Carneval!

1 02 2015

Mat og vinklubben Smak tok februar og karnevalstiden på forskudd i år. Vertskapet inviterte til en fargerik fest med fargerikt bord, fargerik mat og fargerike mennesker!

IMG_6218

 

Oppdekningen inviterte til lystig lag der trompetblåsing og karnevalsmasker preget aftenen. Men pynt alene blir det ikke fest av. Maten og vinen hører med!

IMG_6226

Det hele startet med en Pisco Sour etter oppskrift fra bartender Waldemar på Bon Lio. 1 del god og friskpresset eplejuice, 1 del sitronsaft, 1 del limesaft, 1 del agavesirup og 2 deler pisco (eller rom hvis man ikke har tilgang til det peruvianske brennevinet). Litt eggehvite får drinken til å skumme. Og på toppen strør man litt friskrevet søt lakris. Mens salsarytmene dannet bakgrunnsstemning var vi med ett i Peru.

IMG_2651

Som amus bouche serverte vertskapet luksusnachos, den ene med guacamole, indrefilet, cheddar og ristet løk, den andre med salsa, pulled pork, cheddar og creme fraiche.

Til bords kom det hvite viner i glassene. Vi holdt oss til regionen og testet 3 ulike druer fra 3 ulike steder. Først en Torrontes fra vinhuset Colomé i Argentina, deretter en Gewurstraminer fra Cono Sur i Chile og til slutt en Chardonnay fra La Posada i Argentina.

Den første forretten var en ceviche con leche de tigre med kamskjell, salmalaks, rødløk, marinert søtpotet og mais. Marinaden besto av lime, chili, ingefær, persille, hvitløk, kondensert melk og fiskekraft. På toppen ristede hvite quinoa.

IMG_2658

 

 

 

Selskapet tok parti for Gewurzramineren til cevichen. Fin balanse mellom sødme og syre. Når det kom til den neste forretten, vill-gambas fra Argentina, ble imidlertid chardonnayen den foretrukne vinen. Rekene ble servert rett fra grillen med skallet på og de utleverte plasthanskene kom godt med. Deilig å kunne pille av skallet uten å brenne fingrene og samtidig være ren på hendene etterpå. Takk igjen til restauranten Bon Lio for tipset!

IMG_6254

Når man skal spise sør-amerikansk kommer man ikke unna Asada – den argentinske varianten av grillparty. Heretter ble kvelden temmelig rustikk. Fat med mat kom på bordet. Dipper i flere varianter. Empanadas fylt med pulled pork, rødløk, mais, cashewnøtter, chili, lime, allehånde, spisskummen, persille, hvitløk, vårløk og revet cheddar ble en klar vinner. Bolinhos av mandelpotet og utvannet klippfisk passet godt til husets chimichurri – en dipp bestående av persille, oregano, hvitløk, eddik og olivenolje (til venstre på bildet nedenfor).

IMG_6270

Men vinene må ikke glemmes. For nå gikk det i rødt. Mendoza i Argentina respresenterte 2 av de røde: Ferrers 100 % Malbec og Weinerts carrascal med Cabernet Sauvignon, Malbec og Merlot. Det var close race mellom de to. Men når Odfjells Orzada av 100 % Carmenere kom i glassene, var det ingen tvil: Den var best!

IMG_6264

Dippene var det mange av: Guacamole, Aioli, Ketchup, Chimichurri og her husets salsa med friske tomater, chili, vårløk, rødløk, hvitøk, lime, rukkola og persille.

IMG_6263

 

Huset bolinhos kunne vært saltere. Vertskapet hadde muligens vannet ut klippfisken for mye. Eller glemt balansen mot slutten. Konsistensen var det imidlertid ikke noe å si på. Lett og bløtt fyll, skikkelig crunch på utsiden. Dette skyldes to lag panko, først finmalt, deretter grov. Og høy temperatur på fritér-gryta!

IMG_6274

 

Asada er grillfest på sør-amerikansk. Det skal være overflod av farger og smakfullt grillkjøtt og pølser. Vertskapet hadde valgt indrefilet fra Uruguay, marinert i lime og øl, grillet mais, asparges, friske tomater og hardstekte chorizo-pølser.

IMG_6276

I tillegg hadde man forsøkt seg på pølsemakerfaget og laget noen krydrede pølser av malt kjøtt av okse og svin tilsatt mye smak. Selv om svinetarmen sprakk 3 ganger under pølsemakeriet, fikk man det til til slutt.

IMG_6280

 

Og da var det kun desserten som gjensto. Inspirert av Masterchef Australia kunne det bys på en limekule av grønnfarget hvit sjokolade fylt med lime-curd ved siden av en «cupcake» av den samme hvite sjokoladen fylt med en sitrus-ostekake med italiensk marengs. Det nærmeste kanskje man kommer en sør-amerikansk dessert. Og velsmakende ble det!





Røyket og gravet fjellørret – eller hva med en helnorsk sashimi?

29 06 2011

I forrige innlegg i Mat og vinklubben Smaks blogg, postet for 2 dager siden, skrev vi om steking av ørret, den kanskje vanligste måten å tilberede selvfisket fjellørret. Det er imidlertid ikke alltid man orker å spise alt det man fisker med én gang. Det kommer selvsagt an på hvor godt fisken biter. Men det finnes ikke noe så frustrerende som å måtte kaste fisk fordi det er varmt og man ikke har mulighet for å oppbevare fisken på en god måte.

Derfor er det av og til godt å ty til våre forfedre. De hadde ikke kjøleskap. Og de fisket mye. Det var stort sett 4 måter å bevare ørreten på: salting, røyking, graving og raking. Siden raking av fisk krever en del utstyr man ikke nødvendigvis bærer med seg på fjellet, konsentrerer vi oss om salting, røyking og graving.

Varmrøyking av fisk er enkelt. Du lager et bål eller bruker en kullgrill. Når det er jevn og god varme legger du fisken på rist over glørne og strør trefliser eller røykspon over kullet. Einerkvister gir masse røyk og god smak. Ha gjerne et slags lokk over, evt. aluminiumsfolie, slik at røyken får tid til å bearbeide fiskekjøttet. En kulegrill er perfekt, dersom du er på en hytte med denslags. For optimalt resultat bør fisken først ligge over natta i iskaldt bekkevann som du har blandet ut med salt, slik at det smaker saltvann. Da blir resultatet en ørret som er myk og fin i kjøttet og med mild salt- og røyksmak. Saltet og røykingen gjør at fiskekjøttet holder seg et par dager framover. Kaldrøyking vil forlenge levetiden ytterligere med noen dager, men krever at fisken utsettes for avkjølt røyk i et døgn. Det er mulig å lage provisoriske røykovner i naturen, men dette krever tålmodighet.

Graving av ørret er enklere. Fisken bør være av en viss størrelse, da den først må fileteres. (Å filetere ørret på under 3-400 gram kan fort gi et puslete resultat.) Hold fisken flatt mot ei fjøl og skjær med en skarp kniv fra gjellene og bakover, slik at knivbladet hele tiden ligger inntil ryggraden på fisken. Snu og gjenta. Dette krever litt trening. Prøv først på kjøkkenbenken hjemme. Lirk oggså kniven under bukbeina på fisken og skjær vekk disse. De små beina som sitter i ryggstykket, kan du se bort fra. Etter gravingen kan disse enkelt fjernes ved oppskjæring.

Det viktigste elementet i gravingen er sukker og salt. Dette renser fiskekjøttet og sørger for fjerning av skadelige bakterier. Strø det over kjøttsiden av filetene. I tillegg kan du legge på annet krydder, gjerne grovmalt pepper, dill eller andre krydderurter. Er du ute i naturen, kan du ta fantasien til hjelp. Engsyre, barnåler eller einerkvister kan brukes. Eller en skvett sprit, om det skulle være tilgjengelig. Legg fiskefiletene mot hverandre med skinnsiden ut. Pakk det hele i folie eller legg papir rundt. Grav en grop i bakken, legg fiskepakken nedi og noen steiner oppå. La det ligge over natten. Bruk eventuelt krypkjelleren eller et annet kaldt sted, dersom du er på en hytte. Gravet ørret holder seg fin i 4-5 dager. Det beste er selvsagt å fryse den gravede fisken et døgn, dersom man har mulighet til det.

Men hvis du er sulten og ikke vil preparere all fisken til senere bruk, så hvorfor ikke filetere og skjære fjellørreten i fine sashimi-biter? Ha på litt ristet harerug eller sesamfrø og hell over søt soyasaus og lime eller gjerne litt granskudd-sirup. Og siden vi er på fjellet og spisepinnene er hjemme, så vi får ta til takke med fingrene. Resultat: En helnorsk sashimi.





Gravet hjortefilet

15 12 2010

Det er få som kan påberope seg å ha skapt en ny rett uten å være påvirket eller inspirert av sin mor, sin svigermor, en kokebok eller internett. Så la oss ikke kalle en stekespade for en hjulvisp, men innrømme alle som én at vi stjæler som ravner.

Likevel, i en slags hobbykokkenes fellesskapsånd, kan vi forsvare oss med at det viktigste med en mat- og vinblogg er å dele matgleder med andre.

Til saken. Vi har vært ute og stjålet (eller latt oss inspirere) av den utmerkede bloggen Mat hos oss, som drives av en matglad familie på det blide sørland. Og herfra har vi hentet inspirasjon til vår gravede hjortefilet.

Det er nemlig godt å ha tradisjoner i jula. Og de kan startes når som helst. Når vi i tillegg har hjortefilet i fryseren, kjøpt inn fra en av landets beste hjortefarmer, så lar vi oss selvsagt friste til en ny tradisjon. Vi suger til oss kunnskap og inspirasjon, men kan ikke dy oss for å lage vår egen vri på tørrmarinaden.

For graving er å tørrmarinere under press med omtrent like store mengder salt og sukker. Tørt og tørt. Det tørre blir ganske vått etter en stund. Når i dette tilfellet hjortefileten skal snus og luftes av og til i prosessen, er den temmelig klissete. Det skyldes at salt og sukker trekker fuktighet ut av kjøttet. Marinaden vil derfor legge seg som en klebrig hinne utenpå kjøttet. Senere i prosessen vil dette tørke inn.

Til marinaden kan du, som i nevnte matblogg, bruke hovedsakelig salt og sukker. Men du kan også tilsette annet krydder. Vi kjørte hel pepper, enebær, grovt havsalt og tørket timian med stavmikser. Så tilsatte vi omtrent like mye sukker, helte det over hjortefileten og la den i kjøleskap under press. Vi la fileten oppi en brødform, dekket den med ren alumiumsfolie og brukte en annen, litt mindre brødform oppi den første. Så fant vi noe tungt i kjøleskapet som vi la oppi den øverste brødformen.

Etter 3-4 dager i kjøleskap la vi den gravede hjortefileten rett i fryseren. Så tar vi den opp til vår tradisjonelle brunch første juledag. Kjøttet smaker vidunderlig og holder seg fint i kjøleskap hele romjula.

Bloggen Mat hos oss foreslår en hjemmelaget sennepssaus som tilbehør. Selv har vi med stort hell forsøkt hjemmelaget remulade og aioli. Og man kan vel drikke omtrent alt mulig til dette smakfulle kjøttet, en krydret rødvin fra Rhone, en frisk rosé fra Italia eller et godt glass øl.





Nisseluer av norsk laks!

12 12 2010

En av de mest inspirerende kokebøker vi kjenner til, er Hellstrøms Verdens Beste. Konseptet er genialt: Man tar ett produkt, norsk Salma laksefilet, og bringer det rundt til de beste kokker i verden for å se hva de kan få ut av den. I tillegg får vi servert historien om kokken, hans ideer om mat og hans restaurant, det hele pyntet med praktfulle bilder av de ferdige rettene, samt blinkskudd fra den gastronomiske reisen begått av fotograf Trygve Indrelid.

Boken er ikke ny. Den ble anskaffet før jul ifjor, på tilbud, om vi husker riktig. Men den tas stadig fram på nytt, og på samme måte som med Hellstrøms klassiker Bagateller, er vi sikre på at boka kommer til å bli etterspurt lenge etter at den er utsolgt fra forlaget. For maken til skattkiste av informasjon om verdens beste kokker, restauranter og, ikke minst, innovative retter basert på en råvare som er så lett tilgjengelig her hjemme, ja det skal man lete lenge etter.

Derfor ble vi også inspirert, selv om vi ikke skal påstå at våre kulinariske ferdigheter kommer i nærheten av de profesjonelle kokkene som portretteres i boka. Det er imidlertid lov til å eksperimentere. Det står til og med i Mat- og vinklubben Smaks statutter. Så her er vårt lille eksperiment.

For å sette både smak og farge på vår lille lakserett, lagde vi to ulike marinader:

1) Sitronsaft og olivenolje i like deler, samt en skvett vanilje-essens (kan også bruke vaniljesukker, men helst ikke vaniljefrø, da disse vil skjemme den visuelle presentasjonen av laksen)

2) Rødbetsaft (kan kjøpes på flaske i helsekostforretninger), litt olivenolje, litt balsamicoeddik, finhakket hvitløk, noen skiver hel ingefær, salt og sukker

Vi tok utgangspunkt i ryggstykket på Salma-laksen (såkalt back loin) og skar lillefingertykke sashimibiter som vi la like mange i hver marinade i 30 minutter i kjøleskap. Husk at marinader trekker inn i og nesten «koker» rå fisk. Derfor skal fisk aldri marineres så lenge som kjøtt.

Som tilbehør til den marinerte laksen har vi valgt å lage to kremer, en sitronkrem og en rødbetkrem.

Til sitronkremen varmer du opp sitron, litt smør og sukker i en kjele. Bruk både skallet og saften av sitronen og smak deg fram. Pisk ett eller to egg løst med en gaffel. Hell litt av den varme blandingen oppi eggene og hell deretter alt tilbake i kjelen. Skru ned varmen og rør til det tykner (det skal absolutt ikke koke).

Til rødbetkremen bruker du stavmikser på et par ferdig kokte finhakkede rødbeter. Ha oppi litt sennep, en skvett hvitvinseddik og et par romtempererte eggeplommer. Så lar du stavmikseren gå mens du tilsetter en god olje (gjerne solsikkeolje eller druekjerneolje) i en tynn stråle, til konsistensen er fin.

Alt skal serveres kaldt, så denne retten kan tilberedes før gjestene kommer. Det finnes utallige dekorative måter å legge opp laksen på. Du kan lage en «blomst» av nisseluer, som på bildet. Du kan pynte med dill, persille eller koriander. Du kan raspe litt gulrot og purre ved siden av eller strø semamfrø, ristede solsikkefrø eller valmuefrø over. Eksperimenter litt, du også!