Arola ruler

30 09 2010

Sergi Arola representerer den nye generasjonen kokker i Spania med forbilder som Ferrán Adrià og Juan Maria Arzak. Det er kokker som tør å gå nye veier, som eksperimenterer med nye uttrykk, nye konsistenser og nye smaker basert tradisjonelle spanske råvarer.

Arola er samtidig en lidenskapelig tilhenger av rock, særlig fra 60- og 70-tallet. Det går heller ikke mer enn 5 minutter etter at vi har satt oss, så setter David Bowie i gang på høyttalerne med Changes. På ganske høyt volum. Vi vet ikke helt om vi er på en retro-bar eller i en tapas-restaurant. Arola vil skape stemning av begge deler. Han vil forandre. Vi liker det. Det er kult. Det er rock’n’roll.

Våre vakre kvinnelige kelnere er over oss med menyer, vinforslag, morsomme kommentarer og brede smil. De er mørke, katalanske, det er vanskelig å se forskjell på dem. Og de gjør jobben. Rettene kommer på løpende bånd. Vinen ruller i munnen. Vi storkoser oss.

Dette er det vi kan huske at vi fikk servert:

Arolas spesielle patatas bravas – små potetsylindre med havsalt, chili og en nydelig topp av aioli (se bilde over), iberica-skinke (av svin fôret på eikenøtter) med pistasjnøtter, bittesmå granny smith-terninger, mild grønn chili, olivenolje og revet manchego, reker i avokadosalsa, krabbesalat, auberginer med oliven (se bilde til høyre), sesamkjeks med aioli-dressing, husets minestronekomposisjon (se bilde nedefor), ravioli med oksehale, kroketter med gorgonsola og gambas med fløtetomatsaus. I tillegg fikk vi smake husets sfærer med oksekraft (se bilde nederst) og lage våre egne pan con tomate, en catalansk variant av italienernes bruchetta. Vi fikk utlevert tynne biter av et chiabatta-liknende brød, hel hvitløk til å gni brødet med, tomater til å gni oppå hvitløken, olivenolje til drypping og havsalt til den siste touchen. Nydelig!

Dessertene var også en nytelse. No. 1 var en sjokoladeiskrem med pasjonsfruktsorbet, mintgelé og nougat (se bilde til venstre). No. 2 var en aprikoskomposisjon med panacotta, sorbet og grillet aprikos. Og (selvsagt) en sfære av aprikos. (Sfærer er en av mange Adrià-oppfinnelser og lages ved å dryppe ulike sauser i nedfrosset agar, slik at det blir en kapsel av stivnet olje rundt sausen. I munnen åpnes sfæren og sausen presenterer seg mot ganen. Fiffig.)

Restaurant Arola finner man på hotell Arts i enden av strandpromenaden i Barcelona.


Handlinger

Information

5 responses

30 09 2010
Mathilde

Når min far sier noe er «rock’n’roll» vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke…

30 09 2010
Jan Fongen

Hm. Jeg ville jo tro at min datter ikke er helt fremmed for tanken om pappa i kombinasjon med plankegitar, langt hår og fillete olabukser. Selv om det er lenge siden. Mat kan jo også gi denne følelsen av å bryte regler og bare kaste seg ut i det. 🙂

30 09 2010
Vibeke & Helge

Wow! Imponerende beskrivelser av disse matopplevelsene! Blir ikke lite sulten av å lese dette, mens jeg dessverre bare kan se frem til tørre knekkebrød i kontorskuffen – rakk ikke lunch i dag heller….

Regner med at vi får glede av nyvunnet inspirasjon en gang i ikke all for lang fremtid….?

30 09 2010
Jan Fongen

Takk for hyggelig kommentar, Helge (og Vibeke). Her i Barcelona koser vi oss så til de grader at vi har lagt om turen og forlenget oppholdet med en dag. Eikenøtt-skinken er innkjøpt. I dag har vi tenkt å hamstre litt vin til en mat og vinkveld i absolutt nærmeste framtid. Kos deg med knekkebrødene!

1 10 2010
Mathilde

Kan jeg snike meg med på den kvelden eller? Jeg lover å være helt stille 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: