Italiensk aften #2

22 06 2014

Når mat og vinklubben Smak samles til festaften forventes som regel at vertskapet kommer med nyskapende kreasjoner og spennende nye smaker. Men ikke denne gangen. Det er sommer og har vært varmt lenge i hovedstaden. Det frister til salater, enkle og rene smaker og totalt fravær av tunge sauser og fete puréer. Derfor gikk tankene til Italia. Et klassisk italiensk sommermåltid med 4 retter har vært servert i klubben før. Men det kan aldri gå galt. Og hvorfor ikke gjenta noe som er så godt? Så vi valgte å vri litt på menyen som ble servert for 4 år siden, uten å fravike det italienske familiemåltid (som vi forestiller oss inntatt på en høyde i Toscana med utsikt over vinmarkene). I tillegg spredte vi på med noen amus bouche da gjestene kom.

Image

Skagenrøre er ikke italiensk. Danskene og svenskene krangler om hvem som har opphavsretten. Men hvorfor ikke erstatte dillen med strimlet basilikum? Så får vi i hvert fall et hint av Italia likevel.

Image

Caprese er definitivt italiensk. Her servert som munnfuller med halve søte småtomater og mozarellakuler. Tomatene er skåret i to og dyppet i balsamicokrem.

Image

Bresaola er oksealternativet til parmaskinke. Tynne skiver av oksefilet er tørket og saltet. Mindre fet og kraftigere i smaken enn sin svinebror. Her er oksefileten rullet rundt en krem av pisket gorgonzola og créme fraiche, tilsatt sitronskall og pyntet med akasiehonning og fiken.

Image

Siste munnfull før forretten var crostini med geitost fra Håøya og – nei, ikke de klassiske bruchetta-tomatbitene, men her altså sommerens norske jordbær barinert i basilicum og litt sukker. Nydelig balanse mellom salt, syrlig og søtt.

Men så til måltidet. Og aller først til vinene. Vi hadde en lang diskusjon med vår vinleverandør om italienske hvite viner egentlig holder mål i forhold til tysk riesling og fransk chablis og puilly-fumés. Uansett. Skulle det være italiensk, så skulle det være italiensk. Og selv om altså de fineste italienske restauranter serverer franske hvite viner, og selv om sommelieren rister på hodet når hvite italienere forespørres, så ville vi ha italienske hvite viner på bordet. Og helst noen varianter av sorten.

Vi endte med 3 hvite fra 3 regioner med 3 ulike druer. En Fiano di Avellino fra vinhuset Le Masciare i innlandet innenfor Napoli, en Soave Classico fra produsenten Pieropan, og en Arneis fra selveste Bruno Giacosa. Distriktene: Campagna, Veneto og Piemonte. Druene: Fiano, Garganega og Arneis.

Meningene var mange. Noen likte soaven best med sin blomstrende fruktighet. Andre syntes den mer markante og nesten flintstenaktige smaken i vinen fra Campagna var spennende. Men alle falt for Bruno Giacosa sin Arneis. Den passet utmerket til både salaten og pastaretten som fulgte. En vin som også utmerket godt kan drikkes alene. Synd at den er relativt høyt priset. 245 på polet.

Image

Sommermåltidet startet med en frisk salat med syltet villaks og kongekrabbe, crispi, rosso, litt valnøtter, finstrimlet purreløk, agurk og sukkererter, med en enkel vinaigrette, etterfulgt av en vermicelli vongole, englehårspasta med hjerteskjell. En klassiker.

Etter 3 hvite viner måtte det rødt i glassene. Vertskapet hadde en Barbaresco Produttori fra 99 liggende. Den fikk selskap av en vesentlig yngre Chianti Classico fra Fontodi. Piemonte møtte Toscana. Nebbiolo møtte Sangiovese. To helt ulike viner. Der Barbarescoen brysket seg med tøffe tanniner, viste Chiantien en eleganse og bløt fruktighet som de fleste syntes sto best til hovedretten.

Image

For nå sto kalvekjøtt på menyen. Vitello tagiata rukkola grana. Skiver av kalvefilet på en seng av rukkola overstrødd med granaost og rosépepper og overrislet med god olivenolje. Deilig sommermat. For anledningen pyntet med ananastomat og perlepoteter sautert i balsamicosirup.

Før desserten fant en Moscato d’Asti veien til glassene. Denne musserende søtsaken er blitt en gjenganger i klubben vår. Passer alltid til fruktbaserte desserter, særlig desserter med jordbær. Og siden det nå er sesong for norske jordbær måtte (også selvsagt) desserten ha friske jordbær som en av hovedingrediensene.

Image

Vertskapet kombinerte 2-3 forskjellige ideer de fant på nettet og kom fram til denne kombinasjonen:

Crumble av digestivkjeks, brunt sukker og smør i bunnen. Et lag med mascarponekrem blandet med hvit sjokolade. Jordbærcoulis med sitronmelisse og balsamicoeddik. Marinerte jordbær i sitronmelisse, basilicum og sitronskall. På toppen ristede pistasjnøtter. Fin konsistens. Fin balanse. Muligens litt i søteste laget for noen, da bærsyren nesten er fraværende i årets norske jordbær. Søtere, sunnere søtsak finnes jo ikke!

Vi møtes igjen til høsten. God sommer!


Handlinger

Information

One response

22 06 2014
Italiensk aften #2 | Blopp.no

[…] Når mat og vinklubben Smak samles til festaften forventes som regel at vertskapet kommer med nyskapende kreasjoner og spennende nye smaker. Men ikke denne gangen. Det er sommer og har vært varmt lenge i hovedstaden. Det frister til salater, enkle og rene smaker og totalt fravær av tunge sauser og Les mer […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: