Herlige smaker hos Bente og Svein

15 03 2013

Bloggen vår har ligget i stabilt sideleie en stund. Det beklager vi overfor våre ca 300 daglige faste lesere. I bloggverdenen går det opp og ned. Selv Voe ga seg etter en stund. Vi har ikke tenkt å gi oss. For med mat og vin går det aldri opp og ned. Smakene fyller hver eneste dag, og av og til tar vi den helt ut, som hos Bente og Svein sist lørdag, da medlemmene i Mat- og vinklubben Smak igjen satte hverandre stevne.

IMG_0448

Vertskapet startet med herlige amus bouche, der gorgonzola pisket opp sammen med krem toppet små hvetekjeks med pynt av druer og valnøtter. Og som aperitif fikk vi en Mambo Mambo cocktail med bringebær, vodka, grenadine og champagne, en lekker, søt, sprudlende og frisk liten sak som fikk tankene over på sommervarme og terrassetid.

IMG_0460

Til bords ventet hvitt i glassene. Vi fikk 2 ulike hvite viner til forretten, en hummerbisque med vaniljemarinert hummer servert med hjemmelaget eggeloff med kaviarsmør til. Den ene hvite var fra Alsace, en pinot gris med myke, florale toner, og en fruktighet som passet til den kraftige suppen. Den andre hvite var en klassisk burgunder fra Meursault. Denne vinen hadde en helt annen smak enn den første, og sammenliknet med Alsace-vinen ble chardonnay-vinen litt karakterløs og en smule syrlig til suppen.

IMG_0457

Hummersuppen var intens på smak, kremet og fin. Vertskapet hadde brukt flere timer på å brune hummerskallet sammen med rotgrønnsaker, hviløk, timian og sjalottløk. Cognac var kokt inn med paprikapulver og safran, surret i smør og tilsatt skallene sammen med hvitvin og vann, som siden hadde fått god tid til å simre på kokeplaten. Avsiling, tilsetting av fløte og reduksjon ga til slutt resultatet vi alle kunne nyte. Hummerkjøttet var i tillegg marinert i vanilje og suppen var tilsatt lakserogn, petit pois og kjørvel. En innertier.

IMG_0461

Som mellomrett fikk vi en enkel og velsmakende rett av tynne vår-asparges, stekt i sesamolje og overstrødd med krydder, nøtter og parmesan. En fornøyelse av fine teksturer og kompletterende smaker. Så enkelt og godt kan det gjøres!

IMG_0464

Til mellomretten ble det servert en Sauvignon Blanc fra Pouilly Fumé. Sauvignon Blanc er nettopp karakterisert ved sine «grønne» smaker, som stikkelsbær, gress og nettopp: asparges. Dette gjorde vinen nærmest perfekt til mellomretten. Gratulerer til vertskapet for glimrende vinvalg.

Det kom både hvitt og rødt i glassene. Hovedretten var på vei. En Chardonnay fra New Zealand, gul og intens og flott mot ganen, og en enda finere burgunder-klone, en pinot fra New Zealand. Den nye verden har en tendens til å overdrive karakteristika ved sine viner. Chardonnay smaker ekstra mye gult eple, fersken og aprikos, pinot får enda mer fruktighet enn i Frankrike. Her var det fin balanse. Og begge viner sto godt til hovedretten.

IMG_0467

Og hovedretten var andebryst med vårløk, kantareller fra fjorårets egne innhøsting, ristede gresskarkjerner og puré av butternutsquash. Fine smaker og konsistenser. Perfekt følge til begge viner.

IMG_0472

Og så: Dessert. En flott komposisjon, der en mousse av melkesjokolade var omkranset av friske bringebær, klementingelé, solbærcurd, pistasjnøtter og en mørk sjokoladesorbet. Som godt følge hadde vertskapet valgt en Sauterne fra Bordeaux.

Nok et festmåltid i Mat- og vinklubben Smak var til ende. En særdeles vellykket aften. Heldigvis bare noen uker til neste gang!





Gresskar- og gorgonzolasuppe

30 10 2011

Siden vi skulle hule ut gresskar til Halloween, måtte vi selvsagt lage gresskarsuppe. Vi hadde nylig fått suppe med gresskar og gorgonzola på restaurant, og den var så god at vi bestemte oss for å prøve å lage noe liknende. Resultatet ble kjempegodt, og dette er hva vi gjorde:

Vi delte opp gresskarkjøttet vi hadde tatt ut og la i en kasserolle sammen med rikelige mengder finhakket purreløk, revet skall av sitron, noen kvister timian og et par fedd hvitløk. Vi freste dette i et par minutter i nøytral matolje, silte av oljen, hadde over et par deciliter god kyllingkraft og lot det koke under lokk til gresskarbitene var møre. Så kjørte vi det hele med stavmikser rett i kasserollen. Vi kunne sikkert også ha helt det over i en blender eller en kjøkkenmaskin. Resultatet siktet vi gjennom en sil og hadde tilbake i kjelen.

I en annen kjele varmet vi melk, en skvett fløte og noen biter gorgonzola. Så hadde vi ostemelken over i suppa sammen med mer kyllingkraft til vi syntes konsistensen var riktig.

Etter litt småkoking var suppen egentlig ferdig, men vi ville gjerne ha mer smak. Vi tilsatte derfor saften fra en sitron og smakte til med salt, pepper og revet muskatnøtt.

Til slutt la vi en neve gresskarkjerner i den oljen vi hadde i kaserollen helt på begynnelsen (den med timian, hvitløk og sitronskall). Vi la kjernene utover en langpanne, strødde over flaksalt og ristet dem på 180 grader til de ble litt mørkere. Kjernene strødde vi over suppen sammen med noen blader basilicum. Og til slutt noen dråper trøffelolje.

Ved siden av suppen serverte vi hjemmelaget flattbrød med spekeskinke på. God Allehelgensdag!