Mye godt i Zagreb

20 10 2010

Zagreb er ikke det øverste målet på nordmenns reiseliste. Dersom man vil til Kroatia, drar man gjerne med Norwegian, som hele sommeren flyr direkte til Pula, til øya Krk utenfor Rijeka, til Split og til Dubrovnik. Det går ingen fly direkte til Zagreb fra Oslo, selv om det påstås i Jo Nesbøs roman Frelseren at det gjør det.

Likevel er Zagreb en spennende by for dem som liker å oppleve et annerledes reisemål og som ikke ønsker å tråkke i skandinaviske turister, selv midt i fellesferien. For midt i juli er man ganske alene i Zagreb. Selv kroatene rømmer hovedstaden i juli-heten og tilbringer det meste av tiden på kysten. Den beste tiden i Zagreb er våren. Den kommer en god del tidligere enn hjemme. Selv i vinterferieuken kan oppleves behagelig uteservering av iskald pils. Og i påsken er det stort sett t-skjortevær.

Zagreb er verdt et besøk av mange grunner: En fabelaktig katedral, en sjarmerende gammel og bilfri bydel, noen ganske så interessante museer, mangfoldige kulturopplevelser, særdeles rimelig kroppspleie (manikyr til under hundrelappen, tannlege og optiker til fjerdelen av prisen i Norge), gode shopping-muligheter i topp moderne gigantiske kjøpesentre, samt svært så rimelig mat og drikke. En halvliter pils koster stort sett 15 kroner. Et glass vin 15-25. Og man kan spise seg mett på grillmat for en femtilapp. Men her finnes også restauranter som koster litt mer, og som kan by på mat som alene er verdt turen. Jeg skal ta dere med på en reise innom noen av mine favoritter, så kanskje du også får lyst på en tur! Jeg beveger meg fra vest mot øst i byen, slik at det går an å følge med på kartet.

I det fasjonable villastrøket nordvest for sentrum, øverst i Vrhovec, finnes en av byens beste restauranter av den tradisjonelle sorten, Tac (uttales Tatsj). Her var slow food et begrep lenge før det ble på moten. Kalve- og lammelårene står i ovnen hele dagen og faller fra hverandre når de endelig når tallerkenen vår. Her serveres også landets beste andeleverpostei og en consommé så klar at den kan få Stiansen til å bli misunnelig. Både mat og vin er økologisk, og de sprøe salatbladene og digre tomatene er hentet fra egen hage.

Nede i sentrum, men fortsatt på vestkanten, i et ganske rufsete strøk like ved den gamle fotballbanen til Zagreb fotballklubb, nærmere bestemt i gaten som er umulig å uttale: Kranjceviceva (prøv: Kranjtsjevitsjeva), i et lite smug tvers overfor det særdeles slitne Hotel Laguna, finner vi verdens beste pizza. Uten overdrivelse. Selv har jeg vært der omtrent hundre ganger. Jeg har hatt med utallige gjester fra forskjellige steder i verden, og alle, uten unntak, har vært enig med meg. Oppskriften er enkel: Vedfyringsovn som holder 350 grader. Papirtynn deig som blåser seg opp og er sprø og ferdig på 6 minutter. Et tynt lag med hjemmelaget tomatsaus. Store biter av buffalo mozarella. Hele skiver av hvitløk. Det er alt. Resten pynter man pizzaen med etterpå, for eksempel tett i tett med spekeskinke fra den kroatiske kysten, monster-rukkola fra øya Vis og halve cherrytomater.

Videre østover. Midt i sentrum finner vi to perler: Dubravkin Put i veien med samme navn – en nyåpnet minimalistisk gourmetrestaurant med et rikt vinutvalg – og, Boban. Restaurant Boban er nærmest et begrep. Den eies av den tidligere fotballstjernen med samme navn og er det nærmeste du kommer Italia i Zagreb. Et koselig kjellerlokale med en meny som kan gjøre den mest ignorante italienske kelner misunnelig. De har alt som kan tenkes av pasta, salater, kjøtt og fiskeretter. Ikke pizza (men det vet du jo nå hvor du skal spise). Prøv crostini som antipasti, en spaghetti aol som mellomrett og grillet tunfisk til hovedrett. Greier du dessert også, så må det bli husets Tiramisu. Prisen? Totalt 120 kroner for 4 retter og kaffe. Ja, du ser riktig. Uten viner riktignok. Men her er folkene på Boban også svært sjenerøse. En nydelig lokal eikelagret Dingac til samme pris som i butikken, ca. 100 kroner. Et glass Chianti til 20 kr.  Og for feinschmeckere en 2004 Barolo til drøye 200 kroner.

Takenoko finner du øverst i gamlebyen, på gateplan i shoppingsenteret Kaptol, en japansk inspirert fusjonsrestaurant med herlig sushi og mange andre morsomme matopplevelser. Prøv den hjemmelagede gourmet-sushien eller deres wok med breiflabb (lokalt: grdobine – uttales som det skrives). Og en Sauvignon Blanc fra New Zealand til en hundrelapp er nydelig følge. Takenoko byr på en av de litt dyrere matopplevelsene i Zagreb, men absolutt en av de beste også. Du kommer unna med 250 kroner pr. person for en treretter inklusive vin og kaffe. Eller du kan ta kaffen vegg i vegg, på Zagrebs kuleste kaffebar, Khala, innredet som en egyptisk oase. Og her finnes som regel også det flotteste harem Zagreb kan by på. Et sted for ”the young and beautiful”. Be om en bjela kava. Det er kroatisk for kaffe latte. Den er supergod og koster en tier.

Og dersom du er klar for en skikkelig spasertur eller har bil, kan det være verdt å ta turen forbi gamlebyen og et stykke oppover Jurjevska. Først kommer du til en tennisklubb som også huser den trivelige restauranten Apetit. Her er servicen veldig god, prisene relativt høye (i kroatisk målestokk), men maten aldeles utmerket. En fin kombinasjon av tradisjonelle kroatiske råvarer og nyere fransk inspirert matlaging. Priser omtrent som på Takenoko. Og er du ikke fornøyd med Apetit, kan du gå 100 meter lenger oppover samme vei. Da ender du opp ved det som kanskje er det nærmeste Zagreb kommer en stjerne i den berømte Michelin-guiden: Restaurant Marcellino. Lokalene er enda litt stiligere, servicen enda litt bedre, matopplevelsen på høyde med det beste og prisen også i øverste laget for den jevne kroat.

Zagreb har mye å by på. Mat er det nok av. Jeg har ikke nevnt de utallige billige grill-restaurantene (prøv ”Opatija” i Bukovacka cesta), de ofte tilbaketrukne rene fiskerestaurantene, der fisken garanteres fanget natten før servering (”Gaspar” bak Kaptol-senteret er en av de beste), de 2-3 kinesiske (”Asia” like ved jernbanestasjonen anbefales), thai-restauranten ”Opium” og den meksikanske ”Rancheros” (begge i kjelleren på Branimir-senteret), samt de mange hotellrestaurantene (her kan særlig nevnes Zinfandel i Regent Hotel Esplanade). Mye bra. Mye sånn midt på treet. Uansett: Stort nok utvalg til at man blir god og mett. Hver dag.


Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: