Honning- og akevittmarinert ørret

16 11 2011

Denne retten ble servert på Mat- og vinklubben Smaks helnorske festaften sist lørdag. Den smakte aldeles fortreffelig. Særlig fordi utgangspunktet var deilig og saftig selvfisket fjellørret. Du kan selvsagt også bruke regnbueørret fra fiskedisken eller oppdrettsfisk.

Start med å filetere fisken. Fjern alle bena, men la skinnet sitte på. Ha en klype fennikelfrø, hel pepper og korianderfrø i tørr panne og rist dem til duftene sprer seg. Hell oppi en morter sammen med frisk estragon, timian og dill, og knus det jevnt. Varm opp noen spiseskjeer akevitt og en god slump honning og ha oppi krydderiene. Hell det hele jevnt over ørretfiletene og sett det kaldt. Det kan godt stå over natten. Snu filetene innimellom, så marinaden blir godt fordelt.

Stek ørretfiletene med skinnsiden ned og servér på en seng av rotgrønnsaker med en herlig kremet sitrussaus til. Sausen ble laget  ved å surre sjalottløk, sitrongress og limeblader lett i smør, tilsette hvitvin (3 dl), fiskekraft (5dl) og saften fra en sitron og redusere dette til omtrent halvparten av væsken. Deretter tilsatte vertskapet en solid slump fløte og reduserte enda en gang. Resultatet ble en kremet og deilig saus med fint balansert sitrussmak.

Reklamer




Spanjolene inntar konfirmant-bufféen

19 09 2011

Det er konfirmasjonstid. De unge stiger inn i de voksnes rekker. Akkompagnert av klirrende krystall og sølv mot porselen. Og hva spiser man så for å feire de unge? Noen kjører tradisjonelt med rekecocktail til forrett, skinkestek med brun saus og iskrem og jordbær til dessert. Mange har koldtbord. Men nå er det ikke så ofte karbonader med løk, kokt skinke med svisker, sild og røkelaks på koldtbordet lenger. Nå skal det være tapas. Spanjolene har inntatt konfirmasjons-bufféene landet over. Iberico-skinken erstatter den norske spekeskinken, krydrede kjøttboller havner på bordet i stedet for karbonader, og marinerte scampi med aioli serveres i stedet for reker og majones.

Her er et knippe koldtbord-retter inspirert av middelhavslandene.

Vi starter med marinerte scampi. Skalldyr og fisk skal helst ikke marineres for lenge, da syren i marinaden ofte kan starte en prosess i sjømat som minner om koking. Resultatet kan bli at scampi, kamskjell og andre herligheter fra havet tørker ut og blir enda tørrere når de senerere får et møte med varme panner og kjeler.

Vår marinade kan minne om en asiatisk ponzu-saus. Den skal bestå av soya og limesaft i like store deler, men vi tilsatte også limeskall, litt søt soya, en teskje hoisin-saus og litt honning for sødmens skyld. I tillegg finhakket vi hvitløk, rød chili og raspet litt ingefær oppi. De store asiatiske rekene fikk et møte med marinaden en snau halvtimes tid før de havnet i pannen på sterk varme. Her rekker du bare så vidt å ha pannen full, før du må snu rekene og deretter umiddelbart ta dem ut av pannen igjen. Etter stekingen kan rekene ligge i marinaden en liten stund, før de varmes så vidt i litt smør før de legges på bordet. Marinaden kan brukes som dipp. I tillegg laget vi aioli ved å piske inn olje i et par eggeplommer og deretter tilsette ett fedd finhakket hvitløk, salt , pepper og litt sitron.

Svinekjøtt har en naturlig plass på det hjemlige koldtbord. Denne varianten er fylt med kremost, krydderurter og parmaskinke. Vi laget et snitt på langs i en svinefilet og skjærer slik at den åpnes helt opp. Så fører vi kniven videre fra midten og ut til sidene, slik at den nå er flat og 3 ganger så bred som den opprinnelig var. Deretter smører vi hele flaten med Snøfrisk, strør finhakket timian og basilicum over og dekker det hele med skiver av parma. Vi ruller sammen og binder opp. Utsiden av fileten dekker vi med god olivenolje, salt, pepper og finhakket hvitløk. La den hvile litt før du setter den i ovnen i 30 minutter på 180 grader. Det siste du gjør er å steke svinefileten i en jernpanne i olje så den får en fin brunfarge over det hele. Kjenn på fileten at den ikke er myk når du klyper i den med fingrene. Den skal være fast og fin. Skjær et stykke i enden for å skjekke at den er gjennomstekt. Den kan godt være bitte litt rosa.

Som garnityr valgte vi en chutney av grønne tomater som tidligere har fått omtale i bloggen vår.

Vår konfirmantbuffé er innholdsrik. Vi har ikke plass til å skrive om alt. Her er flere spanske tapasretter: kjøttboller, kyllingrullader og iberico-skinke. Men her er også retter fra andre land. Skagensalat fra Danmark, Caprese (tomat og mozarella) fra Italia og god gammeldags norsk lefse med røkelaks. Likevel skal vi stanse opp ved den siste tapasretten, som fort ble konfirmantens favoritt: “tapa tres quesos”, et stykke toast med 3 ulike oster (manchego, tierno og camembert). Deretter er det bare å telle opp konfirmant-pengene og se om det hele har lønnet seg.





Marinerte lammekoteletter

23 04 2011

Påsken er lammesesong. Vi har tidligere i Mat- og vinklubben Smak testet lammeskank både på hytta og hjemme. Et annet og lettvint alternativ til den tradisjonelle lammesteken er lammekoteletter med mye smak, som fingermat til lunsj, som middag eller en herlig tapas-rett.

Vi pleier å be slakteren om å dele kotelettkammen på langs midt på før lammekotelettene skjæres opp. Dette gjør at kotelettene blir mindre og bedre egnet som fingermat.

Legg dem i en haug på en tallerken og strø over det du måtte ha tilgjengelig av krydder og smakstilsetninger. Vi brukte persille, timian og rosmarin. Dessuten finhakket vi et fedd hvitløk, strødde over litt spisskummen, en klype chilipulver og litt støtt ingefær. Så brukte vi hendene til å massere krydderiene inn i kotelettene. Samtidig er det viktig å klemme kjøttet (både indre og ytrefilet) mellom fingrene, slik at kjøttet breder seg ut og mottar alle smakene.

La gjerne kotelettene ligge i denne tørrmarinaden i et par timer i kjøleskapet (eller i snøen). Stek så på rist i ovn eller i panne. Gjerne lenge på svak varme. Ved siden av kan du servere krydrede mandelpoteter, en potetsalat eller gjerne en raita. Den lager du ved å blande naturell yoghurt (alternativt rømme) med raspet agurk og finhakket vårløk. Ha gjerne i litt lime- eller sitronsaft. Det gir friskt og syrlig tilbehør til de smaksterke kotelettene.

Drikke til? Som tidligere har vi i Mat- og vinklubben Smak hevdet at alt rødt passer til lam. Til denne smaksrike retten passer det kanskje best med en lett rødvin uten så mye garvestoffer. En ung burgunder eller en beaujolais. Prøv en Corvina fra Veneto hvis du helst drikker italiensk.





Hummersalat med blåskjell og jordskokkpuré

10 02 2011

Jordkokk er en plante som opprinnelig ble dyrket i USA på grunn av sine smakfulle rotknoller. Blomstene er store og gule og kan minne om solsikker. Knollene kalles også i USA for «sunroots» eller «Jerusalem artichokes». De kan minne om små poteter eller store ingefærrøtter, inneholder mye fruktose, og er lette å lage puréer av. De skal bare skrelles, deles og kokes i noen minutter. Så kan de lett moses med stavmikser. Tilsett litt salt, pepper, sitron og smør, og du får en herlig puré, som i smak ligger et sted mellom artisjokk og reddik.

Jordskokk passer på grunn av sin sødme og friskhet godt sammen med både kjøtt og fisk. På mat- og vinklubben Smaks seneste evenement, forrige lørdag, ble jordskokkpuré servert sammen med en hummersalat med blåskjell. En smakfull og flott kombinasjon.

Vertskapet hadde delt opp ferdig kokt hummer i passende biter, skylt litt rukkolasalat og tatt ut kjøttet av hvitvinsdampede blåskjell. I tillegg hadde de laget brede strimler av agurk med ostehøvel på langs, uten å få med noen av frøene. Disse strimlene ble så lagt i en marinade av hvitvinseddik og sukker. På tallerkenen ble det først plassert en raus skje med jordskokkpuré, og så ble de andre ingrediensene fint dandert på toppen. Vakkert og smakfult!

Til salaten ble det servert en tørr riesling fra Nahe. Se referatet fra hele Smak-kvelden, postet den 7.2.





Svinefilet – the American way

18 01 2011

Det går i magre retter om dagen. Svinefilet gir et svakt minne om jula, men er likevel tilnærmet fettfritt kjøtt og passende kost for oss som forspiste oss litt i desember.

Med fare for å bli beskyldt for å praktisere vulgærgastronomi velger vi å marinere vår svinefilet i ferdigkjøpt Jack Danielssaus på flaske. Forsvar: Det gir mye smak til en type kjøtt som trenger det. Det er lettvint (vi har ikke juleferie lenger, men er midt i en hektisk januarmåned). Og den søtlige grillsmaken passer godt til det tilbehøret vi har valgt.

Putt hele fileten i en plastpose og hell rikelig med saus oppi. Pass på at alle deler av kjøttet kommer i kontakt med sausen. Dette kan ligge i kjøleskap i et par timer. Ta ut fileten. Ikke tørk den av, men legg den rett i en ildfast form og sett den i ovnen på høy temperatur og grill i noen minutter, slik at marinaden bruner overflaten. Snu gjerne fileten et par ganger. Deretter skrur du ned temperaturen til 175 grader. Bruk gjerne steketermometer. Ta fileten ut ved passerte 70 grader. Da er den passe saftig etter en hvil på kjøkkenbenken. Normalt vil steketiden (etter grillingen) være rundt 15 minutter, men dette avhenger av størrelsen på fileten.

Skjær svinefileten i fingertykke skiver og servér sammen med potetbåter (eller «wedges» som de sier «over there») og en frisk salat. Potetbåtene kan du ha liggende en god stund i ovnen i en langpanne i bra med olje både før, mens og etter du steker fileten. Til sammen 45-60 minutter bør potetene ha for å bli brune og sprø i kantene.

Vi foreslår også å servere den sommersalaten vi skrev om i forrige innlegg (Favorittsalat nr. 2). Mango og spekeskinke er akkurat passe salt og søtt til den marinerte svinefileten.

Drikke? Øl, vann eller vin. Og siden skal være en smak av USA, foreslås en amerikansk Ale med fin balanse mellom fruktighet og sødme, for eksempel en Samuel Adams Boston Ale. Eller en amerikansk Pinot Noir. Vi testet en Sketchbook fra California tidligere i Mat- og vinklubben Smak. Den var absolutt alt det en god Pinot skal være. Synd at vi ikke har flere igjen og at den fortsatt er mangelvare på Vinmonopolet. Ved ytterligere leting i vinkjelleren etter noe passende, endte vi opp med en italiensk Valpolicella. For selv om svinefileten er laget «the American way», så er salaten i høyeste grad italiensk.

Vi har tidligere snakket varmt om Zenatofamiliens viner. Denne gangen havnet en Ripassa (ikke Ripasso – selv om prosessen er den samme) på bordet. Dette er en vin som likner Zenatos Valpolicella Classico, men som altså har gjennomgått en andregangs gjæring, slik vi kjenner fra produksjon av Amarone og andre stråviner. Vi kjenner smak av modne kirsebær og en anelse blåbær. Likevel er ikke denne vinen påfallende tung og søtlig. Vi merker at vinen er lagret på eik, og den har nok garvestoffer til å kunne akkompagnere tøffere mat en denne retten. Likevel: Til barbecue-marinert svinefilet og salat med mango, parma og rukkola smakte det hele vidunderlig av varme og sol midt i vinterkulda.