Himmelske, djevelske dråper

26 01 2011

Belgisk øl er kjent for sin sterke smak og sitt mangfold. Her finnes like mange ølsorter som det finnes vindruer i Italia. Belgierne har lange tradisjoner, ofte knyttet til klostrene, der det har vært brygget øl i uminnelige tider.

Man kan bli en smule forvirret i møte med belgisk øl. En belgisk pub kan ha et hundretalls ulike merker, og man føler seg som en kirkefremmed under en høymesse når de ulike begrepene slår mot oss fra bartender og pubmeny.

For hva er forskjell på Dubbel og Tripel? Og hva er egentlig wit, blond, ekstra blond og bruin? Hva er Trappist? Hva er Flanders red ale,  Kriek og Lambic?

For de fleste gjør det ikke så mye at man ikke forstår. Det viktigste er at belgisk øl har mye smak. Så blåser man i liturgien.

Men det er faktisk noen viktige forskjeller, slik det i Norge ikke er likegyldig om man kjøper lettøl, pils, bokk eller bayer. Og om vi skal finne ut mer om hvilket øl vi liker, er det viktig at vi ikke sammenlikner epler og bananer. Det blir for eksempel vanskelig å skulle sammenlikne et lyst og et mørkt øl og gjøre seg opp en mening om hva som er best. De kan være like gode begge to, men passe til ulike sammenhenger. Det blir som å sammenlikne hvitvin og rødvin.

Vi har gjort det enkelt. Vi valgte ut noen såkalte ”pale ale” og gjorde oss bedre kjent med dem.  I farge vil disse være gyldne, ofte litt mørkere enn vår hjemlige pilsner, men absolutt mer over mot det gule enn det mørkebrune. På etiketten bør du se etter ordene blond eller gulden/golden.

Hovedforskjellen mellom dette sterke lyse ølet og vår hjemlige pils er følgende:

Produksjonen er annerledes. Mens pils er gjæret under en lang, kontrollert prosess med relativt lav temperatur, er ”ale” nærmest sjokkgjæret i noen få dager på høyere temperatur. Dette betyr også at ølet kan fermenteres i flere omganger, og at det ofte fortsetter å gjære etter at det er kommet på flaske.

Hvordan merkes forskjellen?

For det første har ale en sterkere aroma enn pilsener. Etter en slurk med overgjæret øl, vil pilsen smake som vann.

For det andre vil du merke at den overgjærede ale’en skummer mer. Og skummet kan ha en nærmest kremet konsistens, som du aldri vil finne på toppen av pilsglasset.

Det tredje kjennetegnet er at alkoholprosenten som regel er høyere. Det er kjent i ølnæringen at en vesentlig andel aromaer frigjøres i øl ved passerte 5 %. Det er derfor en skam at norske alkoholmyndigheter har tvunget nordmenns ølvaner ned under 4,7 %, om man da ikke vil betale overpris på Vinmonopolet.

Det fjerde man bør legge merke til med overgjæret øl, er at flasken bør stå oppreist og i ro noen timer før det drikkes. Dette fordi det kan ha reststoffer etter fermenteringen som kan gjøre ølet uklart. Som med god vin, bør man helle forsiktig og la det være igjen en liten slump nederst i flasken.

Både den sterke smaken, det kraftige skummet og alkoholprosenten gjør at vi vanligvis drikker en pale ale vesentlig langsommere enn en pils. Det er ikke uvanlig at glade øldrikkere slenger nedpå en halvliter pils på under 5 minutter. Dette vil være nærmest utenkelig med en overgjæret pale ale. Det vil uansett være helligbrøde. Vi snakker tross alt om gourmet-øl!

Dette er våre inntrykk etter smaking av noen gyldne/blonde belgiere.

Leffe Blond (bildet øverst) er kanskje bestselgeren blant de belgiske gourmet-ølene. I hvert fall utenfor Belgia. Ølet lages og distribueres av det internasjonale gigantbryggeriet Anheuser-Busch InBev og markedsføres som klosterøl.

Leffe Blond er en klassisk pale ale med kremet skum. Vi kjenner en duft av honning og tropiske frukter, og den første munnfullen gir oss en behagelig og mild fornemmelse, men likevel masse smak og en passe bitter avslutning. Vi forstår hvorfor Leffe har blitt såpass populært at mange forbinder belgisk øl med nettopp dette ølet. Alkoholprosenten er 6.6.

Duvel Golden Ale (bildet øverst til høyre) fra bryggeriet Duvel Moortgat i Puurs sør for Antwerpen har uvisst av hvilken grunn fått navn etter selveste Djevelen. Det kan komme av styrken i ølet, både i smak, futt og alkohol (8.5 %). I så fall burde det meste av belgisk øl kalles djevelsk.

Duvel skummer fantastisk. Skummet kleber seg til glasset og overleppen, og det holder seg fint gjennom hele den halvtimen det tar å drikke det. Kullsyren også. Det fortsetter å bruse fra bunnen av glasset til siste slurk. Fargen er fint gylden. Vi kjenner dufter av epler og humle. Smaken er utpreget sitrus. Grapefrukt. En frisk og fruktig lekkerbisken av en øl med fint balansert bitterhet. Satans godt.

Westmalle Trappist Tripel (tredje bilde ovenfra) er en av de såkalte klosterølene som er brygget av munker som tilhører Trappistordenen. Denne regnes som den strengeste munkeordenen i den katolske kirke. Trappistmunkene står opp fra sitt dekke av halm og kler seg i grove ullkapper hver morgen kl. 02:00. 10 timer hver dag bruker de kun til åndelige sysler. Vitenskapelig eller intellektuell aktivitet er forbudt. De er strenge vegetarianere. Men de brygger og drikker øl. Sterkt øl!

Det finnes kun 6 trappistklostre igjen i Belgia der det brygges øl. Og ett i Nederland. Det betraktes som en ære å ha varemerket «Ekte trappist-øl» på etiketten. Westmalle Trappist Tripel brygges av trappistmunkene i Westmalle øst for Antwerpen. Det  har tykt og kremet skum, er lys orange i fargen, har svak duft av sitrus, og en myk og fin ølsmak med hint av korn og gjær. Ølet har 9.5 % alkohol.

Corsendonk Agnus Pale Ale (fjerde bilde ovenfra) kommer også under kategorien klosterøl (dog ikke trappist, selv om stilen er den samme). Det brygges i klosteret Corsendonk i Oud-Turnhout, ikke så langt fra Westmalle. Skummet er tykt og kremete og fargen gyldengul. Vi kjenner en duft fra tropene (banan, appelsin, kiwi?) og opplever igjen denne fine balansen mellom fruktighet, sødme og bitterhet. Alkoholprosenten er 7.5.

Augustijn Blond (bildet litt over til venstre) brygges av Brouwerij Van Steenberge i Ertvelde helt nord i Flandern eller «Meetjesland», som det også kalles der. Meetjes betyr gammel kone på flamsk, men det er ikke noe gammelmodig ved dette ølet. Det er honninggult i fargen og sprudlende friskt som en flandersk frøken. Ølet har ikke så mye skum som andre belgiske ale vi har smakt. Skummet synker fort og mangler den kremete konsistensen, men danner etter noen minutter et tynt lokk som «aldri» blir borte. Vi kjenner en klar duft av humle og gjær. Smaken er fruktig bitter, litt som appelsinskall. Alkoholprosenten er 7.

Palm (bildet nederst til høyre) er både et ølmerke og navnet på et stort belgisk bryggerikonsortium i Steenhuffel, like ved Puurs (der Duvel holder til). Palm Speciale er et ravgult øl med relativt lite skum sammenliknet med naboølet Duvel. Smaken er mild, med hint av ristet brød, men relativt lite frukt og bitterhet. En snill introduksjon til belgisk øl, men litt lite aroma sammenliknet med sine belgiske brødre og søstre. Kanskje det er på grunn av alkoholstyrken (5.4 %).

Vår favoritt? Det må bli den djevelske Duvel. Med Leffe og Westmalle på en delt andreplass.

Og helt på siden (fordi vi nettopp har fått vite nyheter fra Lyon): Gratulerer Danmark med gull i Bocuse d’Or, Sverige for sitt sølv og Norge med bronsemedalje. Heia Skandinavia! De kan lage øl i Belgia, men vi oppe i nord lager forsynemeg den beste maten!

Advertisements

Handlinger

Information

2 responses

9 02 2011
Kjempetorsken

Duvelen er nok min favoritt også blant disse, selv om jeg ikke kan huske å ha smakt Augustijnen.
Duvel er farlig god. En enkel øl i utgangspunktet, men likevel uhyre kompleks når man plukker den fra hverandre.

Apropos belgisk øl:
I Belgia har de et bryggeri som heter Brouwerij Westvleteren som er et Trappistbryggeri fra 1838. Her brygger de det mange mener er verdens beste øl. De har tre øl i produksjon (Westvleteren Blonde, 5.8%, Westvleteren 8, 8% og Westvleteren 12, 12%) og disse er ikke lette å få tak i. For det første produserer de «kun» 1,4 mill flasker i året, og for det andre må man selv møte opp på bryggeriet for å kjøpe ølet! Ølet må bestilles på forhånd og munkene noterer ditt telefonnummer og ditt bilnummer. Det tillates kun én bestilling pr tel-/bil-nummer pr mnd. Dette for å unngå kommersielt videresalg av store kvanta.

Det finnes imidlertid en ølbutikk i Amsterdam som jevnlig fører Westvleteren. Jeg har fått dem til å holde av til meg slik at jeg får plukket opp noen flasker når jeg er i Amsterdam neste måned.

9 02 2011
Smak

Da regner jeg med at det dukker opp en anmeldelse hos deg om ikke så lenge.

En annen kuriositet. På et shopping/kinosenter i Zagreb (av alle steder) finnes puben Hopdevil. Her har de kun belgisk øl, og et usedvandlig rikholdig utvalg har de også. Jeg skal til Zagreb i neste uke, og da må jeg jo spørre etter Westvleteren. Man kan jo aldri vite. Kanskje de kroatiske gutta står på munkenes leveringsliste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: