Vi føler oss franske

16 11 2015

Mat- og vinklubben Smak sin siste ordinære festaften i 2015 ble viet våre beste restaurantminner. Vi synes det passet godt lørdag, siden de fleste av disse minnene er fra reiser til Paris. I tillegg hadde vertskapet, igjen for å hedre demokratiets høyborg, valgt utelukkende franske viner.

Først ut var det eksklusive hotellet l’Hotel, et bortgjemt og fasjonabelt etablissement i latinerkvarteret. Bordet var pyntet i samme stil, mørkt og diskret luksuriøst, med høye kandelabre, krystall, tallerkener av mørkt glass og blomsteroppsatser med roser og druer.

IMG_9039

Og aperitiffen som møtte gjestene var inspirert av hotellets barmeny. På denne baren kan man nemlig nyte den ginbaserte drinken Grandma’ Hendricks i tekopper. Kult og annerledes. Originalen balanserer fint mellom syrlig og søtt med agurk og en anelse anis av frisk estragon. Kopien var laget av Hendricks gin (selvsagt), ananas- og agavesirup, bringebærlimonade, frisk estragon og agurk. Til drinken vanket det 3 ulike amus bouche, alle servert i mini-krumkaker bakt etter gammel oppskrift, men uten sukker. Første variant var med skagensalat, den andre en lun sellerirotpuré med bacon og den tredje en crispy duck variant med hoisin-majones, agurk, vårløk og grillede strimler av andeconfit.

IMG_1231

I glassene kom aftenens første vin, en Pinot Blanc fra produsenten Bernhard Reibel i Alsace. Vinen var frisk og fruktig og sto godt til kveldens første rett, en tartar av dorade med urter, inspirert av Restaurant Monsigneur Bleu i Paris. Finhakket skinn- og benfri doradefilet (det lønner seg å fryse fileten litt før man deler den opp i like terninger) blandet med rikelig med friske urter (persille, estragon, dill og gressløk) sitronsest, sitronsaft, olivenolje, salt og pepper.

IMG_1242

Vinen fungerte også bra til kveldens andre rett, men nå kom også en rød burgunder i glassene. En Pommard Vieille Vignes 2005 fra Vincent Girardin. Bløt og frisk mot ganen, rikelig med syre, men samtidig med fasthet og fylde og med rund smak av røde bær. Og retten var inspirert av Restaurant l’Absinthe i Paris; bokhvetepannekaker med fyll av andebryst, rukkola, parmesan og pinjekjerner.

IMG_1245

Den neste hvite i glassene var fra Burgund, nærmere bestemt en Mersault produsert av  Henri Boillot. Og i dype tallerkener kom en skalldyrbisque med smørtunge, sjøkreps, hjerteskjell, urter og lakserogn. Denne gangen søkte ikke vertskapet inspirasjon i Paris, men hos Michelinstjernerestauranten Simply Fosh i Palma, Mallorca.

IMG_1246

Før hovedretten kom på bordet ble det igjen skjenket rødt, denne gangen en Haute-Medoc fra Chateau Cissac (2005). Bordeauxvin fra Medoc er som kjent den perfekte vinen til lam. Og lam ble det. I 3 ulike varianter. Lammefilet, lammepølse og lammecarré fulgt av confitert potet med fois gras, rødløk, rosenkål og glaserte røtter. Over det hele en sherrysky. Skyen var en reduksjon av sherry, lammekraft og rødvin tilsatt hvitløk, sjalottløk, timian og rosmarin. Etter at kraften var redusert til ca. 1 dl tilsatte vi rikelig med kaldt smør i terninger.

IMG_1251

Litt ost før desserten. Ost og syltetøy kalte vi retten, inspirert av Restaurant Kontrast i hjemlige Oslo. På Kontrast fikk vi nemlig for første gang servert revet blåskimmelost på en seng av søt marmelade. Og vi tenkte: Hvorfor ikke gjøre det samme med andre oster. En kirsebærgelé fikk følge av raspet manchego, en marmelade av eple og karve ble dekket av revet brie og til slutt kopierte vi Mikael Svensson, dro en Kontrast og serverte smuldret Kraftkar over syltet blåbær. Og til det hele serverte vertskapet en herlig frisk og ikke for søt Sauterne fra Madame de Reine.

IMG_1256

Dessert. Igjen fant vi inspirasjon i Oslo. Fra Kari Innerås nye flaggskip BA53. Det ble sjokoladesoufflé med karamellsaus, havsalt og karamelliserte valnøtter, vaniljeis og friske bær.

IMG_1258

Nok en Smakkveld var gjennomført. Gjester og vertskap var fornøyd. Nå er det juleølsmaking og julebord. Og ny festaften i februar.

 

 





Gourmet-niste på vei til Paris

24 09 2010

Anne og Jan er endelig framme i den franske hovedstaden. Det tok sin tid. 1870 km er ingen spøk, selv om bilen har god komfort, hastighetslås og gps. Vi slapp i hvert fall å lete etter hotellet. Den hyggelige navigasjonsdamestemmen geleidet oss rett til hotelldøra. Nå er vi vel inkvartert, og tross fuktig værvarsel gleder vi oss til noen dager med vandringer gatelangs, god mat og en smule shopping. Referatene vil, om nettverket i det særdeles parisiske hotellet tillater det, komme fortløpende. Og siden dette er og blir en mat- og vinblogg, vil fokus nettopp være på det kulinariske.

I dette første reisebrevet tenkte vi derfor å gi noen tips om turmat. Som de fleste vet, er den maten som er å oppdrive langs europaveiene ikke særlig å skryte av. Veikroer og bensinstasjoner byr på kostbare og tilnærmet uspiselige retter. Derfor valgte vi å fylle en kjølebag med gode smørbrød og godt drikke.

Smørbrød nr. 1 var olivenbrød med caprese-salat. Skjær et olivenbrød på langs. (United Bakeries har gode olivenbrød. Ellers kan man jo bake dem selv.) Drypp god olivenolje på begge skjæreflatene. Legg på frisésalat og tomater og mosarella i skiver. Pynt med frisk basilikum. Legg delene mot hverandre, press sammen og skjær i 2 eller 3 deler.

Smørbrød nr. 2: Grove rundstykker med pesto og brie. Skjær et  rundstykke i to. Smør den ene delen med pesto og den andre med aioli eller majones. Legg på frisésalat, skiver av brie og dekk med ringer av søt paprika. Legg delene sammen. Press med håndflaten og skjær sandwichen i 2 deler.

Drikke i bil må selvsagt være alkoholfri og gjerne oppkvikkende. Imsdal vann, sukkerfri Redbul, Pepsi Max og Iskaffe fra Tine var godt følge til maten. Med slik niste blir selv en 19 timers biltur frydefull.