. Akevitten er flott og lys brun i fargen, men ble altså noe skarp mot ganen for de fleste rundt bordet.

Løitens Sommer Aquavit led noe av samme skjebne. En lettere, lys, sommerlig versjon av Løiten ***, tilnærmet strågul i fargen og mindre krydret preg. Likevel litt i skarpeste laget for noen. Sannsynligvis ville begge løitenflaskene kommet bedre ut av det sammen med fetere og kraftigere kost (for eksempel svineribbe eller pinnekjøtt), enn til rakfisk, som faktisk er svært mild på smak.

Gammel Opland svikter aldri. Dette var i utgangspunktet panelets favoritt med sin gyldne farge, sin milde smak og likevel nok særpreg til å sette smaks og luktesanser i sving. Denne gangen måtte likevel den gamle traveren se seg slått av Oplands Rakefisk Aquavit. Muligens skyldtes det tilbehøret. Juryens dom var klar: Oplands Rakefisk Aquavit har en gyldenbrun, tiltalende farge, passe hint av karve og anis, med rund og mild smak som passet perfekt til maten. I denne sammenhengen en klar vinner.





En duftende aften

3 12 2010

Jula lukter som regel av granbar, pepperkaker, nellikspiker, appelsiner og stekt ribbefett. Men ikke alle juledufter er like gode. Mat- og vinklubben Smaks utsendte representant fikk luktesansen satt på prøve med svensk surstrømming og norsk rakfisk.

Hvordan svenskene fant opp surstrømmingen er en gåte. Det å la sild gjære på boks er i seg selv en hasardiøs forretning. Derfor ble det også nedlagt forbud mot å frakte surstrømming på fly, av frykt for at boksene skulle eksplodere. Vi forstår dette godt når vi ser surstrømmingsboksen som buler av innestengt gjæring. Men dette er altså svenskenes rakfisk.

Vi åpner uansett boksen ute i hagen og opplever at snøen smelter rundt føttene våre og at den firbente husets vokter løper pistrende innomhus med halen mellom bena. Lukten er ubeskrivelig. En blanding av søppel og kloakk legger en klam hånd over ansiktet og får oss til å stenge samtlige luftekanaler inntil vi til slutt løfter en genserkledd arm foran munnen og trekker pusten via ull og egen kroppslukt.

Men spise jævelskapen skal vi. Det har verten bestemt. Og vi kan jo ikke være dårligere enn at vi hiver i oss en liten bit gjæret sild på et flatbrød og svelger. Uten å puste. Nå er det jul!

Da vi senere løfter lokket av den norske rakfiskbøtta, denne gangen inne, er lukta som fyller kjøkkenet nesten for herlig å regne sammenliknet med svenskekatastrofen ute i hagen.

Men nå er vi i gang! 3 solide ørreter løftes opp av bøtta og legges på benken. Duften pirrer neseborene, men nå har vi vært gjennom helvete allerede. Dessuten begynner 2-3 juleøl å gjøre sin virkning på motet. Vi blir tilskuere til i renseprosessen, uten å trekke pusten for hardt gjennom nesa, og vi ser hvordan fisken fileteres og skinnet på en elegant måte trekkes vekk fra fiskekjøttet. De større bena skjæres vekk fra magen, men raden av tynne ben som sitter langs ryggen lar vi sitte. De merkes uansett ikke. Nå dufter det bare syrlig og friskt på kjøkkenet. Fiskefiletene kuttes i fine sashimi-biter og legges på en seng av is og ren snø.

Tilbehøret er enkelt: Flatbrød, lefse og mandelpoteter, samt en rømmeblanding med vårløk eller sjalottløk i tynne strimler. Noen foretrekker rømmen servert separat sammen med rødløk og kapers. Her finnes ingen grenser. Selv soya og guacamole kan passe til denne tradisjonelle norske sushi-varianten, om man ønsker å være utradisjonell.

Drikke: Øl og akevitt. Vinforslag mottas med takk.