Italiensk aften #2

22 06 2014

Når mat og vinklubben Smak samles til festaften forventes som regel at vertskapet kommer med nyskapende kreasjoner og spennende nye smaker. Men ikke denne gangen. Det er sommer og har vært varmt lenge i hovedstaden. Det frister til salater, enkle og rene smaker og totalt fravær av tunge sauser og fete puréer. Derfor gikk tankene til Italia. Et klassisk italiensk sommermåltid med 4 retter har vært servert i klubben før. Men det kan aldri gå galt. Og hvorfor ikke gjenta noe som er så godt? Så vi valgte å vri litt på menyen som ble servert for 4 år siden, uten å fravike det italienske familiemåltid (som vi forestiller oss inntatt på en høyde i Toscana med utsikt over vinmarkene). I tillegg spredte vi på med noen amus bouche da gjestene kom.

Image

Skagenrøre er ikke italiensk. Danskene og svenskene krangler om hvem som har opphavsretten. Men hvorfor ikke erstatte dillen med strimlet basilikum? Så får vi i hvert fall et hint av Italia likevel.

Image

Caprese er definitivt italiensk. Her servert som munnfuller med halve søte småtomater og mozarellakuler. Tomatene er skåret i to og dyppet i balsamicokrem.

Image

Bresaola er oksealternativet til parmaskinke. Tynne skiver av oksefilet er tørket og saltet. Mindre fet og kraftigere i smaken enn sin svinebror. Her er oksefileten rullet rundt en krem av pisket gorgonzola og créme fraiche, tilsatt sitronskall og pyntet med akasiehonning og fiken.

Image

Siste munnfull før forretten var crostini med geitost fra Håøya og – nei, ikke de klassiske bruchetta-tomatbitene, men her altså sommerens norske jordbær barinert i basilicum og litt sukker. Nydelig balanse mellom salt, syrlig og søtt.

Men så til måltidet. Og aller først til vinene. Vi hadde en lang diskusjon med vår vinleverandør om italienske hvite viner egentlig holder mål i forhold til tysk riesling og fransk chablis og puilly-fumés. Uansett. Skulle det være italiensk, så skulle det være italiensk. Og selv om altså de fineste italienske restauranter serverer franske hvite viner, og selv om sommelieren rister på hodet når hvite italienere forespørres, så ville vi ha italienske hvite viner på bordet. Og helst noen varianter av sorten.

Vi endte med 3 hvite fra 3 regioner med 3 ulike druer. En Fiano di Avellino fra vinhuset Le Masciare i innlandet innenfor Napoli, en Soave Classico fra produsenten Pieropan, og en Arneis fra selveste Bruno Giacosa. Distriktene: Campagna, Veneto og Piemonte. Druene: Fiano, Garganega og Arneis.

Meningene var mange. Noen likte soaven best med sin blomstrende fruktighet. Andre syntes den mer markante og nesten flintstenaktige smaken i vinen fra Campagna var spennende. Men alle falt for Bruno Giacosa sin Arneis. Den passet utmerket til både salaten og pastaretten som fulgte. En vin som også utmerket godt kan drikkes alene. Synd at den er relativt høyt priset. 245 på polet.

Image

Sommermåltidet startet med en frisk salat med syltet villaks og kongekrabbe, crispi, rosso, litt valnøtter, finstrimlet purreløk, agurk og sukkererter, med en enkel vinaigrette, etterfulgt av en vermicelli vongole, englehårspasta med hjerteskjell. En klassiker.

Etter 3 hvite viner måtte det rødt i glassene. Vertskapet hadde en Barbaresco Produttori fra 99 liggende. Den fikk selskap av en vesentlig yngre Chianti Classico fra Fontodi. Piemonte møtte Toscana. Nebbiolo møtte Sangiovese. To helt ulike viner. Der Barbarescoen brysket seg med tøffe tanniner, viste Chiantien en eleganse og bløt fruktighet som de fleste syntes sto best til hovedretten.

Image

For nå sto kalvekjøtt på menyen. Vitello tagiata rukkola grana. Skiver av kalvefilet på en seng av rukkola overstrødd med granaost og rosépepper og overrislet med god olivenolje. Deilig sommermat. For anledningen pyntet med ananastomat og perlepoteter sautert i balsamicosirup.

Før desserten fant en Moscato d’Asti veien til glassene. Denne musserende søtsaken er blitt en gjenganger i klubben vår. Passer alltid til fruktbaserte desserter, særlig desserter med jordbær. Og siden det nå er sesong for norske jordbær måtte (også selvsagt) desserten ha friske jordbær som en av hovedingrediensene.

Image

Vertskapet kombinerte 2-3 forskjellige ideer de fant på nettet og kom fram til denne kombinasjonen:

Crumble av digestivkjeks, brunt sukker og smør i bunnen. Et lag med mascarponekrem blandet med hvit sjokolade. Jordbærcoulis med sitronmelisse og balsamicoeddik. Marinerte jordbær i sitronmelisse, basilicum og sitronskall. På toppen ristede pistasjnøtter. Fin konsistens. Fin balanse. Muligens litt i søteste laget for noen, da bærsyren nesten er fraværende i årets norske jordbær. Søtere, sunnere søtsak finnes jo ikke!

Vi møtes igjen til høsten. God sommer!





Fantastiske retter og herlige viner

10 04 2014

Mat og vinklubben Smak møtes hver andre måned til kulinarisk festaften. Denne gangen var vertskapet allerede i vårmodus. Friske og herlige smaker ga forsmak til varme sommerdager.

IMG_3946

Kvelden startet musserende, nærmere bestemt en Prosecco fra Ca’Bertaldo i Valdobbiadene, tørr og frisk med duft og smak av eple og pære. Deretter fulgte en Champagne fra R&L Legras, en av de mindre produsentene i Champagne-distriktet, om mulig enda friskere og enda mer mineralsk. Champagne er nå en gang champagne.

Til de perlende dråpene ble det servert hjemmelagede ristede, sukrede og saltede pekannøtter, herlige chilipølser med søtpotet og croquembouche med innbakt bacon og andre herligheter. Den ene munnfullen etter den andre.

IMG_3950

Til bords fortsatte champagnenytelsen og i tillegg fikk vi stifte bekjentskap med en artig sak fra Loiredalen, en herlig og frisk hvitvin som kunne minne om Chablis, men som likevel var så langt unna som det nesten går an å komme. Vi er helt vest i Frankrike, ved Loiredalens avslutning, i apellasjonen Muscadet Sevre et Maine. Druen heter også Muscadet, men må absolutt ikke forveksles med Muscat eller Muscatel. Og siden denne druens karakteristika minner så mye om Chardonnay blir den også kalt for Melon de Bourgogne. En spennende og kompleks vin som passet fantastisk til forretten: En hummer- og jordskokk-komposisjon på en hummerbisque. Namm!

IMG_3967

Hvitvin nummer to var også en kuriositet. Hvem har vel hørt om rieslinger fra Barolo? Joda! Dom finns! Vi snakker om det velkjente vinhuset Vajra i Langhe og vi snakker (nei vi kødder ikke) vi snakker om 100 % Riesling. Vi trodde ikke det vi så. Og det gjorde ikke polbetjeningen heller, da de måtte bite i den sure vinkorken og trekke fram den italienske rieslingen fra sine innerste gjemmer. Nå må det sies at vi har smakt bedre riesling. Men morsomt var det! Og helt greit til den andre forretten: bakalao cevice på soyasmør og med rotpuré, nøtter og granateplekjerner. En velbalansert komposisjon som ble applaudert rundt bordet. (For uinvidde kan det nevnes at bakalao cevice altså betyr sitrusmarinert torskefilet.)

IMG_3976

Før hovedretten kom det rødt i glassene. Og hvilken herlighet. En Saint-Emilion Grand Cru fra Chateau Belregard-Figeac. Kraftige saker. Masse smak. Lukkede øyne. Og så kom biffen. Et stykke indrefilet av storfe, kjærlig behandlet med tilbehør av rotfrukter, søtpotetpuré, løkkompott og en rødvinsky. Bedre kan det ikke bli.

IMG_3983

I glede over å servere herlige rødviner bød vertskapet på en god burgunder etter bordeaux-vinen. Ikke alltid heldig. Med smakssansene fulle av tanniner og fylde fra Merlotdruen, kan en Pinot Noir bli i slappeste og syrligste laget. Absolutt ikke en rettferdig bedømmelse av en flott burgunder, men likevel hadde vi ønsket at den kom før smaksbomben fra Saint-Emilion.

Framme ved desserten. Nå kom det søtt i glassene. En Eiswein fra nedre del av Rhinen. Reneste godteriet og et fantastisk følge til avslutningen: En vidunderlig ostekake med pasjonsfrukt og en hjemmelaget honning-is som var til å dø for. Takk til vertskapet for nok en fantastisk Smak-aften


IMG_3990





Smak til nye høyder?

18 02 2014

Mat- og vinklubben Smak møttes for første gang i 2014 til den 23dje festaften i matens og vinens tegn, 121 ulike viner og 134 matretter etter at klubben møttes for første gang i september 2009.

Aftenen startet med herlige bobler, edle varer fra Champagne, brakt til Norge av gode venner.

IMG_1469

Til  bords dukket det opp et par amus bouche som sto fint til de sprudlende dråpene. Den ene besto av porvinsmarinert indrefilet, en potetkrem og med portvinsgelé som følge. Den andre var et ørlite ribbestykke (med sprø svor), shitakesopp, potetfondant, urteolje og tyttebærrømme. To munnfuller som satte fart på smakssansene og forberedte gjestene på den første forretten.

IMG_1471

IMG_1474

Det ble fortsatt helt hvitt i glassene. Før første forrett ble det servert en østerriksk riesling med ekstra mye sødme og friskhet. I tillegg en Sauvignon Blanc fra Pouilly Fume.

IMG_1476

Forretten var mat- og vinklubben Smaks første forsøk på å gjenskape en av Heston Blumentals retter: Scallop tartar with white chocolate. Jepp.  Første gang vi så oppskriften, tenkte vi «Selvsagt. Rå kamskjell og hvit sjokolade. Den perfekte kombinasjon.» Neida. Det innrømmes at vertskapet var en smule skeptiske til retten. Derfor måtte den prøves på forhånd. Og da var vi frelst. Vi vil ikke gjengi hele oppskriften her. Til det har vi for stor respekt for mannen bak The Big Fat Duck. Kjøp boken selv, les oppskriften og lag retten. Det tar ikke lang tid. Det er morsomt. Og det smaker godt. Vi skal likevel lette på sløret og si at finhakket rå kamskjell blandet med gode oljer og eddiker, samt en stor neve gressløk er et godt utgangspunkt. Den skummende sausen rundt tartaren er egentlig hovedpersonen i retten. 20 ingredienser skaper en unik sødmefylt smaksopplevelse som står fantastisk godt til kamskjellet. På toppen revet hvit sjokolade, spirer, stekt kamskjell og ørretrogn. Voila!

IMG_1484

En liten salat skulle egentlig vært servert først, men fikk fungere som hvilerett før hovedretten. Mens rieslingen passet supert til Blumental-retten, var Loire-vinen som skapt for asparges-salaten. Enkelt og greit. Lett å forberede på forhånd. En fin liten ostekrem som tilbehør. Et maleri med spirende aks og en gul sol.

IMG_1488

Sammenliknet med Heston-retten var hovedretten enkel. En posjert og farsert kalkunfilet. Sellerirotpuré. Grønn asparges. Glasserte babygulerøtter. Portvinssaus. Alle oppskrifter finnes på nettet.

IMG_3673

Til hovedretten kom burgunderne fram. Begge fra Cotes d’Or. Den ene litt lenger nord enn den andre. Den ene litt modnere enn den andre. Lette og friske rødviner med passe syre, fylde og sødme til å ønske maten velkommen i munnen. Herlig!

IMG_1496

Om hovedretten var enkel, så kan vi ikke si det samme om desserten. Her var vertskapet inspirert av Masterchef Australia. Det tok to relativt erfarne hobbykokker 6 timer å lage den. Ikke å anbefale hvis man har dårlig tid. På australsk heter desserten 8 texture chocolate cake. På norsk blir det noe sånt som 8 forskjellige former for sjokolade. 1) En tynn sjokoladekakebunn 2) En luftig sjokolademousse 3) En sjokoladeganache 4) En sjokolade- og karamellkjeks med nøtter 5) En tynn plate melkesjokolade 6) En sjokolade- og karamellkrem 7) Et mørkt sjokoladelokk og 8) en varm sjokoladesaus som rant gjennom alt sammen.

IMG_1499

Og det var det.





Jada, vi lever!

12 01 2014

Grunnet stort arbeidspress på bloggansvarlig har det vært så som så med skriblerier her inne. Det betyr ikke at Mat- og vinklubben Smak er død! Tvert imot. Vi har som sedvanlig både hatt mat- og vinkveld, ølsmaking og julebord siden sist. Og her er et referat fra siste Smak-aften i 2013.

IMG_1290

Det var førjulstid og forskudd på julefred i stua da klubben møttes en dag i midten av november. Herlig musserende gyllent i glassene. Deilige lefser med kremost og skinke. Den musserende var en Cremante fra Loire, et svært hyggelig bekjentskap på 100 % Chenin Blanc.

IMG_1291

Og da var stemningen satt for en førjulsfest av de helt store. Det ble gravet laks med dill og hjemmelaget flattbrød. En Riesling fra Stoneleigh på New Zealand. En frisk og fruktig Albarino fra Rias Baixas (Paco & Lola) – Anbefales!

IMG_1295

 

Men ingen ting slo den neste retten, en perfekt komponert mellomrett med varm chevre, tomatmarmelade og stekt bellotaskinke med timian. Herlig! Tomatmarmeladen bør prøves av Smaks lesere. Det er ikke vanlig at vi legger ut oppskrifter på maten vi koser oss med, da dette er mer en blogg til inspirasjon enn en oppskriftsblogg. Likevel. Her er unntaket: Bentes tomatmarmelade: Noen store og modne plommetomater flås og renses, slik at tomatkjøttet er igjen og kan deles i små terninger. Bland disse med sukker og sett dette til side i noen minutter. Kok tomatterningene til de moser seg. Rør inn 1 ts finrevet ingefær og saften fra en halv sitron. Nam!

 

 

 

IMG_1312

Rød vin kom i glassene. En Sør-Rhoner fra det kongelige Chateauneuf-du-Pape. Et varsel om at noe villt var på fære.

IMG_1313

Og dét var det! Herlig indrefilet av reinsdyr med skogsopp, hasselbakk-potet, sukkererter og nydelig kremet viltsaus.

IMG_1321

Og da var vi framme ved ostene. Nydelig med hjemmelaget kompott og nøtter.

IMG_1328

Og søtt ble det til slutt. Vertskapets egenkomponerte panacotta. Så var det jul og juleølsmaking og julebord. Referater følger!

IMG_1331





Årets lam på høstens første Smakaften

15 09 2013

Mat- og vinklubben Smak møtes 5 ganger i året til gjensidig mat- og vinglede. Bloggen er først og fremst en notatbok for våre egne kulinariske opplevelser og ble i starten brukt til referater fra klubbens treff. Etter å ha fylt notatboken med noen hundre innlegg og fått en fast tilhengerskare på et par hundre som er innom oss hver eneste dag og søker fram spennende retter og viner i vårt store bibliotek, er vi nå tilbake på referatstadiet, der bloggen kun brukes når klubben har satt hverandre stevne. Og igår var det tid for festaften i Mat- og vinklubben Smak igjen. Her er vertskapets rikholdige meny:

IMG_0933

IMG_0936

Vi startet i avslappet atmosfære i «de indre gemakker» med asiatisk amus bouche ved navn Ma Ho, som visstnok skal bety kjøtt-på-frukt, noe det absolutt var. Finhakket svinekjøtt, reker, sopp, løk og krydder  var lekkert dandert på biter av ananas og guadalupemelon. Smakfullt og friskt og en fin balanse mellom syrlig, søtt, salt og sterkt. Til de morsomme bitene fikk vi en herlig Franciacorta Rosé, en sprudlende italiener fra Barone Pizzini. Et utmerket følge som plukket opp både det syrlige og det søte i kjøtt-og-frukt-bitene.

IMG_0945

På plass ved bordene kom som sedvanlig en frisk og tørr riesling i glassene. Dette vertskapet er etter hvert blitt kjent for sin forkjærlighet for de tyske slanke hvitvinsflasker. Weinreich Bechtheimer fra Rheinessen skuffet heller ikke, men ga oss akkurat passe fruktighet og syre til å forberede ganen på det som skulle komme: En posjert tomat fylt med løk, sopp, hvitløk og bacon, og overstrødd av nydelige søte petit pois som var surret i myntegelé. En morsom og smakfull forrett som sto godt til rieslingen.

IMG_0958

Et par mellomretter sto for tur. En ibericoskinke (pata negra) fylt med sitronkrem og skalldyrsalat og overstrødd med kapers og en ceviche av breiflabb med granateple, vårløk, basilikum og olivenolje. To nye viner fant veien til glassene. En portugisisk Albarino og en Chablis Premier Cru. Portugiseren vant alles hjerter og ganer. Muros de Malgaco fra produsenten Anselmo Menes i Vinho Verde helt nordvest i Portugal. De små og grønne druene i denne vinen gir svært konsentrerte smaker, som gjør at vinen oppleves fyldig og gir en lang ettersmak. Selv stilt opp mot kongen av de hvite viner: En Chablis Premier Cru fra Albert Bichot, sto portugiseren utmerket til både cevichen og bellota-skinken.

IMG_0960

Framme ved hovedretten var forventningene store til det som ryktene tilsa skulle bli årets første store lamme-opplevelse. Og forventningene ble innfridd. Lekker lammecarré kom på bordet, fulgt av sirupglasserte gulrøtter, hjemmelaget ripsgelé, soppstuing (med kantarell, shitake og aromachampignon) og en vidunderlig kremet portvinsreduksjon av lammekraft.

IMG_0969

Nå ble det rødt i glassene. To sorter. Begge italienere. En barsk Barolo i møte med en sødmefyllt Amarone. Baroloen fra Bersano og Amaronen fra Castelforte. Begge viner skapte en fin ramme rundt lammeretten og gjestene frydet seg.

IMG_0976

Tid for det søte. En lekker og myk sjokoladeparfait gled som fløyel forbi tunge og gane. I glassene kom både søtere riesling (Schloss Johannisberg Kabinett Feinherb) og en glitrende port hjembrakt av vertskapet fra Lisboa tidligere i sommer, en Ferreira Late Bottled Vintage Porto fra 2008. Til å få tårer i øynene av.

Gjestene takker vertskapet for en flott aften, den 20nde i rekken av festaftener i Mat- og vinklubben Smaks regi.





Mat- og vinklubben Smak møtes igjen

12 06 2013

Først og fremst må vi i klubben beklage overfor alle våre faste lesere at bloggen har ligget brakk i flere måneder. Det skyldes blant annet at det har gått nesten 4 måneder siden vi møttes sist. Klubbens møte i april ble kansellert. Og mye annet virke blant klubbens medlemmer har gjort at det har blitt lite stoff her inne.

Desto hyggeligere var det når Mat- og vinklubben Smak hadde sin sommeravslutning hos Anne og Jan for et par uker siden. 5 retter + amus bouche ble servert og 8 viner smakt og fortært. En aften i klubbens rette ånd.

IMG_0772

Det hele startet med en karibisk aperitif og ditto cocktail. Drikke var Pisco Sour i husets variant. Den peruvianske romaktige spriten Pisco fikk følge av  lime og sirup, samt eggehvite og isbiter (som altså er ingrediensene i en klassisk Pisco Sour). I tillegg hadde vertskapet tilsatt en mango- og jordbærpuré utblandet med presset appelsin. Dette ga ekstra sødme og friskhet til den ellers ganske syrlige og alkoholsterke drinken. Til cocktailen ble det servert en annen karibisk spesialitet, tynne hvetekjeks dippet i pisket Philadelfia med Pepper Jelly, en slags marmelade tilsatt sterk chili. Søtt, sterkt og syrlig om hverandre og forhåpentligvis i riktig balanse.

IMG_0776

En amus bouche fant veien til bordet. En kamsjell-salat med honningmelon og en honning-basert chilisaus. Vi holdt oss til det litt frekke, som overgang fra dippen i hagen. Og nå kom vinene fram. Vertskapet hadde valgt en tørr Georg Mosbacher Riesling fra Pfalz, frisk og syrlig, en klassisk riesling av de heller tørre, en glimrende referansevin som vi kom tilbake til flere ganger gjennom måltidet.

IMG_0801

Forretten var skatevinge stekt i smør, olje, timian, sitron og hvitløk. En glatt gulrot- og blomkålpuré fulgte fisken og det hele var dekket med crumble av blomkål på et speil av beurre blanc. Og en smørbasert saus krever selvsagt sin hvite burgunder. Ikke én, men to hvite burgundere fant veien i glassene. Det ene en klassisk eikelagret Carillon Bourgogne, en glimrende Chardonnay til under 200-lappen som innfridde med alle de forventninger vi har til en ekte burgunder. Overraskelsen var en Loichet Aligoté, også fra Beaune, men altså basert på druen Aligoté, ikke Chardonnay. Og vi som trodde at alle burgundere var laget på Chardonnay!

IMG_0779

På tide med en mellomrett. Her hadde vertskapet latt seg inspirere av Stiansen som i en av sine kokebøker har oppskriften til en morsom mellomrett som også kan være med på tapas-bordet. Et stort champignon-hode fylles med tomatkompott og garneres med to scampi. Morsomt, dekorativt og ganske så velsmakende. Se oppskriften i boka Stiansen inviterer til fest. Eller improvisér!

IMG_0783

Til mellomretten dukket det opp en liten kuriositet av en hvitvin. Noen kjenner den som Tabula Rasa. Og man kan godt si at vinen var laget fra blanke ark og helt uten respekt for de store druetyper, for her dukker det opp Grenache Blanc, Grenache Gris, Macabeo og Carignan Blanc. Druene vokser i den ekstremt tørre jorda i Roussillon, på grensen til Spania. Vinen var krydret og lett å drikke, men falt litt gjennom både i forhold til burgunderne og referansevinen.

Hovedretten var langstekt kam av Pata Negra Bellota-svin, en mør og smakfull opplevelse. Som garnityr hadde vertskapet valgt det enkle, en tomatsalsa, grillede norske asparges, saltbakte nypoteter og en sky av svinekraft sprukket med grønn olje fra ramsløk. Norge og Spania i skjønn forening? Sommerlig var det i hvert fall. Og hva passer egentlig best å drikke til delikat spansk svinekjøtt og norske asparges? Hvitt, rødt eller rosa? Vi ville prøve alle tre.

IMG_0785

Som hvitt gikk vi tilbake til vår referansevin fra Pfalz, som etter iskaldt påfyll gjorde seg godt til grisen. Det gjorde rosévinen også, en Langmann fra Østerrike. Perfekt terrassevin utover sommeren. Men vinneren var nok en ung, rød burgunder, nærmere bestemt en Santenay fra Joseph Drouhin, virkelig et godt kjøp for dem som liker de unge og lette Pinot-vinene fra Frankrike.

Dessert var sitronterte i småbiter. Italiensk marengs, crumble av paibunn, friske bær og en deilig lemon curd.

God Sommer!

 





Herlige smaker hos Bente og Svein

15 03 2013

Bloggen vår har ligget i stabilt sideleie en stund. Det beklager vi overfor våre ca 300 daglige faste lesere. I bloggverdenen går det opp og ned. Selv Voe ga seg etter en stund. Vi har ikke tenkt å gi oss. For med mat og vin går det aldri opp og ned. Smakene fyller hver eneste dag, og av og til tar vi den helt ut, som hos Bente og Svein sist lørdag, da medlemmene i Mat- og vinklubben Smak igjen satte hverandre stevne.

IMG_0448

Vertskapet startet med herlige amus bouche, der gorgonzola pisket opp sammen med krem toppet små hvetekjeks med pynt av druer og valnøtter. Og som aperitif fikk vi en Mambo Mambo cocktail med bringebær, vodka, grenadine og champagne, en lekker, søt, sprudlende og frisk liten sak som fikk tankene over på sommervarme og terrassetid.

IMG_0460

Til bords ventet hvitt i glassene. Vi fikk 2 ulike hvite viner til forretten, en hummerbisque med vaniljemarinert hummer servert med hjemmelaget eggeloff med kaviarsmør til. Den ene hvite var fra Alsace, en pinot gris med myke, florale toner, og en fruktighet som passet til den kraftige suppen. Den andre hvite var en klassisk burgunder fra Meursault. Denne vinen hadde en helt annen smak enn den første, og sammenliknet med Alsace-vinen ble chardonnay-vinen litt karakterløs og en smule syrlig til suppen.

IMG_0457

Hummersuppen var intens på smak, kremet og fin. Vertskapet hadde brukt flere timer på å brune hummerskallet sammen med rotgrønnsaker, hviløk, timian og sjalottløk. Cognac var kokt inn med paprikapulver og safran, surret i smør og tilsatt skallene sammen med hvitvin og vann, som siden hadde fått god tid til å simre på kokeplaten. Avsiling, tilsetting av fløte og reduksjon ga til slutt resultatet vi alle kunne nyte. Hummerkjøttet var i tillegg marinert i vanilje og suppen var tilsatt lakserogn, petit pois og kjørvel. En innertier.

IMG_0461

Som mellomrett fikk vi en enkel og velsmakende rett av tynne vår-asparges, stekt i sesamolje og overstrødd med krydder, nøtter og parmesan. En fornøyelse av fine teksturer og kompletterende smaker. Så enkelt og godt kan det gjøres!

IMG_0464

Til mellomretten ble det servert en Sauvignon Blanc fra Pouilly Fumé. Sauvignon Blanc er nettopp karakterisert ved sine «grønne» smaker, som stikkelsbær, gress og nettopp: asparges. Dette gjorde vinen nærmest perfekt til mellomretten. Gratulerer til vertskapet for glimrende vinvalg.

Det kom både hvitt og rødt i glassene. Hovedretten var på vei. En Chardonnay fra New Zealand, gul og intens og flott mot ganen, og en enda finere burgunder-klone, en pinot fra New Zealand. Den nye verden har en tendens til å overdrive karakteristika ved sine viner. Chardonnay smaker ekstra mye gult eple, fersken og aprikos, pinot får enda mer fruktighet enn i Frankrike. Her var det fin balanse. Og begge viner sto godt til hovedretten.

IMG_0467

Og hovedretten var andebryst med vårløk, kantareller fra fjorårets egne innhøsting, ristede gresskarkjerner og puré av butternutsquash. Fine smaker og konsistenser. Perfekt følge til begge viner.

IMG_0472

Og så: Dessert. En flott komposisjon, der en mousse av melkesjokolade var omkranset av friske bringebær, klementingelé, solbærcurd, pistasjnøtter og en mørk sjokoladesorbet. Som godt følge hadde vertskapet valgt en Sauterne fra Bordeaux.

Nok et festmåltid i Mat- og vinklubben Smak var til ende. En særdeles vellykket aften. Heldigvis bare noen uker til neste gang!








Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 557 andre følgere