Vorspiel på Arakataka

2 06 2011

Om Jan Vardøen er østkantens restaurantkonge, så er Nevzat Arikan absolutt kronprins. Norsk-kurderen kom til Norge som tenåring med mer mot i brystet og vett i pannen enn mange såkalt etniske nordmenn.

Arikan tok utgangspunkt i Hamsuns Sult og skapte restauranten Ylajali på St. Olavsplass. Ved siden av ble det kafé og bar. Han kalte det Apotheket. Apotekerstanden protesterte. Så snudde han navnet på hodet. I dag er Ylajali og Tekehtopa etablert som to av hovedstadens mest populære spise og drikkesteder. Ikke nok med det. I bakgården dukket etter hvert også det poplære utestedet Babylon opp.

Neste satsing fra Arikan ble Arakataka (hva er det med denne mannen og sære navn?). Og nå raser han videre med totalrenovasjon og nyåpning av ærverdige Olympen (Lompa) på Grønland, samt siste skudd på stammen: Mikrobryggeri, ølhall og italiensk trattori i Schous gamle lokaler nederst på Grünerløkka. Pass deg, Vardøen. Nå kryper kurderen snart oppover Thorvald Vardøensgate.

Men la oss stanse litt ved Arakataka. Som folkegourmet-restaurant passer den utmerket vegg i vegg med Rockefeller. Representanter fra Mat og vinklubben Smak hadde tatt turen fordi vi hadde hørt mye bra om restauranten, samt at vi liker god musikk og hadde anskaffet billetter til Beth Hart på Oslos beste rockescene. Arakataka ble et glimrende vorspiel.

Vi gikk for dagens. 350 kroner for 3 retter er ikke å forakte. Særlig ikke når det er lagt såpass med kreativitet og omtanke i maten.

Forretten var en russisk pannekake (blini) med ørret-tartar, pepperrot, pisket creme fraiche og dill, overrislet av en ramsløk og dillolje. En særdeles smakfull komposisjon. Se bildet øverst.

Hovedrett var et stykke langtidsstekt spedgris (wow!), en slags sylte fra samme gris, samt artisjokkrem og syltet artisjokkhjerte. En delikat potet-terrin (pommes anna) med sitron og salvie var herlig tilbehør. Og til pynt var det grønn asparges.

Desserten besto av herlige moreller strødd sammen med smuldret sjokolade-cookies og granité-biter av moreller og italiensk dessertvin over en melkesjokoladeis. Det smakte fortreffelig.

Vi droppet vinpakken og brukte i stedet pengene på en flaske musserende fra Burgund (som passet godt som aperitif og til forretten), samt en flaske rødt fra samme distrikt, en Marsannay, et glimrende valg til svinekjøttet, om vi skal si det selv. Totalt ble prisen i underkant av det vi måtte ha betalt om hver av oss skulle hatt vinpakke, 250 kroner pr. pers. Totalt 600 kroner pr. hode for 3 gourmet-retter og rikelig med vin fra Burgund.

Man skal likevel være kritisk når man skriver om mat. Og det var selvsagt noen små ting man kunne sette fingeren på. Damen som tok imot bestillingen kunne servert noen flere smil i tillegg til maten. Kanskje hun bare hadde en dårlig dag. Ellers kan det sies at forretten nærmest smakte perfekt, selv om dillkvasten kunne vært friskere (se bildet). Pattegrisen smakte vidunderlig, selv om svoren på «sylten» kunne vært sprøere.

Likevel er dette småpirk. For dem som ønsker en rimelig gourmetmiddag ute, gjerne kombinert med et besøk på Rockefeller, kan Arakataka absolutt anbefales.

Advertisements

Handlinger

Information

One response

16 04 2012
Arakataka grünerløkka oslo | Restaurantanmeldelser

[…] Mat og vinklubben smak mener Arakataka er en gourmetrestaurant med et folkelig prisnivå, har bare småprisk å utsette på maten men meget mye verdi for pengene. Kunne vært blidere service. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: