Michelin-stjerner i Zagreb?

8 08 2011

Gjengen fra Michelin har nok ikke tatt turen til Zagreb. Enda. Men kanskje de snart blir nødt til det. Byen er i ferd med å utvikle seg til en gourmet-metropol. Da deler av Mat- og vinklubben Smak satte hverandre stevne i Kroatia noen feriedager i begynnelsen av juni var et av høydepunktene restauranten Dubravkin Put, litt tilbaketrukket fra Zagreb sentrum, men likevel ikke mer enn 10 minutter gange fra hovedgaten Ilica.

Og etter å ha besøkt en rekke Michelinkårede etablisse-menter, både her hjemme og ute i verden, må vi innrømme at Dubravkin Put bød på noe av det beste vi har opplevd innen det kulinariske. Vi blir ikke nødvendigvis imponert av mat som gjenspeiler det absolutt ypperste av kokekunst, dersom en liten forrett koster over 300 kroner. Når man imidlertid får servert en 8 retters gourmet-meny, lekkert anrettet og med de beste råvarer, tilberedt med en kjærlighet og omtanke som får smaks- og luktesanser til å frydes, og når denne 8 retters menyen koster totalt (hold dere fast!) 400 norske kroner, så blir vi stumme av undring og beundring.

For det er ingen tvil om at dersom man måler kulinarisk kunst i forhold til kroner og øre, er Zagreb-restauranten Dubravkin Put en av verdens beste opplevelser. Og det gjør ikke restauranten dårligere at en komplett vinpakke til denne menyen kom på 200 kroner. Vi tør påstå at en tilsvarende opplevelse som vi altså betalte 600 kroner pr. hode for i Zagreb, hvor some helst ellers i verden ville ha kostet det tredobbelte. Eller mer.

Så til maten og vinen. Den musserende vinen på måltidets startstrek var en herlig rosé av Pinot Noir, en blanc de noir etter beste methode champagnoise. Pinot-druene var plukket på Istria-halvøya og der var også den musserende vinen produsert, en frisk, syrlig og pirrende start på måltidet.

Første rett var en morsom salat servert i martiniglass. Den besto av små biter av tomat, appelsin, sort oliven og strimlet fennikel, alt bundet sammen av en vinaigrette av appelsinjuice, olivenolje, eddik og sukker. Spennende sammensatt med fin balanse mellom salte oliven, søte og syrlige appelsiner, samt friske smaker av tomat og anis.

Som rett nummer 2 ble vi servert en tunfisktartar med agurkskum, der både fisk og skum smeltet i munnen. En myk og fin smaksopplevelse. Vinen var også mild, en ung Malvacia, også denne fra Istria, med forsiktige toner av eple og en dempet syrlighet og friskhet, en vin som bygget opp under og overlot oppmerksomheten til tartaren. En smaksrik Chardonnay eller Riesling kunne lett ha blitt for dominerende i forhold til den delikate retten.

Rett nummer 3 var et nydelig stykke fois gras sammen med en velsmakende og hjemmenbakt brioche og en dæsj pærepuré. Tallerkenen var for øvrig pyntet med sort salt. Morsomt og smakfullt. Vår utmerkede sommelier anbefalte en halvtørr og godt lagret Riesling fra Slavonia, en vakker ravgul sak med en sødme som ga smaksløkene det lille ekstra for å fremheve smaken av gåselever og fersk bakst.

Vi var kommet til rett nummer 4, ravioli fylt med fisk fra Adriaterhavet, lekkert dandert med tomatsalsa og sauser av basilikum og sitron. Vakre farger og delikate smaker. Rieslingen fra Slavonia passet utmerket også til denne retten.

Rett nummer 5 kan vel sies å være første hovedrett. Et lekkert dandert stykke fisk av sorten Zubatac fra det Adriatiske hav, trukket opp av havet natten før. Fersk fisk betyr nemlig kun én ting i Kroatia. Den må være fisket innen 24 timer. Og vi snakker ikke om oppdrettsfisk.

Zubatac kalles også Dentex Dentex og er en type havabbor, ikke ulik Dorade, som vi kan finne i hjemlige fiskedisker. Forskjellen er hovedsaklig det fryktinngydende tannstellet, samt at Zubatac kan bli opptil en meter lang.

Til fisken ble vi servert en lekkerbisken av en eikelagret Malvacia fra det berømte vinhuset Roxanac på Istria, nesten orange i fargen og med frydefull fruktighet og syre.

Rett nummer 6 var en hvilerett, en enkel sorbet i martiniglass, av appelsin og ørlite grann ingefær. En spennende smakskombinasjon som virket oppfriskende og rensende på munn og gane.

Rett nummer 7 var et lite stykke indrefilet, så mørt at det ble servert nesten rått og med samtlige kjøttsafter sikkert bevart innenfor stekeskorpen. Kjøttet var absolutt i fokus og helt uten tilbehør, bortsett fra en selleripuré, litt basilicumsky og en krem av balsamico.

Det var imidlertid vinen som løftet denne retten til store høyder. En merlotdominert blandingsvin med noe Cabernet Sauvignon og en smule Cabernet Franc fra produsenten Cotar (utt. Tsjåtar), hentet fra hans berømte Terra Rossa, organisk produsert på vinmarker så tørre at de kan sammenliknes med Languedoc. Vinen var noe av det nærmeste vi noen sinne har kommet en vellagret Bordeaux. Her luktet det av herregård, av råtnende frukt i fuktige kjellere, chesterfieldmøbler og cigarduftende eikepanel, det smakte plommer og mørke bær i fin balanse og med fin struktur og markerte tanniner. Ved siden av oksekjøttet var denne vinen en absolutt vinner. Må prøves!

Rett 8. Dessert. Igjen viste Dubravkin Put seg helt på høyden av internasjonal kokkekunst. Vi fikk servert noen elegante og morsomme komposisjoner, der gjennomgangstonen ble beholdt hele veien, enten man valgte jordbær eller sjokoladevariant. På bildet ser vi sjokolade i ulike konsistenser, som mousse, som kake, som soufflé og som hvit sorbet.

Restaurant Dubravkin Put, Dubravkin Put 2, 10000 Zagreb, +385 1 4834 975, http://www.dubravkin-put.com

(Beklager billedkvaliteten i dette innlegget. Bildene er tatt med mobilkamera og yder ikke maten den beste rettferdighet.)


Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: