Spennende, godt og vakkert!

16 11 2020

Vår kjære Mat- og vinklubb møttes igjen for å være sammen om bordets gleder både i glass og på fat. Denne gangen åpnet vertskapet med en Moscow Mule – dvs. Ida Grans variant med fiken. Friskt og lekkert! Og for noen deilige snacks som ble servert ved siden av! Friterte wontons med ulikt fyll, én med avokadokrem og pulled chicken, en annen med pisket creme fraiche og ørretrogn. Begge pyntet med syltet rødløk.

Friterte wontons – her den ene varianten med avokado, koriander og kylling

Og midt under snacksen fikk cocktailen følge av en Alexandre Bonnet. Ja, den champagnen du vet, som rager helt der oppe på toppen. Brusende frisk, syrlig og tørr. God mot ganen til crispy amus bouche.

Tunfisk tartar!

Til bords kom det hvitt i glassene. En sommer klubben besøkte Bilbao forelsket vi oss i hvite viner fra Nord-Spania, Albarino, Verdicchio og Txacolina, den ene bedre enn den andre. Og den første bedre enn den siste. Vi greide ikke å stoppe! Sommerminnene kom tilbake denne høstkvelden med den baskiske herligheten Txacolina fra produsenten Mendraka. Og på fat dukket det opp en nydelig tartar av marinert tunfisk, eple, crumble, avokado, koriander og srirachamajones.

Mer hvitt i glasssene. En eksklusiv tørr Riesling fra Müller-Gatoir. Perfekt følge til neste rett. Denne gangen en vegetarrett inspirert av den norske versjonen av Masterchef. Noen la kanskje merke til den morsomme audition-retten til vinneren Truls. Se finessekokken.no.

Potet, løk og eple ala Finessekokken Truls Karlsen

Fløyelsmyk og glatt potetkrem, friske epleskiver, kompott av løk, syltet løk og egenproduserte potetchips. Spennende og super-godt!

Og vertskapet bare kjørte på! Nye glass og mere hvitt. Denne gangen en ung, portugisisk naturvin, med det eksotiske navnet Aphros Phaunus Pet Nat. Frisk og syrlig med artig hint av mariekjeks. Igjen et flott følge til neste rett; taskekrabbe-kroketter til å spise med fingrene etter et dypp i en mango-dipp med lime og koriander.

Krabbe-kroketter med mango-dipp!

Kjøkkenet unnet seg nå en liten pause, og skjenket like godt en hvit burgunder i mellomtiden. For hva er en festaften i klubben vår uten en staselig hvit burgunder! En lekker sak fra Maison Roche de Bellevue med Chardonnay-druer plukket i Saint Aubin og tappet på flasker for 2 år siden. En vin som var verdt en pause hvor alle kunne tenke litt på hvor godt vi har det.

Og så tok det ikke lange stunden før det kom rødt i glassene også. 2 røde faktisk. En spaniol og en italiener. Spaniolen var også en kjenning fra den gangen medlemmer av klubben vår kjørte rundt i det nordlige Spania fra vingård til vingård langs Duero. Og her ligger det muligens en liten juvel gjemt bak en svært lav prislapp på Vinmonopolet. På samme måte som vi for mange år siden «oppdaget» Pruno fra Finca Villacrezes, en vin dyrket av druer fra samme jordsmonn som det langt mer kjente vinhuset Vega Sicilia, faktisk rett på andre siden av gaten, fikk vi nå en nydelig rund, fast og saftig, likevel ung (Joven) Ribera del Duero som altså selges over disk for en latterlig lav pris. Navnet er Meloso fra Bodegas Arrocal, et vinprosjekt i Gumiel, der druer fra bl.a. storprodusenten Portia dyrkes og tappes. (Ja, vi er over gjennomsnittet opptatt av viner fra dette området. Ikke si det til noen. Bare kjøp og smak!)

Kalv fra Førde. Urtepanert og langtidsstekt.

Og til denne rødvinen fikk vi altså den nydeligste kalvefilet, urtepanert og perfekt rosa med urtecrust og tilbehør av 8-timer-i-ovnen-tomater, shitake-sopp, pastinakk-puré og en reduksjon av rødvin og pære. Nam!

Men nå holdt vi på å glemme den andre rødvinen, italieneren! En Chianti Classico fra 2017 produsert av selveste Tenuta di Carleone, en Sangiovese med lang ettersmak og hint av kirsebær, som også passet godt til kalven.

Ny pause. Fortsatt herlige viner i glassene. Og den gode samtalen. Før desserten kom på bordet!

Snickers-komposisjon!

Igjen hadde vertskapet latt seg inspirere av norsk Masterchef-vinner Truls Karlsen. Her var absolutt alt det vi liker å kose oss med: karamell, peanøtter, hjemmelaget vaniljeis og sjokolademousse. Og da var vi i mat-himmelen!

Nå blir det jul. Og så sees vi igjen i februar!





En framifrå festaften

8 09 2020

Mat og vinklubben Smak samles rundt et festpyntet bord ca hver andre måned. Det gir vertskapet god tid til å foreberede uforglemmelige kulinariske opplevelser. Denne kvelden var intet unntak.

Tema for kvelden var klassiske kulinariske fristelser hentet fra vårt hjemlige spiskammer; kamskjell, kveite og lam, og en fellesnevner for de fleste rettene var den flotte rotfrukten selleri.

Men først skulle vi smake en bringebær-gimlet signert husets datter, en herlig og frisk cocktail av søtet bringebærcoulis, lime og vodka. Og tradisjonen tro ble vi servert noen lekre små munnfuller, nærmere bestemt butterdeigsterter med sellerirotkrem (iblandet jarlsbergost) og kantareller, samt en morsom frityrstekt kurv av grønn banan (platain) med avokadokrem og chilimarinerte kongereker.

Og ikke nok med det. I tillegg til bringebær-drinken ble det servert 2 ulike Cremant, en fra Loire og en fra Languedoc. Den første av produsenten Gratien & Meyer med en blanding av Chenin Blanc, Chardonnay, Cabernet Franc og Pinot Noir. Den andre (som alle syntes var den beste) også en blandings-cremant, nå fra produsenten J. Laurens (Mauzac, Pinot Noir, Chenin Blanc og Chardonnay). Viner fra Pyreneene har en tendens til å gi «mer for penga» enn mer tradisjonelle områder som Burgund og Loire, og denne siste musserende godsaken, var herlig frisk til to fine amous bouche.

Så kom den første forretten på bordet. En fløyelsmyk velouté av sellerirot med en raus dæsj med crème fraiche blandet med gressløk, samt rikelig med sprøstekt pancetta. Nydelig mot ganen og fint kontrastfylt med kaldt mot varmt og crunch mot den kremete konsistensen. Saltet i pancettaen fremhevet selleriroten godt. En meget god rett.

Forrett nr 2 var lettere, men ikke mindre kompleks. Ferske kamskjell fylt med brokkolipuré og hvitløkskrem og overrislet med en vinegrette med baconbiter. Flotte kontraster i smak og konsistens, og kamskjellet var akkurat så lite stekt som det skulle være.

Til forrettene ble det servert 2 ulike hvite viner, en bio-dynamisk riesling fra Kühling-Gillot, dyrket og tappet like ved vinbyen Worms i Rhein-Hessen og en soave fra Peropan, en produsent i Veneto som har gjort seg bemerket på pol-lista med nydelige både hvite og røde viner. Begge vinene sto godt til de to forrettene. Referenten holdt en knapp på soaven, da rieslingen manglet noe av den friskheten og syren som italieneren hadde.

Neste rett på det omfattene programmet, var kveite. Stekt akkurat passe i panne med en smakfull potetaioli og en ikke mindre intens hollandaise av hummersmør. Vakre grønne asparges var garnityr. En flott og balansert rett med deilige smaker.

Nå hadde vel gjestene forventet en hvit burgunder, særlig siden vertskapet har lagt sin elsk på denne vinen, men nei. Vi ble overrasket av en flott rødvin fra Italia, en Boscarelli de Ferrari fra Toscana. Vinen var kraftig, tanninrik, og et spennende og annerledes tilbehør til den fete fisken. Det fungerte faktisk meget godt. Snart om også en rød burgunder i glassene, en nydelig pinot fra Joseph Faiveley. Og da var turen kommet til kjøttet.

Lammecarre med kantarellstuing, sprøstekte kantareller, potetfondant, pastinakk og sellerirotkrem og en smørmyk rødvinssaus. Og med to herlige røde i glassene. Kan man ønske seg mer? Nei den tiden det tok å innta denne retten kunne vært satt på repetisjon. Om og om igjen.

Til slutt: Dessert. Og hvilken dessert! Fudge brownie med appelsincurd, safran-iskrem med appelsin, cognac. krokan og kramellsaus, lime makron og en whiskey-iskrem med ristede makademianøtter. En bombe av søte smaker, fint balansert med syrlige kontraster. Igjen var det husets datter som skulle ha æren. Og med dette var en virkelig framifrå festaften kommet til sin ende.





Toast-herligheter fra nyttårsfesten

2 01 2012

Vi annonserte vårt forslag til nyttårsfest den 30. desember ifjor. Vi foreslo en champagnemeny, der ulike typer musserende vin var følge til hver eneste rett. Ta et step tilbake til forrige innlegg for flere detaljer.

Først må det sies at prosjektet ble særdeles vellykket. Til og med kalv og ost fikk musserende viner som følge, til gjestenes smattende glede.

Men før vi kom så langt i måltidet ble det servert en smakfull toast-komposisjon. Dette kan anbefales som enkel forrett eller en ekstra aperitif i festlig lag. Skjær vekk skorpene på en dag gammel loff. Legg skivene i en langpanne og stek dem gyldne i litt nøytral olje. Dekk skivene med det du ønsker og skjær i passe posjonsbiter.

Vi valgte klippfisk-brandade med laksekaviar, kongekrabbe med avokadokrem og laksetartar med sort kaviar. Man kunne også valgt italienske varianter som oliventapenade, finhakkede tomater med basilikum eller annet man måtte ha for hånden. Våre valg sto godt til en knusktørr Cremante fra Burgund og ble en fin start på nyttårsfesten.

Klippfisk-brandade: Mos ferdig utvannet klippfisk med kokte mandelpoteter, litt mindre poteter enn fisk. Smak til med salt og pepper, evt. litt sitron.

Laksetartar: Legg et lite stykke salmalaks i fryseren til det blir lett å finhakke den. Bland i finhakket sjalottløk, kapers og sylteagurk. Pynt med krydderurter, kaviar eller revet sitronskall.

Avokadokrem: Kjør avokado og rømme i mikser til fin puré. Smak til med salt, pepper og lime.





Brosmefilet med ratatouille

24 02 2011

Selv om brosmen er en torskefisk, er det ikke så mye ved fisken som minner om torsk. Den er ganske lang og slank, og har en sammenhengende ryggfinne langs hele kroppen. Kjøttet er også annerledes, faktisk mer likt dypvannsfisker som steinbit og breiflabb, der fiskekjøttet er fast og nesten kan minne om hummer.

Brosme er heller ikke så vanlig å se i fiskedisken. Ved et søk på «oppskrift» og «brosme» fant Google 17.100 lenker. Mange av disse er selvsagt overlappende. Ved tilsvarende søk på «torsk» fant Google  mer enn 114.000 lenker. Vi i Mat- og vinklubben Smak tror nok også at torsk er minst 10 ganger mer vanlig å finne på middagsbordet i de tusen hjem, enn brosme.

Det var derfor både spennende og vågalt av vertskapet å servere brosme som hovedrett da klubben hadde sin gourmetaften for et par uker siden.

Brosmen vi fikk servert, var filetert og presentert på to ulike måter. En bit var grillet, en annen var urtemarinert og bakt i ovnen. Tilbehøret var en ratatouille, nærmere bestemt terninger av aubergine, squash og løk surret i en blanding av krydder og hermetiserte plommetomater. Videre ble det servert en mild sennepssaus, en avokadokrem og vaffelstekte röstipoteter. En særdeles spennende og velsmakende rett.

Vertskapet serverte to ulike hvite viner, en burgunder og en spansk albarino. Begge sto godt til retten. Med det faste fiskekjøttet og tilbehøret kunne det sikkert også ha smakt med en lett rødvin, for eksempel en rød burgunder eller en corvina fra Veneto.