Mørke belgiske munkebrygg

26 02 2011

Vi har tidligere skrevet om belgisk øl, men da konsentrerte vi oss om de lyse. Vi synes det var på tide for Mat- og vinklubben Smak å prøve litt av det mørke ølet som lages i klostre og bryggerier i dette så til de grader ølproduserende landet.

Hva kjennetegner egentlig belgisk øl? Noen sier det ligger i fruktigheten, eller at smakene ligger på siden av det vi vanligvis venter av øl (krydder, kirsebær, plommer, sjokolade, kaffe). Andre mener at belgisk øl er spesielt på grunn av produksjonsmetodene, siden belgierne ikke holder seg bare til byggmalt, men ofte tilsetter ulike kornsorter sammen med krydderurter, frukter, kandissukker, rotvekster og mye annet rart. Belgisk øl er et øl uten begrensninger. Det er et øl med tradisjoner tilbake til senmiddelalderen. Et øl som fortjener oppmerksomhet.

Mye av ølet produseres fortsatt i lukkede munkeklostre (ekte Trappist), eller de gamle klosteroppskriftene brukes av lokale bryggerier (Abbey-øl). Det krever mye tålmodighet og et inngående studium å finne ut alle hemmelighetene bak belgisk øl. Ved å smake på 6 ulike mørke belgiere har vi bare såvidt stukket tunga i skummet på det komplekse sansespekteret som skjuler seg i dette lille landets mangfoldige ølproduksjon. Alle våre smaksprøver denne gangen kommer innenfor kategorien Strong Dark Belgian Ale. For øvrig er utvalget helt tilfeldig.

Grottenbier blir lagret som champagne i grotter under bakken. Grunnleggeren er ingen ringere enn Pierre Celis, som startet med produksjon av hveteøl i Hoegarden, utgangspunktet for kanskje verdens mest kjente hveteøl idag. Dessverre brant bryggeriet hans ned på slutten av 80-tallet. Han var ikke forsikret og ble tvunget til å selge sine oppskrifter og sin goodwill til den store bryggerikjeden Anheuser-Busch InBev, som idag brygger Celis sitt opprinnelige Hoegarden hveteøl, men også Stella Artois, Leffe og mange andre bestselgere. Celis flyttet til USA og etablerte Celis Brewery i Austin Texas. Bryggeriet drives i dag av hans datter Christine.

Grottenbier Bruin er et lettdrikkelig øl, til tross for sin fylde og maltholdighet. Skummet faller merkverdig fort, så fort at vi lurer på om det tilhørende glasset kan være vasket i såpe, eller at det er noe galt med ølet. Vi har sett bilder tidligere, der skummet til Grottenbier er høyt og kremete. Smaken er det likevel ikke noe galt med. Vi kjenner et hint av sherry og honning, men opplever ellers ølet som litt tamt i sammenlikning med andre mørke belgiere. Kanskje det er blitt «vannet ut» for å tilpasses amerikanernes sarte ganer. Ølet er brygget av bayermalt og wienermalt og har derfor en kastanjebrun farge. Det er tilsatt krydder, men relativt lite humle, og har derfor ingen markant humlesmak. Alkoholinnholdet er 6,5 prosent.

St. Bernardus (eller Sint Bernardus) ble tidligere produsert av Trappist-munkene i den lille byen Watou i Vest-Flandern. Det er de som i dag står for den europeiske delen av Celis’ gamle Grottenbier. I dag er Sint Bernardus en Abbey-øl som finnes i ulke varianter: Tripel, Pater, Prior og Abt (eller Abbot). De kommer i ulike alkoholstyrker og smaker. Vi prøvde «kongen på haugen», Abt 12.

St. Bernardus Abt 12 gir et umiddelbart hyggelig inntrykk med sin ibenholt-sorte farge og sin duft av karamell. Skummet er høyt og kremete og vi gleder oss umiddelbart til første slurk. Den skuffer ikke. St. Bernardus har alt det vi ønsker å forbinde med mørkt belgisk øl. Fyldig smak av brunt sukker, malt, rosiner og krydder (kanel?), men likevel med en fin og tørr avslutning med definitivt smak av bitter humle. Et fantastisk øl. Alkoholprosent 10,5.

Chimay ligger helt sør i Belgia, mot grensen til Frankrike, og her finnes et av de 6 Trappist-klostrene der det fortsatt brygges øl, og som kan pryde flaskene sine med det famøse merket «Authentic Trappist Product». Chimay serveres i ulike flasker og finnes i mange varianter. Størrelsen på flaskene har såpass mye å si for smaken at de har fått ulike navn, selv om ølet i utgangspunktet er det samme, enten det tappes på tåteflaskeliknende 33 centilitere med kronekork, gode gamle murere med vippekork eller 1,5 liter magnumflasker med champagnekork.

De mest kjente er «tåteflaskene» Chimay Red (med rød etikett), Chimay Triple (med gul etikett) og Chimay Blue (ikke overraskende med blå etikett). Fargen på etiketten er en pekepinn mot fargen på innholdet. Blue er det mørkeste av de tre, og var også det ølet vi valgte i denne omgangen.

Chimay Blue er et kraftig øl med mye smak. Skummet legger seg raskt, men forblir som en fint beige lokk. Fargen er rødbrun. Ølet dufter av brent malt og belgisk gjær. Smaken utvikler seg etter hvert som ølet får litt temperatur i glasset. Det går fra kandissukker over mot ulike krydderier og mørke frukter som fiken og plommer. Alkoholprosenten er 9,0.

Trappist-munkene i Chimay lager ikke bare øl. De produserer også ost. Chimay Blue skal visstnok være en nytelse sammen med osten fra samme kloster. Dette har vi til gode å prøve.

Het Anker er et av de eldste bryggeriene i Belgia, med opprinnelse i 1492 i Mechelen, der bryggeriet fortsatt kan besøkes, omtrent midtveis mellom Brussel og Antwerpen. Bryggeriet lager øl med det klingende navnet Gouden Carolus oppkalt etter mynten preget av den romerske keiser Charles (Carlos, Karl) den femte (Quint) av Habsburg. Visstnok ble ølet laget på keiserens ordre som obligatorisk drikke under den flanderske revejakten. Ølet finnes i en rekke varianter, blant annet Tripel og Ambrio, samt eget påske- og juleøl. Vi smakte på den opprinnelige Gouden Carolus Classic.

Gouden Carolus Classic er et spennende øl. Det skummer godt og er svart som natten. Mot lyset kan man likevel se en anelse rødt i fargen. Skummet er beige og kremete og former et månelandskap på overflaten. Ølet dufter av brent malt og en anelse kirsebær. Smaken understreker duftene, men er også mer kompleks, og med sterke innslag av mørk sjokolade og kaffe. Bør være perfekt sammen med Sacher Torte. Alkoholinnholdet er 8,5 %. Et virkelig nydelig øl.

I vår forrige artikkel om belgisk øl skrev vi om Leffe Blond, et av panelets favoritter når det gjaldt belgisk lyst øl. Det var på tide å smake på Leffe Brune.

Leffe produseres av tidligere nevnte gigantbryggeri AB InBev i Leuven. Tross sin store produksjon holder bryggeriet på kvaliteten og produserer noe av det mest velsmakende ølet som finnes på verdensmarkedet. Leffe er intet unntak.

Leffe Brune er en klassisk Abbey-Ale med opprinnelig oppskrift fra klosterbryggerienes dunkle kjellermørke. Fargen er mørk brun, nesten svart. Skummet er høyt, kremet og holder seg lenge. Ølet dufter av eplekjeller og malt. Kanskje en anelse brent/røyk? Smaken er kraftig og søt, men med god bitterhet og en lang ettersmak i den fine balansen mellom bittert og søtt. Alkoholprosenten er 6,5. Absolutt noe å kose seg med.

Den siste ølen vi smakte er brygget av Brouwerij Van Steenberge i Ertvelde i Øst-Flandern. Ølet er tappet på samme type tåteflaske som Chimay, men denne gangen kledd i melkehvitt fra topp til tå, for virkelig å gi assosiasjoner til bekymringsløs barndom. Og med inntegnet gylden drage går tankene videre til barndommens eventyr. Navnet på ølet er Gulden Draak, altså den gyldne drage, og emblem og navn kommer visstnok fra en tilsvarende fabelfigur som pryder klokketårnet i Gent.

Gulden Draak er et alkoholsterkt øl, og alkoholen kan oppleves som noe dominant i smaksbildet. Ellers kjenner vi klassiske belgiske ale-smaker som brent malt, karamell, plommer og moreller. Kanskje et liten hint av kaffe og en tydelig bitter avslutning. Ømfintlige neser kan kjenne de samme dufter av frukt i tillegg til en distinkt lukt av gjær. Ølet er mørkt brunt, nesten svart. Alkoholprosenten er hele 10,5. Litt i kraftigste laget, synes vi. Ikke fordi det er noe galt med sterkt øl, men fordi alkoholen i dette tilfellet satte et litt for tydelig preg på smaken.

Konklusjoner? Først og fremst at belgisk sterkt mørkt overgjæret øl er smaksrikt og godt. Noen ganger kunne vi rett og slett ønske oss en lavere alkoholprosent, slik at vi kunne nyte ikke bare ett glass, men to, tre og kanskje fire. Men da nærmer vi oss i alkoholinntak noe tilsvarende halvannen flaske vin, og det er i meste laget i løpet av et par timer. For de fleste av oss.

Om vi skal velge ut noen favoritter, så må det bli St. Bernardus og Gouden Carolus Classic. Med Leffe på en god tredjeplass.

Advertisements

Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: