Best i Oslo

8 10 2014

Medlemmene i Mat- og vinklubben Smak nyter gjerne et glass og en matbit også utenom våre faste gourmet-aftener. Venner har spurt om vi kan anbefale det vi synes er «Best i Oslo» når det gjelder spisesteder. Vi tar oppfordringen og lister opp de spisestedene som vi har de beste minnene fra. Det betyr ikke at disse restaurantene rent objektivt nødvendigvis er best innen sin genre. Det betyr bare at vi likte det vi fikk, at service og stemning var bra, og at vi syntes vi fikk valuta for pengene.

Og her er listen:

Beste gastropub: Grünerløkka Bryggerhus

Beste soul food: Smelteverket

Beste formiddagskaffe og -kake: Halvorsen konditori

Beste danske «frokost» (lunsj): Fyret

Beste fisk: Mares

Beste indiske: Jewel of India

Beste franske brasserie: Brasserie Blanche

Beste burger&fries: Burger Bar

Beste grillrestaurant: St. Lars

Beste asiatiske fusion: Hanami

Beste tradisjonelle japanske: Sato

Beste tapas: Bon Lio

Beste texmex: Mucho Mas

Beste thai: Øst

Beste italienske: Pinerolo

Beste sør-amerikanske: Bolivar

Mest for pengene: Vognmand Nilsen (med Cru på en meget god 2ndre plass)

Beste toppkvalitet for pengene: Fauna

Beste totalopplevelse (utsikt, peiskos, stemning, service, mat): Grefsenkollen

 

Runner ups (to be tested):

Beste fish&chips: Fiskeriet

Beste biff: Nygård Steakhouse

Beste afternoon tea: Theatercafeen

Beste pizza: QUI (Skøyen)

Beste meze (Midt-Østen): Royal Persisk

Beste norske husmannskost: Dovrehallen

Beste biff tartar: Brasserie Hansken

Beste dim sum: Dinner

Beste salat: Salon de Thé (Nasjonalgalleriet)

Beste fiskesuppe: Havsmak

Beste egg og bacon: Mat og mer

 

Kamskjell og kveite cevice på byens beste tapasrestaurant: Bon Lio

Kamskjell og kveite cevice på byens beste tapasrestaurant: Bon Lio





Burgunderaften med mykje attåt

13 09 2014

 

IMG_2011

 

Det hele startet med champagne fra Burgund og fortsatte aftenen gjennom med hvite og røde viner fra dette fantastiske området øst i Frankrike. Så godt at Mat- og vinklubben Smak har besluttet å planlegge sin første mat- og vinreise. Nettopp til Burgund! Referat følger en gang på disse tider neste år.

Men nå til september 2014 og det 25te ordinære møtet i klubben. Møte og møte. Vi snakker ikke bedehusforsamling. Når Smakgjengen møtes er det i maten og vinens tegn. Vertskapet står helt fritt til å overraske med tema, vinvalg og kulinariske hemmeligheter. Det eneste som kreves er gode forberedelser og at man gjør sitt ytterste for å skape en flott stemning og de virkelige gode smaksopplevelsene. Og for en stemning! Og for noen smaker!

For å sammenlikne 2 musserende viner, begge produsert på samme måte, men på ulike druer og ulike steder, serverte vertskapet både en Veuve Cliequot og en italiensk Ferrari. Det er mulig at Ferrarien raste over målstreken et knapt sekund foran den franske. Nydelige små bobler var det i begge flasker. Og som tilbehør til boblene fikk vi 2 amus bouche, som var så gode at de ble borte på et blunk. Den ene nachos med limemarinert laksetartar, nærmest en laks ceviche, og pepperrotkrem, den andre sprøstekt parmaskinke med rømme og lakserogn. Morsomme smakskombinasjoner. En perfekt start på måltidet.

Til bords fikk vi mere burgunder i glasset. Nå en Louis Jadot i artig kontrast til en sauvignon blanc fra Cloudy Bay. Forretten var grillet krabbe med jordskokk, jordskokkchips og ramsløk. Meget velsmakende! Begge viner sto godt til retten. Særlig var referenten begeistret for burgunderen til den nydelige sausen, som var en reduksjon av jordskokkfløte (jordskokk i melk og fløte over natten), pisket sammen med iskaldt klaret smør og ramsløk. En sikker vinner! Og kudos til kokken for å ha reist hovedstaden rundt for å finne de største krabbeklørne.

IMG_2020

Enda en forrett sto på programmet. Steinbit med baconsurrede dadler, ertepuré, pannestekte poteter og soyasmør. Her ble gjestene bedt om å smake både hvitt og rødt, en amerikansk Chardonnay på burgund-metoden (Chateau St. Michele) og (igjen) en ekte burgunder, denne gangen en rød pinot fra Laboure Roi. Både det hvite og røde passet godt til steinbit. Bacon, dadler, litt rustikt preg og soyasaus flørtet muligens mer mot det røde enn det hvite.

IMG_2033

Enda en pinot fant veien til glassene. En franskinspirert newzealender fra Saint Clair. Og så kom kalvefileten på bordet. En flott kreasjon med stekt skorsonnerot, puré av samme grønnsak, egenplukkede traktkantareller, en stuing av samme sopp og en fantastisk reduksjon med timian, fløte og hvitvin.

IMG_2045

Og da var vi fremme ved desserten. Vi fikk favoritten, Moscato d’Asti i glasset. Denne gangen fra Castillon. Og på tallerknene kom det søte saker. Lemon marengpai, bringebærsalat og pistasjnøtter. En lang og flott mat- og vinaften fikk en verdig avslutning. Samtalen gikk kontinuerlig og livlig over bordet. Enda en Smakkveld å glede seg over. Nå gleder vi oss til den neste.

IMG_2048





Italiensk aften #2

22 06 2014

Når mat og vinklubben Smak samles til festaften forventes som regel at vertskapet kommer med nyskapende kreasjoner og spennende nye smaker. Men ikke denne gangen. Det er sommer og har vært varmt lenge i hovedstaden. Det frister til salater, enkle og rene smaker og totalt fravær av tunge sauser og fete puréer. Derfor gikk tankene til Italia. Et klassisk italiensk sommermåltid med 4 retter har vært servert i klubben før. Men det kan aldri gå galt. Og hvorfor ikke gjenta noe som er så godt? Så vi valgte å vri litt på menyen som ble servert for 4 år siden, uten å fravike det italienske familiemåltid (som vi forestiller oss inntatt på en høyde i Toscana med utsikt over vinmarkene). I tillegg spredte vi på med noen amus bouche da gjestene kom.

Image

Skagenrøre er ikke italiensk. Danskene og svenskene krangler om hvem som har opphavsretten. Men hvorfor ikke erstatte dillen med strimlet basilikum? Så får vi i hvert fall et hint av Italia likevel.

Image

Caprese er definitivt italiensk. Her servert som munnfuller med halve søte småtomater og mozarellakuler. Tomatene er skåret i to og dyppet i balsamicokrem.

Image

Bresaola er oksealternativet til parmaskinke. Tynne skiver av oksefilet er tørket og saltet. Mindre fet og kraftigere i smaken enn sin svinebror. Her er oksefileten rullet rundt en krem av pisket gorgonzola og créme fraiche, tilsatt sitronskall og pyntet med akasiehonning og fiken.

Image

Siste munnfull før forretten var crostini med geitost fra Håøya og – nei, ikke de klassiske bruchetta-tomatbitene, men her altså sommerens norske jordbær barinert i basilicum og litt sukker. Nydelig balanse mellom salt, syrlig og søtt.

Men så til måltidet. Og aller først til vinene. Vi hadde en lang diskusjon med vår vinleverandør om italienske hvite viner egentlig holder mål i forhold til tysk riesling og fransk chablis og puilly-fumés. Uansett. Skulle det være italiensk, så skulle det være italiensk. Og selv om altså de fineste italienske restauranter serverer franske hvite viner, og selv om sommelieren rister på hodet når hvite italienere forespørres, så ville vi ha italienske hvite viner på bordet. Og helst noen varianter av sorten.

Vi endte med 3 hvite fra 3 regioner med 3 ulike druer. En Fiano di Avellino fra vinhuset Le Masciare i innlandet innenfor Napoli, en Soave Classico fra produsenten Pieropan, og en Arneis fra selveste Bruno Giacosa. Distriktene: Campagna, Veneto og Piemonte. Druene: Fiano, Garganega og Arneis.

Meningene var mange. Noen likte soaven best med sin blomstrende fruktighet. Andre syntes den mer markante og nesten flintstenaktige smaken i vinen fra Campagna var spennende. Men alle falt for Bruno Giacosa sin Arneis. Den passet utmerket til både salaten og pastaretten som fulgte. En vin som også utmerket godt kan drikkes alene. Synd at den er relativt høyt priset. 245 på polet.

Image

Sommermåltidet startet med en frisk salat med syltet villaks og kongekrabbe, crispi, rosso, litt valnøtter, finstrimlet purreløk, agurk og sukkererter, med en enkel vinaigrette, etterfulgt av en vermicelli vongole, englehårspasta med hjerteskjell. En klassiker.

Etter 3 hvite viner måtte det rødt i glassene. Vertskapet hadde en Barbaresco Produttori fra 99 liggende. Den fikk selskap av en vesentlig yngre Chianti Classico fra Fontodi. Piemonte møtte Toscana. Nebbiolo møtte Sangiovese. To helt ulike viner. Der Barbarescoen brysket seg med tøffe tanniner, viste Chiantien en eleganse og bløt fruktighet som de fleste syntes sto best til hovedretten.

Image

For nå sto kalvekjøtt på menyen. Vitello tagiata rukkola grana. Skiver av kalvefilet på en seng av rukkola overstrødd med granaost og rosépepper og overrislet med god olivenolje. Deilig sommermat. For anledningen pyntet med ananastomat og perlepoteter sautert i balsamicosirup.

Før desserten fant en Moscato d’Asti veien til glassene. Denne musserende søtsaken er blitt en gjenganger i klubben vår. Passer alltid til fruktbaserte desserter, særlig desserter med jordbær. Og siden det nå er sesong for norske jordbær måtte (også selvsagt) desserten ha friske jordbær som en av hovedingrediensene.

Image

Vertskapet kombinerte 2-3 forskjellige ideer de fant på nettet og kom fram til denne kombinasjonen:

Crumble av digestivkjeks, brunt sukker og smør i bunnen. Et lag med mascarponekrem blandet med hvit sjokolade. Jordbærcoulis med sitronmelisse og balsamicoeddik. Marinerte jordbær i sitronmelisse, basilicum og sitronskall. På toppen ristede pistasjnøtter. Fin konsistens. Fin balanse. Muligens litt i søteste laget for noen, da bærsyren nesten er fraværende i årets norske jordbær. Søtere, sunnere søtsak finnes jo ikke!

Vi møtes igjen til høsten. God sommer!





Fantastiske retter og herlige viner

10 04 2014

Mat og vinklubben Smak møtes hver andre måned til kulinarisk festaften. Denne gangen var vertskapet allerede i vårmodus. Friske og herlige smaker ga forsmak til varme sommerdager.

IMG_3946

Kvelden startet musserende, nærmere bestemt en Prosecco fra Ca’Bertaldo i Valdobbiadene, tørr og frisk med duft og smak av eple og pære. Deretter fulgte en Champagne fra R&L Legras, en av de mindre produsentene i Champagne-distriktet, om mulig enda friskere og enda mer mineralsk. Champagne er nå en gang champagne.

Til de perlende dråpene ble det servert hjemmelagede ristede, sukrede og saltede pekannøtter, herlige chilipølser med søtpotet og croquembouche med innbakt bacon og andre herligheter. Den ene munnfullen etter den andre.

IMG_3950

Til bords fortsatte champagnenytelsen og i tillegg fikk vi stifte bekjentskap med en artig sak fra Loiredalen, en herlig og frisk hvitvin som kunne minne om Chablis, men som likevel var så langt unna som det nesten går an å komme. Vi er helt vest i Frankrike, ved Loiredalens avslutning, i apellasjonen Muscadet Sevre et Maine. Druen heter også Muscadet, men må absolutt ikke forveksles med Muscat eller Muscatel. Og siden denne druens karakteristika minner så mye om Chardonnay blir den også kalt for Melon de Bourgogne. En spennende og kompleks vin som passet fantastisk til forretten: En hummer- og jordskokk-komposisjon på en hummerbisque. Namm!

IMG_3967

Hvitvin nummer to var også en kuriositet. Hvem har vel hørt om rieslinger fra Barolo? Joda! Dom finns! Vi snakker om det velkjente vinhuset Vajra i Langhe og vi snakker (nei vi kødder ikke) vi snakker om 100 % Riesling. Vi trodde ikke det vi så. Og det gjorde ikke polbetjeningen heller, da de måtte bite i den sure vinkorken og trekke fram den italienske rieslingen fra sine innerste gjemmer. Nå må det sies at vi har smakt bedre riesling. Men morsomt var det! Og helt greit til den andre forretten: bakalao cevice på soyasmør og med rotpuré, nøtter og granateplekjerner. En velbalansert komposisjon som ble applaudert rundt bordet. (For uinvidde kan det nevnes at bakalao cevice altså betyr sitrusmarinert torskefilet.)

IMG_3976

Før hovedretten kom det rødt i glassene. Og hvilken herlighet. En Saint-Emilion Grand Cru fra Chateau Belregard-Figeac. Kraftige saker. Masse smak. Lukkede øyne. Og så kom biffen. Et stykke indrefilet av storfe, kjærlig behandlet med tilbehør av rotfrukter, søtpotetpuré, løkkompott og en rødvinsky. Bedre kan det ikke bli.

IMG_3983

I glede over å servere herlige rødviner bød vertskapet på en god burgunder etter bordeaux-vinen. Ikke alltid heldig. Med smakssansene fulle av tanniner og fylde fra Merlotdruen, kan en Pinot Noir bli i slappeste og syrligste laget. Absolutt ikke en rettferdig bedømmelse av en flott burgunder, men likevel hadde vi ønsket at den kom før smaksbomben fra Saint-Emilion.

Framme ved desserten. Nå kom det søtt i glassene. En Eiswein fra nedre del av Rhinen. Reneste godteriet og et fantastisk følge til avslutningen: En vidunderlig ostekake med pasjonsfrukt og en hjemmelaget honning-is som var til å dø for. Takk til vertskapet for nok en fantastisk Smak-aften


IMG_3990





Smak til nye høyder?

18 02 2014

Mat- og vinklubben Smak møttes for første gang i 2014 til den 23dje festaften i matens og vinens tegn, 121 ulike viner og 134 matretter etter at klubben møttes for første gang i september 2009.

Aftenen startet med herlige bobler, edle varer fra Champagne, brakt til Norge av gode venner.

IMG_1469

Til  bords dukket det opp et par amus bouche som sto fint til de sprudlende dråpene. Den ene besto av porvinsmarinert indrefilet, en potetkrem og med portvinsgelé som følge. Den andre var et ørlite ribbestykke (med sprø svor), shitakesopp, potetfondant, urteolje og tyttebærrømme. To munnfuller som satte fart på smakssansene og forberedte gjestene på den første forretten.

IMG_1471

IMG_1474

Det ble fortsatt helt hvitt i glassene. Før første forrett ble det servert en østerriksk riesling med ekstra mye sødme og friskhet. I tillegg en Sauvignon Blanc fra Pouilly Fume.

IMG_1476

Forretten var mat- og vinklubben Smaks første forsøk på å gjenskape en av Heston Blumentals retter: Scallop tartar with white chocolate. Jepp.  Første gang vi så oppskriften, tenkte vi «Selvsagt. Rå kamskjell og hvit sjokolade. Den perfekte kombinasjon.» Neida. Det innrømmes at vertskapet var en smule skeptiske til retten. Derfor måtte den prøves på forhånd. Og da var vi frelst. Vi vil ikke gjengi hele oppskriften her. Til det har vi for stor respekt for mannen bak The Big Fat Duck. Kjøp boken selv, les oppskriften og lag retten. Det tar ikke lang tid. Det er morsomt. Og det smaker godt. Vi skal likevel lette på sløret og si at finhakket rå kamskjell blandet med gode oljer og eddiker, samt en stor neve gressløk er et godt utgangspunkt. Den skummende sausen rundt tartaren er egentlig hovedpersonen i retten. 20 ingredienser skaper en unik sødmefylt smaksopplevelse som står fantastisk godt til kamskjellet. På toppen revet hvit sjokolade, spirer, stekt kamskjell og ørretrogn. Voila!

IMG_1484

En liten salat skulle egentlig vært servert først, men fikk fungere som hvilerett før hovedretten. Mens rieslingen passet supert til Blumental-retten, var Loire-vinen som skapt for asparges-salaten. Enkelt og greit. Lett å forberede på forhånd. En fin liten ostekrem som tilbehør. Et maleri med spirende aks og en gul sol.

IMG_1488

Sammenliknet med Heston-retten var hovedretten enkel. En posjert og farsert kalkunfilet. Sellerirotpuré. Grønn asparges. Glasserte babygulerøtter. Portvinssaus. Alle oppskrifter finnes på nettet.

IMG_3673

Til hovedretten kom burgunderne fram. Begge fra Cotes d’Or. Den ene litt lenger nord enn den andre. Den ene litt modnere enn den andre. Lette og friske rødviner med passe syre, fylde og sødme til å ønske maten velkommen i munnen. Herlig!

IMG_1496

Om hovedretten var enkel, så kan vi ikke si det samme om desserten. Her var vertskapet inspirert av Masterchef Australia. Det tok to relativt erfarne hobbykokker 6 timer å lage den. Ikke å anbefale hvis man har dårlig tid. På australsk heter desserten 8 texture chocolate cake. På norsk blir det noe sånt som 8 forskjellige former for sjokolade. 1) En tynn sjokoladekakebunn 2) En luftig sjokolademousse 3) En sjokoladeganache 4) En sjokolade- og karamellkjeks med nøtter 5) En tynn plate melkesjokolade 6) En sjokolade- og karamellkrem 7) Et mørkt sjokoladelokk og 8) en varm sjokoladesaus som rant gjennom alt sammen.

IMG_1499

Og det var det.





Jada, vi lever!

12 01 2014

Grunnet stort arbeidspress på bloggansvarlig har det vært så som så med skriblerier her inne. Det betyr ikke at Mat- og vinklubben Smak er død! Tvert imot. Vi har som sedvanlig både hatt mat- og vinkveld, ølsmaking og julebord siden sist. Og her er et referat fra siste Smak-aften i 2013.

IMG_1290

Det var førjulstid og forskudd på julefred i stua da klubben møttes en dag i midten av november. Herlig musserende gyllent i glassene. Deilige lefser med kremost og skinke. Den musserende var en Cremante fra Loire, et svært hyggelig bekjentskap på 100 % Chenin Blanc.

IMG_1291

Og da var stemningen satt for en førjulsfest av de helt store. Det ble gravet laks med dill og hjemmelaget flattbrød. En Riesling fra Stoneleigh på New Zealand. En frisk og fruktig Albarino fra Rias Baixas (Paco & Lola) – Anbefales!

IMG_1295

 

Men ingen ting slo den neste retten, en perfekt komponert mellomrett med varm chevre, tomatmarmelade og stekt bellotaskinke med timian. Herlig! Tomatmarmeladen bør prøves av Smaks lesere. Det er ikke vanlig at vi legger ut oppskrifter på maten vi koser oss med, da dette er mer en blogg til inspirasjon enn en oppskriftsblogg. Likevel. Her er unntaket: Bentes tomatmarmelade: Noen store og modne plommetomater flås og renses, slik at tomatkjøttet er igjen og kan deles i små terninger. Bland disse med sukker og sett dette til side i noen minutter. Kok tomatterningene til de moser seg. Rør inn 1 ts finrevet ingefær og saften fra en halv sitron. Nam!

 

 

 

IMG_1312

Rød vin kom i glassene. En Sør-Rhoner fra det kongelige Chateauneuf-du-Pape. Et varsel om at noe villt var på fære.

IMG_1313

Og dét var det! Herlig indrefilet av reinsdyr med skogsopp, hasselbakk-potet, sukkererter og nydelig kremet viltsaus.

IMG_1321

Og da var vi framme ved ostene. Nydelig med hjemmelaget kompott og nøtter.

IMG_1328

Og søtt ble det til slutt. Vertskapets egenkomponerte panacotta. Så var det jul og juleølsmaking og julebord. Referater følger!

IMG_1331





Årets lam på høstens første Smakaften

15 09 2013

Mat- og vinklubben Smak møtes 5 ganger i året til gjensidig mat- og vinglede. Bloggen er først og fremst en notatbok for våre egne kulinariske opplevelser og ble i starten brukt til referater fra klubbens treff. Etter å ha fylt notatboken med noen hundre innlegg og fått en fast tilhengerskare på et par hundre som er innom oss hver eneste dag og søker fram spennende retter og viner i vårt store bibliotek, er vi nå tilbake på referatstadiet, der bloggen kun brukes når klubben har satt hverandre stevne. Og igår var det tid for festaften i Mat- og vinklubben Smak igjen. Her er vertskapets rikholdige meny:

IMG_0933

IMG_0936

Vi startet i avslappet atmosfære i «de indre gemakker» med asiatisk amus bouche ved navn Ma Ho, som visstnok skal bety kjøtt-på-frukt, noe det absolutt var. Finhakket svinekjøtt, reker, sopp, løk og krydder  var lekkert dandert på biter av ananas og guadalupemelon. Smakfullt og friskt og en fin balanse mellom syrlig, søtt, salt og sterkt. Til de morsomme bitene fikk vi en herlig Franciacorta Rosé, en sprudlende italiener fra Barone Pizzini. Et utmerket følge som plukket opp både det syrlige og det søte i kjøtt-og-frukt-bitene.

IMG_0945

På plass ved bordene kom som sedvanlig en frisk og tørr riesling i glassene. Dette vertskapet er etter hvert blitt kjent for sin forkjærlighet for de tyske slanke hvitvinsflasker. Weinreich Bechtheimer fra Rheinessen skuffet heller ikke, men ga oss akkurat passe fruktighet og syre til å forberede ganen på det som skulle komme: En posjert tomat fylt med løk, sopp, hvitløk og bacon, og overstrødd av nydelige søte petit pois som var surret i myntegelé. En morsom og smakfull forrett som sto godt til rieslingen.

IMG_0958

Et par mellomretter sto for tur. En ibericoskinke (pata negra) fylt med sitronkrem og skalldyrsalat og overstrødd med kapers og en ceviche av breiflabb med granateple, vårløk, basilikum og olivenolje. To nye viner fant veien til glassene. En portugisisk Albarino og en Chablis Premier Cru. Portugiseren vant alles hjerter og ganer. Muros de Malgaco fra produsenten Anselmo Menes i Vinho Verde helt nordvest i Portugal. De små og grønne druene i denne vinen gir svært konsentrerte smaker, som gjør at vinen oppleves fyldig og gir en lang ettersmak. Selv stilt opp mot kongen av de hvite viner: En Chablis Premier Cru fra Albert Bichot, sto portugiseren utmerket til både cevichen og bellota-skinken.

IMG_0960

Framme ved hovedretten var forventningene store til det som ryktene tilsa skulle bli årets første store lamme-opplevelse. Og forventningene ble innfridd. Lekker lammecarré kom på bordet, fulgt av sirupglasserte gulrøtter, hjemmelaget ripsgelé, soppstuing (med kantarell, shitake og aromachampignon) og en vidunderlig kremet portvinsreduksjon av lammekraft.

IMG_0969

Nå ble det rødt i glassene. To sorter. Begge italienere. En barsk Barolo i møte med en sødmefyllt Amarone. Baroloen fra Bersano og Amaronen fra Castelforte. Begge viner skapte en fin ramme rundt lammeretten og gjestene frydet seg.

IMG_0976

Tid for det søte. En lekker og myk sjokoladeparfait gled som fløyel forbi tunge og gane. I glassene kom både søtere riesling (Schloss Johannisberg Kabinett Feinherb) og en glitrende port hjembrakt av vertskapet fra Lisboa tidligere i sommer, en Ferreira Late Bottled Vintage Porto fra 2008. Til å få tårer i øynene av.

Gjestene takker vertskapet for en flott aften, den 20nde i rekken av festaftener i Mat- og vinklubben Smaks regi.








Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 560 andre følgere