Urter!

16 02 2021

Det var på tide å samles til kulinarisk festaften igjen. Avstand mellom gjestene var oppmålt. Antibac-spray plassert på bordet. Klemmer fikk vente til en annen gang. Vertskapet hadde bestemt seg for å la krydderbuskene stå i sentrum. Hele 12 ulike urter var funnet fram for anledningen. Og da måtte det bli 12 retter. Et herb-marathon som ble tilbakelagt i løpet av nesten 8 timer til bords.

Men først var det tid for bobler. Inspirert av Aperitif.no sitt webkurs om musserende viner, åpnet gildet med blindsmaking av prosecco, cava og champagne. De fleste klarte faktisk å gjette hva som var hva, etter at vertskapet hadde avslørt noen av karakteristikkene ved hver enkelt type bobler.

Med litt bobler i hodet, satte vi oss til bords. Og ble sittende til klokken halv 4 om natten. Tida flyr i godt selskap!

Første rett: Dill! Nærmere bestemt en liten toast av surdeigsbrød stekt i dillsmør og plassert på et penselstrøk av dillolje. Oppå toasten hvitt kjøtt av taskekrabbeklør, selvsagt blandet med finhakket fersk dill, samt et fint lokk av rognkjeksrogn. Og ved siden av en dillmajones og litt syltet sjalottløk. Til krabben serverte vertskapet en lys og lett rosévin fra Domaine de Rigouline i Cotes de Provance, som fikk alle til å lengte til sol, varme og utenlandsreiser.

Andre rett: Løpstikke! Kjærlighetssuppe med duppe av Avdem-rømme og et lite fuglerede av fritert sellerirot. Suppa besto av to busker løpstikke (også kalt kjærlighets-urt), litt sellerirot, sjalottløk og hvitløk, alt surret i panna, tilsatt litt melk og grønnsakkraft, og til slutt kjørt til fløyelsmyk suppe i thermomix. Vi holdt oss til det lette, friske og sommerlige, og serverte en Monte Fiorentine Soave Classico fra produsenten Ca’Rugate i Veneto, omtrent på samme breddegrad som rosévinen, men et stykke lenger østover. Syden-frustrasjonen kunne ikke blitt sterkere midt i et vinterkaldt februar uten mulighet for å rikke seg av flekken.

Tredje rett: Oregano! Egentlig tilbehør til suppa. Vertskapet har i løpet av korona-vinteren fått dilla på å bake surdeigsbrød, så det ble surdeigsrundstykker ispedd en god del fersk oregano, ved siden av en klatt pisket meierismør med pulver av tørket steinsopp, oregano, salt og pepper.

Fjerde rett: Kjørvel! Steinbitfilet, grillet og plassert på en seng av makademiapuré, og omkranset av en lun minestrone-vinaigrette med masse kjørvel og grønnsaker brunoise. Dette tilbehøret kommer vi til å bruke ofte når fisk står på menyen. Så enkelt. Og mye sunnere enn en smørbasert saus, som ofte er alternativet. Olivenolje, finkuttet gulrot, squash, paprika og erter, surres møre, varmes forsiktig så ikke olivenoljesmaken blir borte. Makademiapuré? Sjekk oppskriften til Gordon Ramsay på nett. Anbefales! Og vinen? Vertskapet har hatt en forkjærlighet for Chenin Blanc fra Vouvray i Loire-dalen helt siden et besøk der i 2010. Les Argiles av produsenten Francois Chidaine ble sterkt anbefalt på det lokale vinmonopolet, og de hadde rett, igjen. En knusktørr granny smith-syrlig og sitrusfrisk hvitvin med hint av honning, som sto elegant til fisken. For å gjøre ekstra stas på gjestene, hadde vi kostet på oss noen gram størkaviar, og lagt en munnfull av herligheten på toppen av steinbiten. Det så faktisk ganske så luksuriøst ut!

Rett nr 5: Persille! Blåskjell er ikke noe vi ofte får servert når Mat- og vinklubben Smak samles. Men hva passer bedre til persille? Det beste med blåskjell er kraften som blir i kjelen når skjellene er kokt. Særlig når man surrer løk, hvitløk og stangselleri først og koker inn med hvitvin før skjellene legges i gryta. Skjellene fisket vi opp med en hullsleiv med en gang de hadde åpnet seg, hev oppi en kald bolle og satte ut i 12 minusgrader. Dette for at de ikke skulle fortsette å koke i skallet. Seige blåskjell er ikke godt. Sausen kokte vi inn og tilsatte tomatkjøtt vi hadde kuttet i fin brunoise etter å ha fjernet skall og innmat. Voila! Blåskjell med provencal-saus og masse persille, prarmesanchips og ringblomster. Pent, ikke sant? Og nå var det tid for rødt i glassene. Vi er ikke spesielt begeistret for druen dolcetto. Denne lillebroren til barbera og nebbiolo har lett for å bli syrlig og pregløs, syntes vi. Det var før vi smakte familien Burlottis Dolcetto d’Alba. Det var saker! Og godt var det til provencal-saus og crispy parmesan.

Rett nr 6: Estragon! Smørposjert filet av villfisket piggvar med crispy piggvarfett, fennikelmarmelade, asparges og en beurre blanc med mye estragon og lakserogn. Posjering av piggvar? Se episoden av Truls ala Hellstrøm fra Lindesnes; nydelig skinn og beinfri piggvarfilet oppvarmet i en ganske stor mengde smør. Det er godt det. Og sikret for øvrig Truls sin overraskende seier over Eivind. Vin til? Hva tror du? Joda! Selvsagt en eikepreget hvit burgunder, Pouilly-Fuisse le Clos Monopole 2018 fra Chateau Fuissé. I følge vårt favoritt-pol en vin på høyde med de beste Grand Cru fra Meursault.

Nr. 7: Salvie! En klassiker, og måltidets andre vegetar-rett (den første var suppen): Ravioli med ricotta, salvie, parmesan og spinat, og en saus av brunet smør, salvie, sitron og pinjekjerner. Oppskriften finnes på nett overalt. Vin: Vi bare fortsatte med burgunderen, vi!

8: Gressløk! Tartar av hjort på crispy grov spelt. Vi brukte et magert lårstykke fra et frittgående dyr som har beitet langs Grønna like ved Mørekvam, slaktet på stedet, mørnet og steinfrosset, slik at det ikke var antydning til noe som helst magen ikke tåler, selv om det ble spist rått. Renslighet er viktig. Det har denne tiden lært oss. Tartaren var bitteliten. Bildet lyver litt, men hvis vi sier at eggeplommen er fra et vaktel-egg, så forstår de fleste at denne retten var maks 5 cm i diameter. 12 retter forplikter kjøkkenet til ikke å være for rause. En ny rød ble helt fra dekanteren, kanskje kveldens absolutte favoritt, en fløyelsmyk Beaujolais på 100 % Gamay, produsert av Yohan Lardy og høstet i Moulin-a-Vent. Klokka var blitt over midnatt og vi nøt den gode samtalen mellom gode venner, som det er blitt så altfor lite av den siste tiden.

Rett nr 9: Timian! Mange mener at hummer fortjener en ikke så bastant urt, kanskje heller estragon eller kjørvel. Vel. Vi hadde nå tenkt oss denne hummer-retten med timian, vi da. Og vi syntes det fungerte temmelig bra. Timianolje dryppet i bisquen. Hummeren montert på en andefett-konfitert potetfondant, der fettet var infusert med timian, et brent lite stykke paprika og en dæsj blomkålkrem med timianolje. Vertskapet tar gjerne patent på den retten. Timian tvers gjennom. Og hummeren tålte det. Vin til hummer? Igjen gikk vi vekk fra det åpenbare. Vi hadde jo drukket et par flasker hvit burgunder allerede. Valget falt på en Sicilianer, Graci Etna Bianco, produsert av den legendariske Alberto Aiello Graci. Der denne vinen manglet eikepreg, hadde den i stedet en flint-aktig mineralitet som sikkert kommer fra vulkanske bergarter. Og vinen var absolutt syrlig og tørr nok til å hamle opp med den kraftige bisquen.

No 10: Rosmarin! Tid for lam. Hva ellers? Bittelittegranne lam, dvs, en halv indrefilet til hver. Altså ca 50 gram. Pastinakkpuré. Pastinakkchips. En sjy av lammekraft og mye rosmarin. Det ble ganske godt. Vin til lam? Vi dro til Rhone. En Chateauneuf-du-Pape fra produsenten Domain du Vieux Lazaret. Kraftig og full av tanniner. Nesten litt for kraftig for det delikate lammet. Skal tenke på det til neste gang. Kanskje heller åpne en Beaujolais til. Fra Yohan Lardy.

Rett nr. 11: Basilikum! En terteform fylt med smeltet brie og pesto, med ristede nøtter, bær og honning. Ikke noe hokus pokus. Det var nok vin igjen i glassene som det var.

Endelig (kl 03:15): Nr. 12: Sitronmelisse! Lemoncurd, italiensk marengs, sitronparfait, sitrusgranité, små kuler av bær og frukt, honeycomb, crumble av finkuttet sitronmelisse, knust shortbread, valmuefrø og brunt sukker. Ingen vin nå heller, men en limoncello spritz var tilbehør. Og så var det espresso fra egen maskin. Og petit four fra Maschmanns. Og så var det på tide å legge seg.





Minst like godt som hos proffene

6 11 2018

Mat- og vinklubben Smaks medlemmer frekventerer ofte restauranter både i innland og utland, og vi er som regel på jakt etter det aller beste. Men denne gangen var amatørmat tilberedt på hjemmekjøkkenet vesentlig bedre enn mye av det vi smaker ute. Det betyr vel kanskje at klubbens medlemmer har lært litt underveis, og at vi har utviklet oss en smule siden vi startet klubben for litt over 9 år siden.

IMG_0023

Vertskapet denne lørdagskvelden tidlig i november er kjent for sine amus bouche. Her i form av tortillas med laks, afrikansk smøreost og chilimajones, samt butterdeigsbiter med tomatsalsa og fetaostkrem.

IMG_0024

Til disse små herlige munnfullene ble det servert en musserende italiener som var frisk og spennende. Nei, ikke en Prosecco, men en italiener produsert etter «methode champagnoise» med det klingende navnet «Hei Bolla», eller på lokalt: Bolla Ciao! fra vinhuset Fontanafredda i Piemonte. Fulgt av en ikke så spennende men desto mer klassisk Taittinger fra selveste Champagne.

IMG_0032

Til bords fikk vi først en hvit burgunder i glassene fra Fanny Sabre, en biodynamisk vin av håndplukkede druer som har høstet anerkjennelse internasjonalt. Til de deilige dråpene ble det servert rekeboller med ponzusaus og chilimajones. Rekebollene var frityrstekt, nesten som brandade, men i stedet for klippfisk og potet, var de fylt med reker, mozarella, sushiris, løk, hvitløk og egg.

IMG_0034

Før neste rett kom en ny hvit burgunder i glassene, denne gangen en virkelig fryd for ganen, en Premier Cru fra Marc Morey i Chassagne-Montrachet. Mer preg av eik enn den første og usannsynlig frisk og balansert. Vinen sto meget godt til den andre forretten, en reduksjon av blåskjellkraft med smørflyndre, skjell og reker. Nam!

IMG_0039

Kjøtt på tallerkenen betyr rødt i glassene. Filet av villhjort fra Haugen Gardsmat med søtpotetpuré, krem av kantarell, karamelliserte hasselnøtter, bacon og rødvinsaus. Og glassene fyltes igjen av vin fra Burgund. En bløt og fyldig rødvin fra produsenten Chateau de Santenay og med pinot-druer fra gamle vinstokker i Mercurey.

IMG_0044

Og som om ikke det var nok. Beskyldningen om å servere flere kjøttretter bare for å kunne skjenke flere herlige røde viner blir nok ikke sett på som en fornærmelse av vertskapet. Fra hjort til lam. Og for et lam! Nydelig og mør filet på en seng av parmesanfylt risotto. Og altså mere rødt: Denne gangen fra Ribera del Duero. Finca Villacreses er kjent for sin rimelige Pruno. Men følget til lammet var fra deres topplinje, som bare heter Finca Villacreses. Med samme jordsmonn som Vega Secilia (rett på andre siden av veien) og den bordeaux-inspirerte blandingen av tempranillo, cabernet og merlot kan man ikke bli skuffet. Rik på tanniner og fylde og et flott selskap til lammet.

IMG_0048

Dessert! En pastei av Valhrona sjokolade med karamelliserte popkort, bringebær og karamellis. Nok snakket. Takk for en framifrå kveld. Vi har sluttet å gå på restaurant.





Havets frukter

19 06 2012

Igjen var det tid til å samles i Mat- og vinklubben Smak, en klubb som stadig når nye kulinariske høyder. Søk etter «referat» for å finne omtale av alle våre Smakskvelder. Denne gangen var aftenen 100 % dedikert havets delikatesser.

Vi startet utendørs med sprudlende viner og butterdeigsvafler med ulike typer kaviar og pisket rømme. En nydelig start på kvelden, mens sola senket seg over terrassen. Vi fikk servert 2 typer prosecco fra samme område, men likevel ulike. Begge av merke La Robina, den ene fra apellasjonen Valdobbiadene, den andre fra området rundt. Valdobbiadene-vinen var friskere, syrligere og mer fruktig på samme tid. Mer smakfull. Absolutt å anbefale! (vinen på bildet)

Innendørs møtte vi et lekkert dekket langbord dit sjømat fant veien på rekke og rad, omtrent som i barnesangen til André Bjerke (den om lasset med lisser). Først kom det nemlig et stort fat med krabbetwist med ingefærmajones (vakkert dandert i krabbeskall) og fritterte fingre av lyst brød. Men det var ikke saft på karafler som fulgte den herlige retten. Dette var nemlig en kveld i hvitvinens tegn,

og krabben fikk følge av kveldens første Chardonnay, ikke mindre enn en Meursault fra Cote de Beaune i Burgund. Selvsagt burde klubben ha gjenkjent den mineralske og eikeaktige «gule» smaken av fransk hvit burgunder på sitt beste. Men det var først etter å ha smakt vin nummer to, en Chablis fra  Chateau des Viviers at vi forsto at vertskapet ønsket å vise oss hvor ulike to chardonnay-viner kan være. Mens Chablis’en var relativt enkel og rett fram i sin smak av gule epler og klare sitruspreg, var vinen fra Meursault det vi etter hvert har forstått ligger i begrepet «mer kompleks». Sistnevnte Chardonnay «vokste» i glasset og ble bare bedre og bedre å drikke. Begge viner passet perfekt til skalldyrrettene som etter hvert fant veien til bordet.

Det fortsatte nemlig med chili- og hvitløksmarinert kongekrabbe med hjemmelaget soyadressing, persille og hvitløksgratinerte blåskjell, gratinert sjøkreps, hummer naturell med crème fraiche, samt ferske reker. Tilbehøret var hjemmelaget foccacia, avokadokrem, guacamole, ananassalsa og cocktaildressing. Enda en Chardonnay fikk vi stifte bekjentskap med. En tradisjonell Bourgogne som skapte ytterligere bredde i opplevelsen av Chardonnay-basert fin fra Frankrike. Og da var vi framme ved desserten.

Det søte besto denne kvelden av friske bær, en nydelig sorbet av sitron og granateple, crème fraince med lime og noen herlige hjemmelagede pikekyss. En fryd for både øye og gane. Tusen takk til vertskapet for nok en herlig aften med Mat- og vinkubben Smak.





Hummersalat med blåskjell og jordskokkpuré

10 02 2011

Jordkokk er en plante som opprinnelig ble dyrket i USA på grunn av sine smakfulle rotknoller. Blomstene er store og gule og kan minne om solsikker. Knollene kalles også i USA for «sunroots» eller «Jerusalem artichokes». De kan minne om små poteter eller store ingefærrøtter, inneholder mye fruktose, og er lette å lage puréer av. De skal bare skrelles, deles og kokes i noen minutter. Så kan de lett moses med stavmikser. Tilsett litt salt, pepper, sitron og smør, og du får en herlig puré, som i smak ligger et sted mellom artisjokk og reddik.

Jordskokk passer på grunn av sin sødme og friskhet godt sammen med både kjøtt og fisk. På mat- og vinklubben Smaks seneste evenement, forrige lørdag, ble jordskokkpuré servert sammen med en hummersalat med blåskjell. En smakfull og flott kombinasjon.

Vertskapet hadde delt opp ferdig kokt hummer i passende biter, skylt litt rukkolasalat og tatt ut kjøttet av hvitvinsdampede blåskjell. I tillegg hadde de laget brede strimler av agurk med ostehøvel på langs, uten å få med noen av frøene. Disse strimlene ble så lagt i en marinade av hvitvinseddik og sukker. På tallerkenen ble det først plassert en raus skje med jordskokkpuré, og så ble de andre ingrediensene fint dandert på toppen. Vakkert og smakfult!

Til salaten ble det servert en tørr riesling fra Nahe. Se referatet fra hele Smak-kvelden, postet den 7.2.





Deilig fisk og skalldyrsuppe

21 12 2010

Hva er vel bedre om høsten og i førjulstiden enn en kraftig og god fiskesuppe. Denne lages helt fra bunnen, men det tar ikke mer enn en halv times tid. Du trenger en flaske hvitvin (eller god eplesaft tilsatt litt eplesidereddik), 2 – to – kasseroller, smør eller nøytral matolje, en skvett fløte, 10-15 reker med skall, 10-15 blåskjell, litt fisk, en gulrot, en halv purre eller brokolli, noen fedd hvitløk, et par sjalottløk, en rød chili, en sitron, en krydderkvast (dill, timian, gressløk eller liknende) og 5 dl fiskekraft (kok kraften på avskjær fra fisk og skalldyr, bland ut en skvett fisk- eller skalldyrfond med vann eller bruk et par terninger fiskebuljong).

Hiv oppi et par-tre hvitløksfedd og en sjalottløk i biter i hver kasserolle sammen med olje eller smør. La det surre på svak varme, mens du renser rekene. Del opp chilien og legg den oppi den ene kasserollen sammen med rekeskallene, revet sitronskall og en kvast krydderurter. La det surre videre. (Så langt skal du ikke ha brukt mer enn 10 minutter.)

Smak på hvitvinen (dette er den hyggeligste delen av prosessen) og hell ca en deciliter i hver kasserolle. Legg oppi blåskjellene i den andre kasserollen (den uten rekeskall). Når blåskjellene er åpne, tar du dem ut med en hullsleiv og legger dem i iskaldt vann. Kast de skjellene som ikke har åpnet seg og pass på at skjellene ikke tar med seg noe væske. Sil kraften fra kaserollen med rekeskall over i kjelen med blåskjellkraften. Nå har du et fint utgangspunkt med 2-3 dl kraft som har herlig skalldyrsmak (smak gjerne!). Og du har bare én kasserolle igjen på platetoppen. Hell oppi 5 dl fiskekraft eller mer, avhengig av hvor mange du skal servere og la det småkoke. (Nye 10 minutter har gått.)

Småkutt grønnsakene og legg dem i kjelen. Legg også i fisken. Du kan gjerne bruke rester av torsk, laks eller kveite i biter. Fisken skal kun trekke et par minutter i suppa, mens grønnsakene trenger litt mere tid. Smak til med en fløteskvett, sitronsaft, salt og pepper, evt. litt ekstra chili eller noen dråper tabasco om du ønsker en noe tøffere opplevelse. Pynt til slutt med finklippede urter, skrellede reker og blåskjell med skall.

En halv time er gått. Du kan sette deg ned og nyte freden med en varmende suppe, samt resten av vinen.

Og vinen? Det meste av hvitt fungerer bra. Selv ville vi valgt en Chardonnay, for eksempel noe eikepreget fra Australia eller New Zealand, med passe syre og fylde til den kraftige suppen. Har du vært raus med chilien kan det passe å velge en vin med mer restsødme, for eksempel en halvtørr Riesling fra Mosel eller Alsace.