Tid for asparges

26 04 2011

Vi har latt oss inspirere av vårens utgave av det utmerkede tidsskriftet Mat og Vin. Det er jo naturlig lesestoff for medlemmene i en Mat- og vinklubb som vår. Og med grønn og hvit asparges som sesongens utvalgte grønnsak, falt vi for fristelsen å ta utgangspunkt i oppskriften med hvite asparges og piggvar. Her er vår variant og våre erfaringer med tilberedelsen.

For det første hadde vi lyst til å utvide retten. Piggvar har en nydelig mild fiskesmak, men har ikke mye særpreg. Hvit asparges er heller ikke den kraftigste smaken der ute. Med en klassisk beurre blanc aner det oss at vi ikke står foran de overveldende smaksinntrykk. Nå skal jo heller ikke disse delikate råvarene overkjøres av annet tilbehør, men vi hadde lyst til å legge på noen flere smaker som vi tror kan komplimentere retten og kanskje gjøre den noe mer spennende.

Nå har det seg slik at retten, slik den er foreslått, også garneres med hummerkjøtt. Vel. Det er hverdag. Piggvar er dyr nok fisk. Hummeren får vente. Vi overraskes også av at det i oppskriften brukes rikelige mengder timian, mens det pyntes til slutt med dill. Altså. Vi laget vår egen variant.

Siden vi droppet hummeren, bestemte vi oss for noe annet av samme farge, nemlig små delikate knaskegulerøtter. Disse blancherte vi og surret i smør. Smøret brukte vi i sausen senere.

I tillegg fikk vi tanken om at en god sopp kunne passe til piggvar. Skogssopp passer til torsk. Hvorfor ikke portobellosopp og piggvar? Vi satte 4 portobellosopphoder i ovnen med noen osterester oppi. Så krydret vi godt med salt og pepper. Erfaringsmessig vil soppen utvikle væske som legger seg nede i hodet sammen med osten. Vi hadde en følelse av at det kunne gi en spennende tilleggssmak til fisk og asparges. Sammen med de litt søte gulerøttene.

Og siden vi nå hadde sødme i både asparges, fisk og gulerøtter, måtte vi passe på å gjøre sausen litt spiss. Derfor tilsatte vi litt mer eddik enn det som sto i oppskriften, kokte helt ned og tilsatte saltet smør, samt en knivsodd caiennepepper. Vi hadde en solid kvast med timian i kraften før vi sauterte fisken (slik det sto i oppskriften). Men i stedet for dill, pyntet vi også med timian. Det fungerte kjempefint, syntes vi. Sjekk oppskriften i seneste nummer av Mat og Vin, så kan du sammenlikne de to variantene.

Advertisements

Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: