Kroatisk vin

1 02 2011

Kroatia er ikke noe stort vinproduserende land, til tross for utmerket klima og vel egnet topografi ut mot det varme Adriaterhavet. Landet har lang tradisjon for vindruedyrking og antallet vingårder har vokst fra under 10 til over 100 i løpet av årene etter krigen. Volumene er likevel såpass små at det blir lite igjen til det internasjonale markedet etter at lokalbefolkningen har forsynt seg. Derfor må man stort sett reise til Kroatia selv for å oppleve kroatisk vin.

Kroatisk vinproduksjon er i liten grad industrialisert, og noe sånt som et 70-talls ulike lokale druer tas i bruk i tillegg til importert Sauvignon Blanc, Riesling, Pinot, Merlot, Syrah, ja til og med litt Barbera og Nebbiolo. Det lages hovedsaklig hvitvin (nesten 70 % av totalt produksjonsvolum). Den mest utbredte grønne druen er Grasevina (uttales grasjevina) eller Welsh Riesling. Vin laget av denne druen kan være fruktige og aromatiske over mot det søtlige, men dersom den har høy kvalitet, vil vinen kunne være herlig tørr og forfriskende og minne om de beste Rieslinger fra Moseldalen.

Mens de grønne druene hovedsaklig vokser i det kroatiske innlandet, særlig i distriktet Slavonia mot grensen til Serbia og Istriahalvøya i nord, produseres røde viner på kysten. De mest kjente vinmerkene har sin produksjon på øyene langs Dalmatiakysten, der den lokale druen Plavac Mali dominerer.

Siden kroater stort sett konsumerer sin egen vin, vil normalt innlandsbønder drikke mest hvitvin, mens de langs kysten drikker rødvin. Derfor er det ikke uvanlig at restauranter anbefaler hvitvin til kjøtt og rødvin til fisk.

Mat- og vinklubben Smak besøkte vinkjelleren Bornstein i Kaptol, like ved katedralen i sentrum av Zagreb. Her fikk vi smake 3 svært ulike viner:

Den første var en Matosevic (matosjevitsj) Alba 2009, en tørr hvitvin laget av 100 % Malvacia. Dette er en grønn drue som finnes i hele middelhavsområdet, men som i Kroatia først og fremst dyrkes i nord, på halvøya Istria mot grensen til Slovenia. Vinen kan minne om en hvit burgunder. Duften har absolutt Chardonnay-preg med assosiasjoner til fersken og andre tropiske frukter. Den er fruktig og frisk, og har god mineralitet.

Den andre vinen vi prøvde var også hvit, men med svært ulik smak og duft. Den er produsert av Sain-Marelic på druen Posip (posjip) fra vinhøsten 2007. Denne druen vokser kun på øya Korcula (kortsjula), og er noe så sjeldent som en hvitvin fra Dalmatia, der det ellers for det aller meste vokser blå druer. Vi kjenner en duft av ristet brød, og etter første slurk, opplever vi en spennende og lang smak av sitrus og gress. En kompleks vin som vi tror kan passe meget godt til skalldyr.

Den siste vinen vi smakte hos Bornstein var en klassisk kroatisk rød matvin av 100 % Plavac Mali. Vinen heter Septem Pontem Barrique og er fra 2008. Septem Pontem betyr 7 broer og Barrique betyr at vinen er lagret på eikefat. Den er produsert av vinhuset Cirkovic (tsjirkåvitsj) fra halvøya Peljesac (peljesatsj) som ligger like innenfor Korcula. Peljesac er kjent for sin Plavac Mali, og vi finner her de mest anerkjente vingårdene i Kroatia – Dingac, Postup, Grgic og altså Cirkovic. Grgic er kjent for å være en av de få vinprodusentene i Kroatia som har lykkes i å eksportere sin vin. Han har også etablert vinproduksjon i Kalifornia (Grgic Hills).

Druen Plavac Mali gir viner som kan minne om en krystning mellom Merlot og Cabernet Sauvignon. Tanninene kan være svært fremtredende, så også i Septem Pontem Barrique. Noen ganger får viner av Plavac Mali fram en tørrhet i munnen som kan gi en fornemmelse av Nebbiolo. Det aner oss at denne vinen kan ha godt av å ligge en stund, og selv om den allerede har god fylde og lang smak, forteller nivået av garvestoffer oss at her er det mer å hente. Den er likevel absolutt drikkbar i dag, og vi nøt dufter og smaker av blåbær og solbær. En ypperlig vin til en saftig biff.

Vi takker vertskapet hos Bornstein for generøst å øse av viner og kunnskap og anbefaler alle Zagreb-besøkende og ta en tur innom deres Enoteka.


Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: