Masterchef dessert Mistique på vår måte

3 05 2017

Som nevnt i forrige referat ønsket vertskapet for klubbens 38de festaften å prøve seg på en variant av den lekre Masterchef Australia finaledesserten «Mistique». Etter prøving og feiling fant vi ut at smakene av hasselnøtt, mørk sjokolade, marsmellows, banan og pasjonsfrukt ikke var så digg som vi håpet. Dessuten er mengden stivelse i kaka (i form av gelatin og pektin) så voldsom at sjansene er store for å mislykkes og skape gummi eller klumper. Derfor bestemte vi oss for å beholde konseptet, men droppe stivelsen og lage vår egen vri. Resultatet ble svært så vellykket. Derfor ønsker vi i motsetning til hva vi pleier å gjøre å dele hele oppskriften med våre lesere.

Sånn så den ut på TV:

36605F1100000578-3694950-image-a-98_1468813149873

Det første vi gjorde var å forenkle. Vekk med den blå kula og sjokoladeplatene på toppen. Vi kjenner vår begrensning. Vi halverte også oppskriften. Dersom mengden oppgitt på TV-seriens nettsider er korrekt, må kaka ha vært enorm eller svinnet tilsvarende.

Vel, her er vårt resultat:

IMG_3268

Ikke så verst, syntes vi. Innholdet ble også ganske annerledes enn originalen.

Det første man må gjøre (sitat Torbjørn Egner) er å kjøpe riktige silikonformer. Uten disse er oppgaven nesten helt umulig. Tro oss, vi prøvde!

Etter mye googling fant vi denne lenken: meilleurduchef.com. Voilá! Der var de! Sendt med UPS fra Frankrike akkurat slik de var i matserien og rett opp på vår egen kjøkkenbenk!

IMG_3278

Poenget er nemlig å lage kaka i den lille formen først, fylle den store med mousse og senke den lille oppi den store. Og mellom hver prosess skal kaka i fryseren.

Siden vi ikke er i besittelse av den famøse «blast chiller» som er nærmest et must for alle deltagere i Masterchef Australia, så trenger man ganske mye tålmodighet. Hvert lag må nemlig sette seg. Og det tar litt tid i en vanlig fryser eller kjøleskap. I tillegg til fryseren trenger du en vanlig kjøkkenmaskin, alternativt også en Termomix, en kokeplate, en ovn, et godt steke/baketermometer og noen kjeler.

Vår variant består av 9 ulike elementer (originalen har 14):

  1. Italiensk mareng
  2. Bringebærkrem
  3. Karamellglasur
  4. Brownie
  5. Lys sjokolademousse med karamell
  6. Appelsin og kakao-sablé
  7. Ristede nøtter med salt
  8. Lys sjokoladeglasur
  9. Mørk sjokoladeglasur

1, Italiensk marengs

Ha 85 gram sukker i en kjele sammen med 25 gram vann. Kok opp til det når 140 grader. Samtidig stivpisker du 35 gram eggehvite og tilsetter frøene fra en vaniljestang. Når sukkerblandingen har nådd riktig temperatur skrur du opp farten på kjøkkenmaskinen og tilsetter sukkerblandingen i en tynn stripe langs kanten av bollen. La maskinen gå helt til alt er kommet ned i romtemperatur. Det tar litt tid. Konsistensen skal være klebrig, tykk og blank.

Hell marengsen i den minste silikonformen. Det beste er å bruke en sprøytepose. Det er lett å søle oppover veggene i formen. Laget skal ligge fint nederst i buen og dekke 1 cm opp.

Sett formen kaldt. Den behøver ikke stå i fryseren. Marengs fryser uansett ikke. Den beholder konsistensen ved alle temperaturer.

Derfor kan du umiddelbart sette i gang med lag 2:

2. Bringebærkrem

1 pose frosne bringebær (400 gram) kjøres i mikser til alt er oppløst. Sil saften gjennom en finmasket sil for å bli kvitt alle bringebærstenene. Kok sammen med 150 gram sukker. Skru ned varmen og rør inn en og en eggeplomme, til sammen 6 stk. Rør til den tykner. Må ikke koke. Ta den av platen og rør inn 40 gram kaldt usaltet smør i terninger.

Same procedure. Legg et jevnt lag på en snau cm i silikonformen oppå den italienske marengsen. Rett i fryseren for å sette seg.

3. Karamellglasur

Neste lag er en myk karamell. Grunnlaget er kondensert og søtet melk. Fåes på boks i de fleste større matbutikker. Ha den i en kjele sammen med 1 dl brunt sukker, 80 gram usaltet smør i terninger, frøene fra en vaniljestang og en dæsj lys sirup. Kokes opp og røres til den tykner (ca 5 minutter).

Bringebærkremen må ha stivnet før du har på karamellglasuren. Legg den oppå karamellen i et nytt lag på en snau cm tykkelse. Bruk pose.

4. Brownie

Her fulgte vi oppskriften på nettsidene til Masterchef, men droppet bananen. Etter vår mening har banan ingen ting i en kake å gjøre. I hvert fall ikke i denne.

Smelt 120 gram lys sjokolade over vannbad, for eksempel Valrhona Jivara 40%. Ha 150 gram usaltet smør, 80 gram sukker og 90 gram muscovadosirup i en kjøkkenmaskin og rør (ikke visp) til det har en kremet konsistens. Ha i 70 gram siktet hvetemel pluss litt revet muskatnøtt og tilsett 3 egg, ett egg om gangen, mens du fortsatt rører. Tilsett den smeltede sjokoladen. Hell den ferdige blandingen over i en liten kakeform slik at det blir ca 1 cm tykt. Stek på 200 grader i 20 minutter.

Lag en mal som passer til silikonformen og skjær ut et «hjul» av brownien når den er ferdig. Legg den oppå laget med karamell. Nå skal silikonformen være full.

5. Lys sjokolademousse med karamell

Smelt 150 gram lys sjokolade (40%) over vannbad. Ha 40 gram sukker i en panne og brun på høy varme. Varm opp 75 gram fløte og pisk inn i sukkeret til en lysebrun karamell. Ha i en kjøkkenmaskin, tilsett 1 eggeplomme.  Vend inn den smeltede sjokoladen. Pisk 150 gram fløte til krem. Vend kremen forsiktig inn sjokoladeblandingen. Ha det hele i en sprøytepose og fyll oppi den store silikonformen.

Ta ut det som nå skal være fast og fint i den lille formen og «senk» det forsiktig ned i moussen. Innholdet skal dekkes av moussen på alle kanter. Pass på å ikke dytt det for langt ned. Da blir laget for tynt på toppen (når du senere skal ta ut alt sammen og snu kaka).

6. Appelsin- og kakaosablé (= kjeks)

Kjeksen skal ligge på bunnen av kaka. Derfor skal denne lages som et hjul som passer til den største silikonformen. Siden den skal stekes, kan den flyte litt ut. I så fall må den skjæres litt ekstra langs kanten etter steking.

Ha 75 gram brunt sukker, 75 gram usaltet smør og revet skall fra en appelsin i bollen til en kjøkkenmaskin og rør det glatt. Ha 25 gram mandelmel, 45 gram potetmel, 125 gram hvetemel, 25 gram kakaopulver (helst 100% Valrhona kakao), en klype salt, litt raspet muskatnøtt og en klype kanel i en separat bolle. Rør det sammen og tilsett omtrent 1/3 i smørblandingen. Tilsett ett egg og rør glatt. Tilsett 1/3 til av det tørre, rør glatt. Tilsett et egg til og rør glatt. Tilsett resten av det tørre og rør glatt.

Rull kjeksdeigen mellom to ark bakepapir så tynn som mulig og sett kaldt. Skjær ut et «hjul» som passer til den største silikonformen og legg på et stekebrett. Stek på 200 grader i 12 minutter. Skjær på nytt mens den er varm til den passer formen perfekt. Sett kaldt.

7. Ristede nøtter med salt

Rist ulike typer nøtter i en tørr panne, for eksempel makademia, hassel og pistasj. Finhakk nøttene og tilsett litt salt. Sett til side (tørt).

8. Lys sjokoladeglasur

Kok opp 1 dl fløte sammen med 0,5 dl sukker. Ha 100 gram lys sjokolade i småbiter i en kjele. Hell over halvparten av den varme fløteblandingen og rør forsiktig med en slikkepott til all sjokoladen er oppløst. Hell resten av fløteblandingen og rør forsiktig.

9. Mørk sjokoladeglasur

Gjør som i punkt 8, men bruk mørk sjokolade i stedet for lys.

Til slutt:

Ta kaka ut av fryseren, vreng av silikonformen og sett kaka på kjeksbunnen oppå en rist. Hell over den lyse sjokoladeglasuren til hele kaka er dekket. Sett kaldt. Ta den mørke glasuren i en sprøytepose og lag mønster som på bildet. Strø nøtter rundt. Slik ser et kakestykke ut til slutt:

IMG_3275

 

 





Vi tar den enda litt lenger

1 05 2017

Mat og vinklubben Smak er spennende fordi medlemmene utfordrer hverandre og seg selv både som amatørkokker og vinsmakere. Lørdagens festaften ble en kveld hvor forsamlingen fikk prøve seg på ulike viner og hvor vertskapet fikk prøve seg i ukjent terreng. Stikkord er røde og hvite burgundere, utbening av vaktler, hjemmelagde ravioli, kraftklaring (omatt og omatt) og egen dessertvri på finaleomgang i Masterchef Australia.

IMG_3272

Vi startet denne gangen litt uortodokst med smaking av hvite viner. Tilbehør var brød fra det glimrende bakeriet Handwerk i Maridalsveien, god olivenolje, store grønne oliven og trøffelchips. En klassisk enkel burgunder ble lagt som referanse. En relativt rimelig Raoul Clerget. En helt grei Chardonnay, men uten særpreg og kanskje i overkant syrlig mot slutten. Kontrasten var stor til neste hvite, en Chenin Blanc fra Vouvray i Loire, nærmere bestemt Le Haut-Lieu Sec fra Domaine Huet, hjembrakt fra eget innkjøp i 2010. En virkelig perle, myk og fin i inngangen, med hint av honning og  smør, lang smak og passe mineralsk og syrefrisk i utgangen.

Neste glass var en anbefalt Sancerre av produsenten Alphonse Mellot. En vin også fra Loire-dalen, men på druen Sauvignon Blanc og i motsatt ende av dalen. Og der den forrige Loire-vinen var dyp og varm gul i fargen var Sancerren nesten fargeløs. Vi kunne kjenne hint av grønne epler og stangselleri og sødme og syrlighet i fin balanse. Så kom en spennende nyhet for oss, en Pinot Blanc fra Alsace. Et ukomplisert og friskt møte med hint av urter og gule epler. Denne kommer vi til å kjøpe igjen.

Til slutt prøvde vi en burgunder fra Domaine de Bellene. En Saint-Romain på gamle vinstokker fra 2015. Kanskje ikke noe å ligge i kø for, men absolutt en deilig Chardonnay med passe hint av eik og epler, syrefrisk mot slutten og alt man egentlig kan forvente av en god vin fra Burgund. Ikke så verst priset heller. Og nå hadde referansevinen fra Raoul Clerget falt gjennom for lenge siden.

IMG_3251

Til bords beholdt vi Loire-vinene i glassene. Begge var godt følge til første rett, en klassisk fransk consommé med ravioli med fois gras, sorte trøfler, enoki og rødbetspirer. Å lage egen ravioli er ikke vanskelig. Alt som trengs er et egg, 100 gram mel og en pastarulle. Å lage consommé er derimot en tålmodighetsprøve. Kraften ble kokt på ben og skrog av en and og 6 vaktler sammen med vin og kalvekraft, et utvalg rotgrønnsaker, krydderurter, løk og hvitløk. Klaringen ble gjennomført 3 ganger. Først med piskede eggehviter, deretter gjennom et klede. Så det hele en gang til. Og på nytt igjen. Kraften skal være så klar at du kan se det som ligger i suppen, selv om den er mørk i fargen. Og smaken skal være intens.

IMG_3256

Før andre rett ble det skjenket mer av den hvite burgunderen. På tallerknene kom det et stykke pannegrillet filet av piggvar med blomkål i 6 variasjoner, laksekaviar og en saus av soya og brunet smør. De 6 variantene var couscous av raspet blomkål i brunet smør og sjalottløk, sauterte blomkålblader, syltede blomkålskiver, blomkålkrem, samt kokt og rå romanesco.

Før videre matservering ble det nå en liten pause med smaking av røde burgundere. Som referanse hadde vi valgt en relativt nøytral vin fra Languedoc med noe burgunderpreg; bløte tanniner og lyse bær. Vinen var produsert av Robert Vic. De røde burgunderne var en Gevrey-Chambertin fra Louis Boillot (2005) og en Nuits-Saint-Georges Premier Cru fra Jaques Frederic Mugnier (2009).

Her splittet forsamlingen seg. Noen elsket den bløte og lange Premier Cru-vinen, andre mente at burgunderen fra Gevrey-Chambertin var den beste, mens noen foretrakk vinen fra Languedoc. Morsomt og lærerikt at opplevelsen av viner kan være så forskjellig. De fleste var for øvrig enige om at den beste vinen til neste rett var burgunderen fra Boillot.

IMG_3258

Og neste rett var utbenet og fyllt vaktel med soppblanding og krydderurter, sellerirotkake, grønne asparges, vårsalat brunois, sellerirotchips, syltet traktkantarell, mikrourter og en portvinsemulsjon bygget på kraften vi laget til consomméen.

Det er ikke lett å få tak i vaktler, men enkelte butikker har dem i frysedisken. De fete små fuglene er spennende å tilberede og nydelige på smak; en slags kombinasjon av and, kylling og rype. Men de bør benes ut før de stekes. Den tungvinte måten å bene ut fugl er å la lårene sitte på. Vi valgte å klippe av lår og vinger før vi benet ut resten. Det betyr at man ikke får mye skinn på undersiden av fuglen, men likevel nok til å holde på plass et deilig fyll for eksempel av sopp, urter, smør og sjalottløk. Utbeningen foregår med fingrene. Du river ut hele lykkebenet, vrenger kroppen og trekker skinnet av undersiden. Pass på å legg filetene tilbake, dersom de fortsatt sitter på skroget.

IMG_3268

Til slutt dessert. Følgere av Masterchef Australia kjenner kanskje igjen rammen rundt desserten Mystique fra en av finalerundene i sesong 8 (2016). Originalen er vesentlig mer spektakulær, med tørris og røyk som flyter ut av en sjokoladekule på toppen. Vi droppet det. Å lage selve kaka var utfordring nok.

Første gang vi testet ut oppskriften som ligger på nett, ble vi skuffet. Det «herlige» marsmellowsfyllet var som tyggegummi, hasselnøttsmaken i sjokoladefyllet altfor fremtredende, gelatinen klumpet seg i glassuren, smakskombinasjonen av mørk sjokolade, banan, hasselnøtt og pasjonsfrukt var rett og slett ikke noe god.

Vi bestemte oss for å lage vår egen vri. Og for dem som er interessert i detaljene, så kommer de i et eget blogginnlegg senere. For vår variant av Mystique-kaka ble rett og slett framifrå. Om vi skal si det selv.