En framifrå festaften

8 09 2020

Mat og vinklubben Smak samles rundt et festpyntet bord ca hver andre måned. Det gir vertskapet god tid til å foreberede uforglemmelige kulinariske opplevelser. Denne kvelden var intet unntak.

Tema for kvelden var klassiske kulinariske fristelser hentet fra vårt hjemlige spiskammer; kamskjell, kveite og lam, og en fellesnevner for de fleste rettene var den flotte rotfrukten selleri.

Men først skulle vi smake en bringebær-gimlet signert husets datter, en herlig og frisk cocktail av søtet bringebærcoulis, lime og vodka. Og tradisjonen tro ble vi servert noen lekre små munnfuller, nærmere bestemt butterdeigsterter med sellerirotkrem (iblandet jarlsbergost) og kantareller, samt en morsom frityrstekt kurv av grønn banan (platain) med avokadokrem og chilimarinerte kongereker.

Og ikke nok med det. I tillegg til bringebær-drinken ble det servert 2 ulike Cremant, en fra Loire og en fra Languedoc. Den første av produsenten Gratien & Meyer med en blanding av Chenin Blanc, Chardonnay, Cabernet Franc og Pinot Noir. Den andre (som alle syntes var den beste) også en blandings-cremant, nå fra produsenten J. Laurens (Mauzac, Pinot Noir, Chenin Blanc og Chardonnay). Viner fra Pyreneene har en tendens til å gi «mer for penga» enn mer tradisjonelle områder som Burgund og Loire, og denne siste musserende godsaken, var herlig frisk til to fine amous bouche.

Så kom den første forretten på bordet. En fløyelsmyk velouté av sellerirot med en raus dæsj med crème fraiche blandet med gressløk, samt rikelig med sprøstekt pancetta. Nydelig mot ganen og fint kontrastfylt med kaldt mot varmt og crunch mot den kremete konsistensen. Saltet i pancettaen fremhevet selleriroten godt. En meget god rett.

Forrett nr 2 var lettere, men ikke mindre kompleks. Ferske kamskjell fylt med brokkolipuré og hvitløkskrem og overrislet med en vinegrette med baconbiter. Flotte kontraster i smak og konsistens, og kamskjellet var akkurat så lite stekt som det skulle være.

Til forrettene ble det servert 2 ulike hvite viner, en bio-dynamisk riesling fra Kühling-Gillot, dyrket og tappet like ved vinbyen Worms i Rhein-Hessen og en soave fra Peropan, en produsent i Veneto som har gjort seg bemerket på pol-lista med nydelige både hvite og røde viner. Begge vinene sto godt til de to forrettene. Referenten holdt en knapp på soaven, da rieslingen manglet noe av den friskheten og syren som italieneren hadde.

Neste rett på det omfattene programmet, var kveite. Stekt akkurat passe i panne med en smakfull potetaioli og en ikke mindre intens hollandaise av hummersmør. Vakre grønne asparges var garnityr. En flott og balansert rett med deilige smaker.

Nå hadde vel gjestene forventet en hvit burgunder, særlig siden vertskapet har lagt sin elsk på denne vinen, men nei. Vi ble overrasket av en flott rødvin fra Italia, en Boscarelli de Ferrari fra Toscana. Vinen var kraftig, tanninrik, og et spennende og annerledes tilbehør til den fete fisken. Det fungerte faktisk meget godt. Snart om også en rød burgunder i glassene, en nydelig pinot fra Joseph Faiveley. Og da var turen kommet til kjøttet.

Lammecarre med kantarellstuing, sprøstekte kantareller, potetfondant, pastinakk og sellerirotkrem og en smørmyk rødvinssaus. Og med to herlige røde i glassene. Kan man ønske seg mer? Nei den tiden det tok å innta denne retten kunne vært satt på repetisjon. Om og om igjen.

Til slutt: Dessert. Og hvilken dessert! Fudge brownie med appelsincurd, safran-iskrem med appelsin, cognac. krokan og kramellsaus, lime makron og en whiskey-iskrem med ristede makademianøtter. En bombe av søte smaker, fint balansert med syrlige kontraster. Igjen var det husets datter som skulle ha æren. Og med dette var en virkelig framifrå festaften kommet til sin ende.





Herlige smaker!

12 11 2014

Mat- og vinklubben Smak møtes hver annen måned til kulinarisk festaften. Forrige lørdag ble smaksløkene pirret i trivelig lag. Vertskapet kunne by på deilig mat og spennende viner. Her er detaljene.

IMG_2221

Vertsparet er kjent for sine kreative amus bouche. Her fikk vi 2 butterdeigsruller, den ene fylt med pesto og gruyere, den andre med cashewnøtter og parmesan. Til herlighetene ble vi servert bobler fra Champagne, nærmere bestemt en Mercier Brut.

IMG_2217

Til bords dukket en spennende vin opp i glassene, en Holm Oak Riesling fra Tasmania. Et ukjent område for både vertskap og gjester. Forventningene var høye. Derfor var kanskje også skuffelsen merkbar, siden vinen rett og slett manglet karakter, fasthet og syre. Den ble rett og slett en litt kjedelig opplevelse.

Men vertskapet ga seg ikke så lett. Et nytt glass kom på bordet. Denne gangen med vin fra et kanskje enda mer spennende område: Selveste Baskerland. Itsas Mendi #7. Vinen var en såkalt Txakolina (Chakolina), en ørlite grann musserende tørr hvitvin på druen Hondarrabi Zuri (variant av Corbu Blanc). Dette var noe annet! Frisk, syrlig og blomsteraktig. Kunne sende tankene over mot vest, til en god Albarino, men kanskje enda friskere.

Til vinen ble det servert en ekstra liten forrett, en smakfull fiken med bacon, pekannøtter, gruyere, comte og honning. Enda mer nam.

IMG_2231

Etter denne starten på måltidet sto smaksløkene nærmest og dirret av forventning. Og forventningene ble innfridd med konfitert laksefilet fra Frøya. Konfitert laks, tenkte vi, og fikk assosiasjoner til langtidsvarmet and i sitt eget fett. Her var laksen varmet opp i smør til fiskekjøttet nådde 39 grader. Dette ga en fantastisk myk og fin konsistens og herlig mild smak. Tilbehøret var blomkålpure, smørdampede erter og en beurre blanc. En fet rett, men likevel overraskende lett og fin mot ganen.

Vinen som ble servert til denne retten var en Savienneres fra Patrick Baudouin, Loire-vin basert på 100% Chenin Blanc.

IMG_2234

 

Vi visste at vertskapet elsker smakfulle supper. Også denne gangen fikk vi en nydelig smak som mellomrett, en ertesuppe med lime og dott av creme fraiche. Loire-vinen sto godt både til suppen og laksen.

IMG_2237

 

Så til hovedretten: Langstekt glasert svinenakke, potetpuré med trøfler og mascarpone, røtter og kremet hvitløkskrem.

Her kom det to stk. rødt i glassene, en Fenocchio Barbera d’Alba 2012 Superiore og en Fuero Real Crianza, Ribero del Duero. Spaniolen var vår favoritt, selv om Barberaen også sto svært godt til svinekjøttet.

IMG_2249

 

Og da var vi fremme ved desserten: en 3-lags sjokolademoussekake med lime/kokos-is. Dessertvin ble det også. En perle av en Chateau de Myrat, Grand Cru, Sauternes, fra det berømte året 2005. Vi takket vertskapet for flotte smaksopplevelser og gikk mette og fornøyde ut i høstnatten.

IMG_2258