Første møte

8 06 2010

September 2009

Vertskap: Anne og Jan.

På denne selve stiftelseskvelden ble tema, meny og viner presentert på storskjerm, mens alle nøt en Bonville Grand Cru Champagne fra 2004. Champagnen ble ikke viet stor oppmerksomhet, da tema for kvelden var viner basert på franske druer, men hentet fra andre land.

Likevel må bemerkes at Champagnen var 100 % Chardonnay fra den lille byen Avize noen mil øst for Paris og er den eneste Grand Cru (årgangs-champagnen) som finnes på polet til 300 kroner. Champagnen var frisk, ikke for syrlig og passet godt til å nytes alene. Den kan sikkert også drikkes til enkle forretter uten for mye sødme, for eksempel til østers eller gåselever, selv om den ikke ble drukket til maten denne kvelden.

Til bords ble det først servert en morsom ”cappuccino avec” bestående av en kopp kremet skogsoppsuppe med et likørglass ved siden av. Suppen var pyntet med spiraler av tørket serranoskinke. Likørglasset var fylt av en skogsopp-paté,  hjemmelaget rognebærgelé og en kant av mørk aspic. Til denne forretten ble det servert en svært tørr sherry (Tio Pepe Fino fra Jerez i Spania) som også ble brukt i suppen.  Forretten ble mottatt med begeistring, men sherryen ble for tørr for de fleste ganer. En Chardonnay eller Riesling som ville hentet opp sødmen i suppen bedre og likevel balansert godt mot den syrlige rognebærgeléen ville kanskje ha vært mer vellykket.

Etter forretten ble det fokusert på dagens tema. Først var det blindsmaking av de to hvite hoveddruene i Frankrike:

  • Sauvignon Blanc, som opprinnelig er fra Loire-dalen, særlig kjent fra byen Sancerre, og
  • Chardonnay, som er hoveddruen i Bourgogne (burgunderdalen), kanskje særlig kjent fra byen Chablis nordvest for selve Bourgogne.

Men denne kvelden var vinene hentet fra New Zealand, fra vinprodusenten Cloudy Bay. Her er det et annet jordsmonn og et annet klima, som kanskje bringer enda mer fruktighet og sødme til vinene. Dessuten er Chardonnay-vinen lagret på eikefat, noe om også setter preg på smaken.

Etter å ha snakket om karakteristika ved Sauvignon Blanc (grønne epler, gress, stikkelsbær) og Chardonnay, som særlig fra Australia og New Zealand har et preg av tropiske frukter (fersken, aprikos), var det relativt enkelt å skille de to vinene fra hverandre. Dessuten ble vinene avslørt av fargen: Sauvignon Blanc var vesentlig lysere, nesten litt grønnaktig i fargen, mens Chardonnay-vinen var gylden gul.

Det var for øvrig ulike meninger om hvilken man likte best. Det så ut til å være en kjønnsmessig fordeling, der kvinnene foretrakk Chardonnay, mens mennene så ut til å like Sauvignon Blanc.

Da andre forrett kom på bordet, var også meningene forskjellige om hvilke viner som passet best. Den lime-marinerte hellefisken og multene brakte mye syre til retten, men ble balansert med honning, glassert sjalottløk og avokado. Enkelte favoriserte Sauvignon Blanc-vinen til denne retten, mens andre likte Chardonnay bedre. Vanskelig å konkludere annet enn at begge vinene fungerte bra.

Etter en mellomrett, en multeslush med champagne og lime, var det tid for ny blindtest. Nå var det de to røde hoveddruene i Frankrike som sto for tur:

  • Cabernet Sauvignon, den klassiske druen fra Bordeaux
  • Pinot Noir, kongedruen i Bourgogne.

Denne gangen var vinene hentet fra henholdsvis Chile (Castillo de Molina Cabernet Sauvignon) og USA (Sketchbook Pinot Noir).

Karakteristika ved druene er at Cabernet kan gi smaksassosiasjoner til mørke bær (solbær, bjørnebær) og er gjerne svært dyp rød i fargen med kraftige tanniner, mens Pinot kan være lysere og gi assosiasjon til lysere bær (jordbær, kirsebær). Noen mente at denne Pinot´en hadde et klart jordbærpreg. Den var også vesentlig lysere i fargen enn chileneren.  Igjen var det enkelt for klubbens medlemmer å plassere de to druene på kartet.

Forsamlingen delte seg nok en gang når det gjaldt smak. Noen likte den kraftige, mørke og tanninrike Cabernet´en, mens andre falt for sødmen i den amerikanske Pinot´en.

Maten kom på bordet. Denne gangen var det ytrefilet av hjort. Igjen hadde vertskapet forsøkt å balansere mellom sødmen i viltsausen og de syrlige tyttebærsauterte pærene. Forsamlingen var nok en gang splittet.

Noen falt for Pinot´en, til maten, da den har mer fruktighet,  mens andre likte chileneren best. Begge viner er eikelagret, men Pinot-vinen fra USA har bare vært lagret 1 mnd på eikefat, mens den chilenske var lagret 12 mndr, noe som gir den chilenske vinen et enda røffere preg og tendensiøs smak av sigarkasse. Denne vinen hadde også mer garvestoffer enn vinen fra USA.  Jans åpenbare favoritt var Sketchbook Pinot Noir, som dessverre er ute av Vinmonopolets sortiment.

Om maten ble vertskapet særlig berømmet for paté-komposisjonen i likørglasset og for god balanse i begge forrettene. Særlig falt timbalen av skalldyr med multesaus godt ut. Alle likte hjortefileten. Spesielt ble de tyttebærsyltede pærene, viltsausen og de sukrede tyttebærene (garnityr) lagt merke til. Hjorten var økologisk og anskaffet i Hemsedal, der man benytter 80 døgngrader før slakting, noe som gir ekstra mørt og smakfullt kjøtt.

Vinen fulgte måltidet videre og det ble forsøkt ulike viner til ostene: en norsk chevre og en norsk rødkitt-ost. Multe-chutneyen og chevren krevde mye sødme i vinen og de fleste falt for Chardonnay´en som følge til osten, selv om Jan igjen nøt sin Pinot Noir, som han påstår hårdnakket kan drikkes til det aller meste, til og med til desserten, som var en jordbærsuppe med kremost og ingefær.

Det ble for øvrig bemerket som en bonus at ingefær-smaken var gjennomgående i nesten alle retter, både i forretten med hellefisk, i multeslushen, i multechutneyen til osten og i desserten.

Alle var enige om at det var en velkomponert meny og en lærerik øvelse i å kjenne forskjell på ulike viner.

Aftenen ble avsluttet med ferskmalt presskannebrygget Yirgacheffe kaffe fra Etiopia, en rik kaffe med smak av urter og blomster, Jans favoritt. Som følge ble servert en Curvoisier Cognac, Calvados og Grappa. Det ble ikke gjort seriøs smakstesting av disse.

Samtlige oppskrifter kan finnes ulike steder på nettet (søk på ingredienser), selv om vertskapet hadde laget sine varianter av disse.


Handlinger

Information

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: