Dagens tekst – 4de søndag etter åpenbaringen

30 01 2011

Vi fortsetter vår lille serie med søndagstekster. Det er blitt slutten av januar. En hel måned er gått siden vår åpenbaring i nyttårshelgen. Se forrige søndagsinnlegg for flere detaljer. For en liste over alle søndagstekstene, velg kategorien «Råvarer» og les flere av våre beskjedne betraktninger om mat og drikke.

Å betrakte kan innebære å se noe på en ny måte, i et nytt lys. Slik kan den samme maten oppdages på nytt og på nytt. Det handler om å være villig til å se, føle, lukte og smake, om å åpne seg for de små livets mysterier.

Neste gang du lager middag, tenk på de råvarene du bruker. Du skal kanskje lage en kyllingwok. Du tar ut noen kyllingfileter av fryseren, kutter grønnsaker, koker ris. Og uten at du er klar over det har du i løpet av noen minutter beveget deg over store deler av jordkloden.

Filetene har sannsynligvis vært det hivende brystet til noen klaustrofobiske kyllinger på østlandet i Norge. Men hvordan har disse kyllingene egentlig hatt det før de ble slaktet, og har dette noe å si for smaken på kjøttet?

Vi siterer fra Holte gård sine nettsider:

Ved vanlig oppdrett av slaktekylling, skal svært mange kyllinger vokse opp på liten plass på kortest mulig tid: 23 kyllinger pr. kvadratmeter og framfóring på 32 dager. Denne formen for oppdrett krever bruk av antibiotika. Dette blir brukt, som tilsetting i fòret fra første dag og fram til de to siste dagene før slakting. På Holte Gård har kyllingene god plass når de vokser opp og de lever lenger: 7 kyllinger pr. kvadratmeter og framfóring på 58-100 dager. Denne formen for oppdrett skaper trivsel og gir liten grobunn for sykdom og bakterier. Antibiotika blir derfor ikke brukt på kyllingene våre.

At denne behandlingen av kyllingene har betydning for smaken er ganske sikkert. Kyllingbryst fra Holte gård koster selvsagt mer enn Prior sine, men de smaker også langt bedre.

I forberedelsene til din kyllingwok beveger du deg raskt langt vekk fra Norge. Risen kommer definitivt ikke herfra. Sannsynligvis ikke alle grønnsakene heller. I hvert fall ikke babymais, bønnespirer og vannkastanjer.

La oss se nærmere på vannkastanjen, en sprø, litt søtlig del av en ferskvannsplante fra Kina, der selve «kastanjen» verken er frukt, nøtt eller rot, men den tykke delen av stilken som gror under vann. Når den plukkes ser den ut som på bildet. Så skrelles den og hermetiseres. Tenk på det neste gang du åpner en boks. Ta en av kastanjene i munnen, sug på den og tygg den langsomt. Ikke tenk nøtt. Tenk stilk. Tenk vannliljer. Lukk øynene og tenk at du står med bena dypt nedi våtmarkene utenfor Nanchang i Sør-Øst Kina. Tenk samtidig på hva du kan gjøre med denne unike plantedelen. I Mat- og vinklubben Smak har det vært servert vannkastanjer bakt i ovn med bacon rundt og brunt sukker. Etter 20-25 minutter i ovnen smaker vannkastanjene helt annerledes. Prosessen frigjør sødmen i stilken. Salt bacon gir fin kontrast. Prøv. Det er virkelig nydelig.

Det er ingen tvil om at selv de små, unnselige råvarene vi bruker i vår matlaging til hverdags, hver og en har sin egen historie, om vi bare er villige til å vie dem litt interesse. Velkommen tilbake til Smak neste søndag. Da skal vi snakke mer om mat, om drikke og om tilværelsens små mysterier.


Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: