November hos Lervåg

Vi ble mottatt i det Lervågske hjem med åpne armer og herlige dufter fra kjøkkenet.  Og straks hadde vi et nydelig stykke skagensalat i små former av butterdeig mellom fingrene og tennene. Salaten smakte aldeles fortreffelig. Nå må også sies at referent Jan er særdeles begeistret for skagensalat.

Som følge til skagensalaten serverte herskapet en herlig og frisk rosé fra Rhonedalen sør i Frankrike. Her er det Grenache og Cinsault som er de dominerende druene med litt Mourvèdre og Syrah i bunnen.  Senere på kvelden skulle vi stifte bekjentskap med en rødvin fra samme vinprodusent, men nå med Syrah og Grenache som de dominerende druene.

Rhonedalen er kjent for blandingsviner ofte med Syrah som den dominerende druen. Det er ikke alltid produsenten oppgir den nøyaktige druesammensetningen. Rhonedalen er et av Frankrikes sørligste vindistrikter og starter på mange måter der burgunder slutter. Chateauneuf de Pape og Cotes du Rhone er de mest kjente vinene fra dette området.

Og med dette var kveldens tema lansert. Her skulle det bli fransk for alle penga.

Maten var også fransk. Etter skagensalaten ble det servert en kraftig hummersuppe ala Hellstrøm, der vertskapet forsikret gjestene om at det var en omstendelig prosess med hummerskall surret i olje og kokt i hvitvin. Den kremete konsistensen var et resultat av at hjemmelaget majones ble rørt inn i suppen sammen med oppmalt hummerkjøtt til slutt. En absolutt nydelig rett som nesten kunne vært hovedrett. I suppen var det også rikelig med saftig hummer. En virkelig vinner!

Til hummersuppen ble det servert 3 ulike franske hvitviner, to burgunder (begge 100 % Chardonnay) og en Sanserre fra Loire-dalen (100 % Sauvignon Blanc). Som hos Anne og Jan to måneder tidligere, delte forsamlingen seg, da noen foretrakk Chardonnay-vinene til suppen, mens andre foretrakk Sanserre. Særlig ble det lagt merke til at det ble servert en premier cru fra Rully, en liten Burgunder-perle. Jeg mener å huske at denne vinen hadde tydelig preg av å være eikelagret.

Som mellomrett fikk vi fersk kongekrabbe, grillet og med biter av chili i smør over, en virkelig saftig mellomrett med mye smak. Sancerren ble kanskje litt i syrligste laget til denne sterkt krydrede retten, mens burgundervinene fungerte kjempefint. Det var også nok sødme i smør og krabbe til at chilien balanserte fint i retten.

Gjester og vertskap så ut til å kose seg med den gode maten, men vinkonsumet ble for enkelte hindret noe ved at dagen derpå krevde full konsentrasjon.  Dette ble tatt opp på neste møte. Her ble det som tidligere nevnt vedtatt at det er bedre å skifte kveld enn å la disse uforglemmelige opplevelsene av mat og vin bli dempet av bruk av egen bil senere på kvelden.

Hovedretten ble servert. Dette var en flott komposisjon av lammefilet, ristet skogsopp, anisglasert gulrot, eplechutney og mandelpotetpuré. Det hele på et speil av estragonsaus. Den søtlige anissmaken i sausen og gulrøttene sto godt til lammet som gjerne tåler litt sødme ved siden av. Retten var velsmakende og godt balansert.

Ved siden av hovedretten ble det servert to ulike franske viner, en Cotes du Rhone fra samme produsent som rosévinen vi ble møtt med da vi kom. Dette er en klassisk og smaksrik Syrah/Grenache med mye fylde og krydderpreg i smaken. Bente falt særlig for denne vinen, mens andre (bl.a. Jan) lot seg begeistre av Bordeaux-vinen fra Chateau Flojaque. Det er sjelden å oppleve 10 år gammel Bordeax med myke tanniner og god fyldighet. Prisen er antatt å være høy, men vinen er ikke tilgjengelig på Polet. Vinen var helt perfekt til lammekjøttet.

Desserten var en deilig sjokoladeparfait med hjemmelaget vaniljesaus som alle nøt i fulle drag. Spennende var det også å oppleve en herlig portvin til som faktisk smakte sjokolade. Det er sjelden å få servert en vin som passer godt til en dessert basert på sjokolade, men denne portvinen bygget med sin rike fruktighet og hint av sjokolade fint opp under smakene i desserten.

Alle var enige om at det hadde vært et herlig måltid tro mot fransk tradisjon både når det gjaldt mat og vin.