Arola ruler

30 09 2010

Sergi Arola representerer den nye generasjonen kokker i Spania med forbilder som Ferrán Adrià og Juan Maria Arzak. Det er kokker som tør å gå nye veier, som eksperimenterer med nye uttrykk, nye konsistenser og nye smaker basert tradisjonelle spanske råvarer.

Arola er samtidig en lidenskapelig tilhenger av rock, særlig fra 60- og 70-tallet. Det går heller ikke mer enn 5 minutter etter at vi har satt oss, så setter David Bowie i gang på høyttalerne med Changes. På ganske høyt volum. Vi vet ikke helt om vi er på en retro-bar eller i en tapas-restaurant. Arola vil skape stemning av begge deler. Han vil forandre. Vi liker det. Det er kult. Det er rock’n’roll.

Våre vakre kvinnelige kelnere er over oss med menyer, vinforslag, morsomme kommentarer og brede smil. De er mørke, katalanske, det er vanskelig å se forskjell på dem. Og de gjør jobben. Rettene kommer på løpende bånd. Vinen ruller i munnen. Vi storkoser oss.

Dette er det vi kan huske at vi fikk servert:

Arolas spesielle patatas bravas – små potetsylindre med havsalt, chili og en nydelig topp av aioli (se bilde over), iberica-skinke (av svin fôret på eikenøtter) med pistasjnøtter, bittesmå granny smith-terninger, mild grønn chili, olivenolje og revet manchego, reker i avokadosalsa, krabbesalat, auberginer med oliven (se bilde til høyre), sesamkjeks med aioli-dressing, husets minestronekomposisjon (se bilde nedefor), ravioli med oksehale, kroketter med gorgonsola og gambas med fløtetomatsaus. I tillegg fikk vi smake husets sfærer med oksekraft (se bilde nederst) og lage våre egne pan con tomate, en catalansk variant av italienernes bruchetta. Vi fikk utlevert tynne biter av et chiabatta-liknende brød, hel hvitløk til å gni brødet med, tomater til å gni oppå hvitløken, olivenolje til drypping og havsalt til den siste touchen. Nydelig!

Dessertene var også en nytelse. No. 1 var en sjokoladeiskrem med pasjonsfruktsorbet, mintgelé og nougat (se bilde til venstre). No. 2 var en aprikoskomposisjon med panacotta, sorbet og grillet aprikos. Og (selvsagt) en sfære av aprikos. (Sfærer er en av mange Adrià-oppfinnelser og lages ved å dryppe ulike sauser i nedfrosset agar, slik at det blir en kapsel av stivnet olje rundt sausen. I munnen åpnes sfæren og sausen presenterer seg mot ganen. Fiffig.)

Restaurant Arola finner man på hotell Arts i enden av strandpromenaden i Barcelona.





Barcelona!

28 09 2010

Anne og Jans lille mat- og vinreise er kommet til Catalonias hovedstad. Vi er begge overveldet over byens sjarme, menneskenes vennlighet og stedets klima (i slutten av september måles 22 grader – kl. 21 om kvelden).

Etter å ha ruslet i gamlebyen, sett katedralen Maria del Mar (ja, den samme Havets Katedral som beskrives i Falcones’ roman), spist sjokolade hos Brunells, vært på Picasso-museet, kjøpt hjemmebrent kaffe hos Casa Gispert, drukket Cava hos El Xampanyet, blitt slått i bakken av Sagrada Familia, prøvesmakt verdens beste skinke hos Reserva Iberica, vandret langs Rambla og beundret Gaudis arkitektur, befant vi oss endelig på Cal Pep, en av Barcelonas mest brømte tapas-restauranter, drevet av Hellstrøm-kameraten Pep Manubens.

Pep tok oss imot med åpne armer da han hørte vi var fra Norge og plasserte oss ved et bord bakerst i restauranten. Beskjeden fra kelneren var klar: Vi bringer mat, dere betaler. Er det noe dere ikke spiser? Ikke det? Da starter gildet.

Vi fikk store skjell og små skjell, tunfisktartar, tortilla, iberica-skinke, manchego og hjemmelaget chorizo. Rettene fortsatte å komme til vi sa stopp.

Vinene vår vennlige kelner foreslo, var en hvit Torre la Moreira, en 100 % albarino fra Baixas og en rød Fuentespina Crianza 2006, en 100 % temperanillo.

Det unike ved spanske viner, er at de passer til svært ulike retter og derfor er meget egnet til tapas. Vi beveget oss smaksmessig fra søte skjell via syrlige skjell med salt skinke til mild tunfisktartar med hint av kapers og løk. Den hvite passet til alt. Den røde passet perfekt med sin kraftige smak til hjemmelaget pølse, nøttepreget iberico-skinke og manchego-ost.

Cal Pep er definitivt verdt et besøk. Og regningen kom som et sjokk. 2 flasker vin, 7 retter, dessert, kaffe og te til under tusenlappen for to personer.

En artig detalj var at tidligere alpinist Stein Eriksen (82) feiret sin 30 års bryllupsdag på nabobordet sammen med sin amerikanske familie. Det ble allsang på norsk-amerikansk og løftet stemning. Vi smilte tilfredse etter vår første dag i mangfoldige Barcelona.